Synspunkt

Når arbeidsgiver har besluttet at hjemmet skal kunne brukes som arbeidsplass, og det er inngått avtale om dette med arbeidstaker, blir det rart i 2023 å vektlegge om det var nødvendig å være der i arbeidstiden, skriver Karoline Amundsen Dystebakken. Foto: Vadym Pastukh | iStock Photos

Synspunkt | Karoline Amundsen Dystebakken: Hjemmekontor er aldri nødvendig

Det er blitt skrevet litt i rykk og napp om utfordringer rundt yrkesskadedekning på hjemmekontor. Mange gode innlegg, men likevel slår det meg hvor lite oppmerksomhet det har fått. Fra arbeidsgivere, skriver Karoline Amundsen Dystebakken.

Publisert Sist oppdatert

­­Karoline Amundsen Dystebakken er HR- og ledelsesrådgiver i Simployer.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT:Arbeidstakersiden krever på sin side lovendring på området. Men er det nødvendig?

Vilkårene for at man skal være yrkesskadedekket er at hendelsen har skjedd på arbeid, i arbeidstiden og i arbeid. Vilkårene er de samme både for yrkesskadedekning etter folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven. For arbeidsplassen «hjemmekontor» har lagmannsretten slått fast et tilleggsvilkår om at det må ha vært nødvendig å være der, for at det skal anses som et arbeidssted.

Ikke tilstrekkelig med hjemmekontor av praktiske grunner

Når arbeidstaker utfører arbeid, for arbeidsgiver, i arbeidstiden, på arbeidsplassen stiller vi da aldri spørsmål ellers om det er nødvendig å være på arbeidsplassen?

Når arbeidsgiver har besluttet at hjemmet skal kunne brukes som arbeidsplass, og det er inngått avtale om dette med den som ønsker å bruke denne arbeidsplassen, blir det rart i 2023 å vektlegge om det var nødvendig å være der i arbeidstiden. Arbeidstakeren er jo forpliktet til å utføre arbeid i henhold til sin arbeidsavtale på avtalt arbeidssted.

De fleste arbeidstakere har hjemmekontor av praktiske grunner, ikke fordi det er nødvendig. Totalt gjelder det minst 1 million arbeidstakere.

Det er arbeidsgiver som beslutter hvor arbeidsplassen er. Også når det gjelder hjemmekontor. Hvor arbeidet skal utføres ligger til arbeidsgivers styringsrett og skal fremkomme av arbeidsavtalen.

Lagmannsretten legger vekt på at det er frivillig å jobbe hjemmefra. Men å møte opp på arbeidsplassen sin for å utføre arbeid er et valg vi alltid har vi som har inngått en arbeidsavtale med et avtalt arbeidssted. Enten dette er hjemmet eller en kontorplass.

Er arbeidsgiver forpliktet til å betale noe som ikke gir dekning?

Yrkesskadedekning er noe som arbeidsgivere er forpliktet til å ha for sine arbeidstakere. Slik status er per nå så betaler arbeidsgivere for en dekning som ikke gir en reell dekning for over 1 million arbeidstakerne dersom uhellet skulle være ute.

«De fleste arbeidstakere har hjemmekontor av praktiske grunner, ikke fordi det er nødvendig. Totalt gjelder det minst 1 million arbeidstakere.»

Kravet om nødvendighet følger ikke av regelverket, men er blitt innfortolket som et vilkår i trygderetten. Lagmannsretten la stor vekt på dette. Høyesterett tok ikke inn ankesaken og sier med det at saken er klar.

Men hvor mange saker har vært oppe siden hjemmet ble en fast arbeidsplass etter 2020? Bør ikke retten ta innover seg samfunnsutviklingen? Om hjemmet faktisk er en fast arbeidsplass, slik at hjemmekontorforskriften også kommer til anvendelse?

Har man inngått avtale om hjemmekontor, så er hjemmet også et arbeidssted.

Trenger ingen ny regel

Nok en sak ble i forrige uke behandlet i retten, og det blir spennende å se om vi nå får en vurdering og en dom i tråd med utviklingen som har vært. For vi trenger egentlig ikke en ny regel, men at reglene vi har brukes og fortolkes riktig.

Ja, det er alltid en konkret vurdering. Ingen kan garantere at enhver situasjon skal gi dekning, men hva som er arbeidsstedet, bør ikke være det som skaper usikkerhet når arbeidssted faktisk er avtalt mellom partene i arbeidsforholdet.

Powered by Labrador CMS