Synspunkt | Tor Wallin Andreassen: Hjemmekontoret – tre år etter pandemien

Tor Wallin Andreassen er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

­Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Da arbeidsgivere måtte gå over til fjernarbeid i forbindelse med koronapandemien 2020, ønsket forskere å undersøke effektene av fjernarbeid på arbeidsgivere, ansatte, og økonomien generelt. Nå, tre år etter, begynner et bilde å tegne seg. Vi kan oppsummere hva vi vet i fire punkter:

• Mange kontorlokaler står tomme, og verdien av dem synker, noe som utfordrer forretningsmodellen til mange eiendomsselskaper.
• Mange arbeidstakere sliter med å opprettholde en god balanse mellom arbeid og fritid – og føler seg ofte isolerte, stressede eller utbrente.
• Arbeidsgivere har ulike strategier for å få arbeidstakere tilbake på kontoret – fra strenge krav til fleksible ordninger.
• Fjernarbeid har også noen fordeler – som økt produktivitet, lavere kostnader og bedre tilgang til talent.

Mange kontorlokaler står tomme, og det utfordrer forretningsmodellen til mange eiendomsselskaper. Det betyr at de må finne nye måter å tiltrekke seg leietakere på, eller selge eiendommene sine. Men hva med arbeidstakere og arbeidsgivere? Svaret er ikke entydig.

Både-og-erfaringer

Noen arbeidstakere trives med fjernarbeid, mens andre sliter med det.

En studie fra Harvard Business Review fant at selv ansatte som hadde sterke grenser mellom arbeid og fritid før pandemien, opplevde at de ble uklare under overgangen til fjernarbeid. Mange arbeidstakere føler seg også isolerte, stressede eller utbrente av å jobbe hjemmefra.

Samtidig viser andre studier at noen arbeidstakere har opplevd økt produktivitet, lavere kostnader og bedre livskvalitet ved å jobbe hjemmefra.

Ulike strategier

Når det gjelder arbeidsgiverne, har de også ulike strategier for å håndtere fjernarbeid. Ifølge magasinet Forbes ønsker noen arbeidsgivere å få arbeidstakerne tilbake på kontoret så ofte og så lenge som mulig, og innfører strenge krav eller insentiver for det. Her har det i mange sammenhenger oppstått interessekonflikter.

Andre arbeidsgivere er mer fleksible, og lar arbeidstakerne velge hvor og når de vil jobbe. Noen arbeidsgivere ser også fordeler med fjernarbeid – som bedre tilgang til talenter, lavere overheadkostnader og høyere tilfredshet.

Interessekonflikt

Et annet poeng, som ofte fremheves av ledere, er utfordringer med å lede mennesker som ikke er på kontret – og hva dette betyr for organisasjonskultur, kreativitet, og innovasjon.

Mens organisasjonskultur er limet i organisasjonen, er innovasjoner det som skal sikre virksomhetens fremtid. Dette er gode grunner til å ville ha ansatte tilbake på kontoret. Så langt står vi overfor en interessekonflikt mellom arbeidsgivere og arbeidstakere som ikke har funnet sin endelige løsning.

Muligheter og utfordringer

Hvordan påvirker alt dette de ulike gruppene i samfunnet? Det er et godt spørsmål, som det ikke finnes noe enkelt svar på.

Men én ting vi kan si, er at fjernarbeid har skapt nye muligheter og utfordringer – spesielt for kvinner. På den ene siden, kan fjernarbeid gi kvinner mer fleksibilitet og autonomi, noe som kan fremme deres karriereutvikling og lønnsforhandlinger.

På den andre kan fjernarbeid også øke byrden av ubetalt omsorgsarbeid og husholdningsoppgaver, noe som kan hemme kvinners profesjonelle vekst.

Hensyn til kjønnsforskjeller

I de videre diskusjonene om fremtidens kontorarbeidsplass, er det viktig at arbeidsgivere, fagforeninger og politikere tar hensyn til kjønnsforskjeller og ulike arbeidsgruppers behov – barnefamilier og godt voksne arbeidstakere – når de utformer og iverksetter fjernarbeidsordninger.

Paradokset er at mens teknologi og endrede vaner har gjort at kontoret ikke har den samme betydningen i dag som før pandemien, er betydningen av ledelse organisasjonskultur, og innovasjon like aktuelt – om ikke mer.