Synspunkt | Nina Riibe: Går offentlig sektor glipp av de beste?

­Nina Riibe er leder av arbeidstakerorganisasjonen Econa, fagforbundet for siviløkonomer.­

­Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Ett eksempel er Thor Gjermund Eriksen, som gikk fra sjefsstolen i NRK, via Norsk Tipping og nå BaneNor. Dette er ingen kritikk av verken Eriksen eller dagens toppledere i offentlige etater, men en kritikk av selve rekrutteringsprosessen.

Er den tilrettelagt godt nok for å få de beste til å lede vår felles kapital?

I tidligere innlegg i Dagens Perspektiv har jeg skrevet om at offentlig sektor og kommune-Norge står på gangen når de beste studentene kapres av private virksomheter. Jeg har også tidligere kritisert det strenge kravet og vektleggingen på offentlig erfaring for i det hele tatt å bli vurdert til en topplederstilling i offentlig sektor.

Et tredje, og viktig aspekt, er søkeprosessen, som jeg vil påstå er ett av de største hindrene for reell konkurranse om de beste hodene.

Skremselsliste

Begrunnelsene for å offentliggjøre søkernes navn til stillinger i offentlig sektor er åpenhet og å unngå nepotisme. Jeg tviler på om disse lenger holder mål.

Da NRK skulle ansette ny kringkastingssjef i 2022, var det svært få relevante søkere. I alle fall ut fra navnene som ble offentliggjort. Da stillingen som konsernsjef i Statnett skulle besettes, var 17 av 25 søkere unntatt offentlig søkerliste. Dette er hemmelighold og langt fra åpenhet.

Hvor mange kandidater hodejegere hadde på sin liste til sonderende samtaler eller intervjuer, er uvisst. Rekrutteringsbyråer har ingen plikt til å oppgi kandidater de snakker med. Det er med andre ord fullt mulig å omgå offentligheten.

Jeg frykter at risikoen for å havne på en offentlig skremselsliste har skylden for at det er få søkere til offentlige topplederstillinger. Denne listen bør avvikles og erstattes med et nytt og mer egnet kontrollregime. Man kan eksempelvis heller fokusere på kompetansen til søkerne, uten å offentliggjøre navn.

Tør ikke søke

Jeg kan si dette, for undersøkelser fra Econa viser at 86 prosent av medlemmene, som er toppledere i privat sektor, sier at en slik offentliggjøring gjør en stilling mindre attraktiv.

På den offentlige søkerlisten til jobben som NRK-sjef kunne vi med andre ord erstattet 18 ikke relevante søkere med 18 relevante hvis den offentlige søkerlisten hindret identifisering av søkerne.

Vår undersøkelse viser at offentlige søkerliste er en svært effektiv sperre for at våre medlemmer skal søke på jobber i offentlig sektor. 53 prosent svarer at jobben blir mindre aktuell, og 17 prosent blir usikre av en offentlig søkerliste.

Størst er utslaget for toppledere i privat sektor. Her er det bare 14 prosent som sier at en offentlig søkerliste ikke ville påvirket deres valg i negativ retning.

Offentlige søkerlister skremmer med andre ord bort godt kvalifiserte søkere. Eller sett fra andre siden: Offentlige søkerlister er med på å frarøve det offentlige godt kvalifiserte søkere.

Vi som bruker de offentlige tjenestene sitter igjen med en oppfatning av en svak konkurranse om toppjobben i virksomheter som omsetter for milliarder av skattekroner.

Ordning for skraphaugen

Dagens ordning ble til i en tid da informasjonsdeling så helt annerledes ut. Nå er offentlige søkerlister konkurransefiendtlig, de frarøver offentlig sektor dyktige medarbeidere og sikrer hemmelighold. Praksisen hører til på skraphaugen.

Økt konkurranse om viktige jobber for fellesskapet er hovedgrunnen til at vi vil endre loven, men ikke den eneste. Her er fem andre grunner.

Fem grunner til at offentlige søkerlister bør avvikles

1. Mer åpenhet

Rekrutteringsbyråer har overtatt mange av ansettelsesprosessene i privat og offentlig arbeidsliv. Byråene brukes med faglig begrunnelse, men også for å omgå et system med offentlige søkerlister. Vi er ikke prinsipiell motstander av bruk av byråer, men mener arbeidsmetodikken bør frem i lyset.

2. Jobbsøking er i all hovedsak en privat sak - ikke en sak i lokalavisen

Spesielt i lokalavisene har det blitt vanlig praksis å publisere alle søkerlister til stillinger innenfor en geografisk avgrensning, også til medarbeiderstillinger på et lavere nivå. Her er det vanskelig å se det offentliges gevinst ved innsyn. Den personlige kostnaden ved at hele bygda plutselig vet at du skal flytte «hjem», eller at en arbeidsgiver med enkel medieovervåkning plutselig oppdager at du er på vei bort, er derimot enkel å få øye på.

3. Hensynet til eksisterende arbeidsgiver

Mange arbeidsgivere lever av tillit fra kundene. Når medarbeideres navn dukker opp på søkerlister til andre arbeidsgivere, svekkes denne tilliten.

4. Bedre ansettelser

Flytt fokus fra hvem, til hvorfor. Når søkerlistene er åpne, blir fokuset gjerne på navn fremfor kompetanse. Relevant kompetanse bør være grunnen til at du får jobben. Skal man publisere søkerlister bør disse fokusere på forhold som er relevante for stillingen, men ellers anonymisere søkeren.

5. Hensynet til den som ansettes

Når en stor andel kompetente søkere avstår fra å søke, kan det resultere i at det nødvendigvis ikke er den best egnede som får jobben. En reell konkurranse og god kvalitetskontroll gir tillit til at den best egnede fikk jobben.

Offentlig søkerliste bør avvikles for å sikre god konkurranse og gi flere anledning til å delta i konkurransen om spennende jobber i det offentlige. Det vil gi en mer mangfoldig og bedre offentlig sektor.