Synspunkt | Rudi Myrvang: Elefanten i rommet

­Rudi Myrvang er psykologspesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: I lørdagsutgaven av Dagens Næringsliv leser vi om hvordan Generalmajor Elisabeth Michelsen nå går til krig mot seksuell trakassering i Forsvaret. Og om at forsvarsledelsen, og alle andre som følger med, i årevis har visst at soldater og ansatte i Forsvaret blir mobbet og trakassert.

Problemet kobles til at Forsvaret er en organisasjon som i lang tid har vært svært mannsdominert, der maskulinitet fortsatt kobles til mannen, og der kulturen beskrives som «litt kvinnefiendtlig».

Der Forsvarets verdier er respekt, ansvar og mot, viser de mange varslene og håndteringen av dem at verdiene i liten grad etterleves. Noe som resulterer i at kvinnelige soldater må leve med vedvarende seksuelle tilnærminger og press. Som stadige spørsmål om å gi fra seg bilder av kroppen sin, og direkte henvendelser av typen «kan du åpne buksesmekken, så jeg kan få kjenne litt på musa».

«Musa» i rommet

Samtidig som jeg gir honnør (sic) til Forsvaret, som nå endelig ser ut til å ta tak i et problem som rammer de nærmere 7.000 kvinnene som har sin hverdag i Forsvaret, fordelt på årsverk og førstegangstjeneste, stusser jeg som organisasjonspsykolog over én ting:

Elefanten, eller skal vi kanskje si «musa», i rommet? Er egentlig den pågående krigen mot seksuell trakassering godt nok forankret på aller høyeste nivå?

I februar 2018 var en «guttegjeng», bestående av profilerte politikere, på hyttetur. Et følge som også omfattet Bjørn Arild Gram, nå forsvarsminister og øverste ansvarlige for Forsvaret.

I nattens mulm og mørke ble den famøse meldingen «Vi har lyst på fitta di» sendt til Liv Signe Navarsete. Som opplevde dette som seksuell trakassering, og som også var skuffet over manglende reaksjoner mot de involverte.

For til tross for press fra alle kanter, lyktes de med å slippe unna, ved hver og én hardnakket å hevde sin uskyld. I tillegg til sin manglende viten om hvem som var synderen.

På sine hjemmesider beskriver Forsvaret kultur som noe som «omgir oss og handler om ulike måter å leve og omgås på». Videre at «organisasjonskulturen er det som styrer handlingene våre når vi tror at vi ikke blir sett».

Respekt, ansvar og mot

Omertà-strategien har så langt fungert godt for forsvarsministeren og de øvrige i turfølget. Samtidig som den med all mulig tydelighet bryter med de før nevnte verdiene – respekt, ansvar og mot.

Skal det pågående arbeidet med å endre kulturen i forsvaret lykkes, må også forsvarsministeren, som øverste myndighet, vise at han etterlever de tre sentrale verdiene. Og at han selv ikke er en del av problemet. Som innebærer å sørge for at den eller de som sendte meldingen til Navarsete, endelig tar ansvar.

• LES OGSÅ: Synspunkt | Gro Mykkeltvedt: Ukulturen i Forsvaret – det finnes utallige grunner til at folk trakasserer