Synspunkt | Trond Løkling: Vi trenger å klargjøre hva psykososialt arbeidsmiljø er

­Trond Løkling er organisasjonspsykolog og jobber hos PwC.

­Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: For å skape et sunt og bærekraftig arbeidsmiljø trenger ledere og ansatte først og fremst å løse arbeidsoppgavene. De sosiale relasjonene på jobb påvirker om arbeidet oppleves lett eller vanskelig

I en nylig debatt om arbeidsmiljø i Dagens Næringsliv fremhever forskere og jurister ulike syn på hva som er viktig og riktig fokus for best mulig arbeidsmiljø.

Nemlig arbeidsplassens psykososiale arbeidsmiljø, som Sintef-forskerne Sylvi Thun og Marte Pettersen Buvik i en nylig rapport sier oppleves diffust og mangefasettert av ansatte og ledere i norsk arbeidsliv.

Dagens Perspektiv har omtalt Thun og Buviks innlegg om rapporten i DN/Gemini her.

Ulike syn på hva arbeidsmiljø faktisk er

Jurist Ragnhild Bø Raugland i Juristforbundet mener arbeidsmiljø er noe annet enn selve arbeidet, og foreslår et regnskap over arbeidsmiljø bidraget til ansatte og ledere, som for eksempel antall oppmøter i lunsjen.

Stami forskerne Margrethe Schøning og Sture Rolfheim-Bye mener at arbeidsmiljøet ikke er den sosiale sfæren, men at det handler om selve arbeidet og hvordan det er organisert og utformet.

Dette støttes av Sintef-forskerne, og ligner også Arbeidstilsynets forståelse av arbeidsmiljø, nemlig at arbeidsmiljø handler om arbeidet, og hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet.

Praktikernes behov

Som praktikere i feltet bistår vi ulike virksomheter med å løse blant annet psykososiale problemstillinger. Vi trenger ofte å klargjøre hva psykososialt arbeidsmiljø er.

Vi mener en anvendbar forklaring av begrepet er den sosiale (mellommenneskelige) samhandlingen som påvirker enkelt menneskets psykologi. For eksempel relasjonell trygghet, trivsel, ubehag, stress etc. Kall det gjerne kulturen i arbeidsmiljøet.

Arbeidsmiljøet er både en forløper til samhandlingen og et biproduktet av den.

Produserer samhandling destruktive konflikter, baksnakking, mobbing eller sykefravær omtales det sosiale som en ukultur. Dersom kulturen produserer konstruktive konflikter, sosial tilhørighet, takhøyde, bedre beslutninger og innovasjonskraft kan man omtale den som engasjerende og prestasjonsfremmende.

Noe annet enn det organisatoriske miljøet

Innholdsmessig mener vi det er oppklarende å skille psykososialt arbeidsmiljø fra det organisatoriske arbeidsmiljøet, som blant annet omhandler (hierarkiske) strukturer, prosedyrer (eksempelvis møtehyppighet, grad av medvirkning og autonomi), arbeidstider eller rollebeskrivelser.

Selvfølgelig påvirker disse strukturelle forhold det sosiale samspillet og følelsene som skapes i medarbeiderne, men det er viktig å skille disse to delene for å kunne jobbe presist med situasjonsforståelse og målrettet videre med tiltak og løsningsarbeid i arbeidsmiljøet.

Vi mener også det psykososiale arbeidsmiljøet kan skille seg fra selve arbeidsoppgaven, for eksempel å kjøre taxi eller skrive en tekst, , når arbeidsoppgaven ikke innebærer samarbeid. Selve arbeidet kan slikt sett både være tid brukt med en isolert oppgave.

Men når oppgaveutførelsen foregår i relasjon til andre medarbeidere eller kunder, da snakker vi om et psykososialt forhold.

Graden av samarbeid avgjør

Graden av samarbeid som kreves i oppgaveløsningen vil dermed avgjøre om det er det psykososiale arbeidsmiljøet som er aktivert, eller om det er det organisatoriske arbeidsmiljøet som er dominerende, for eksempel definerte kjøreruter eller pålagte tidsfrister.

Begge miljøer berører psykologien, men forløperen er forskjellig. Vi burde kalle det ene for sosialt miljø og det andre for organisatorisk miljø. Begge treffer det indre liv, det psykologiske miljøet.

De uformelle og formelle sidene av det sosiale miljøet er begge vesentlige for effektiv løsning av arbeidsoppgaver.

En hyggelig kaffeprat kan gjøre at man i gjennomføringen av et formelt møte med toppledere, våger å si egen mening om en viktig og betent sak. Småpraten kan fungere som et sosialt lim, som skaper trygghet når man løser kompliserte problemstillinger.

Det illustrerer hvordan formelle og uformelle sider alltid henger sammen med oppgaveløsning. Samlet produserer disse sidene utfallet som mange mener er essensen av arbeidsmiljøet, følelse av trivsel og arbeidsglede.

Vi håper klargjøring av begrepene gir bedre forståelse for ledere og ansatte, og gjør det lettere å sette ord på hva det sosiale arbeidsmiljøet er og hvordan det påvirker oss. Og ikke minst bidrar til effektivt tiltaksarbeid, både for organisasjonen, ledere og ansatte.