Synspunkt | Erlend Vestre: Motstand kan øke sannsynligheten for vellykkede endringsprosjekter

­Erlend Vestre er sjefskonsulent i Devoteam Norway.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Motstand i endringsprosjekter oppfattes ofte som en hindring eller en utfordring, men motstanden kan også forstås som en viktig kraft for positiv utvikling.

Menneskers motstand mot endring har flere kilder. Det kan skyldes naturlig motstand mot det ukjente, behov for å opprettholde komfortsonen eller bekymringer for hva endringene vil bety personlig og profesjonelt.

Men her ligger også verdifulle muligheter.

Når mennesker motsetter seg endringer, gjør man lurt i å undersøke grundigere og prøve å forstå deres bekymringer, spørsmål og tvil. Det kan skape flere positive effekter, både for løsning og gjennomføringen av endringen. Her er noen eksempler på det.

Bedre forståelse for hvorfor endring er nødvendig. Det er en tommelfingerregel at hvis man skal man lykkes med endringer, må de som blir berørt av endringen forstå hvorfor endringen er nødvendig.

Forståelse bidrar til å bygge tillit, og tillit er grunnmuren for alt endringsarbeid. Endringsmotstand kan avsløre manglende forståelse for hvorfor endringen er nødvendig. Å adressere disse bekymringene kan hjelpe ansatte med å forstå behovet for endringen bedre.

Forståelse for svakheter i foreslått endring. Komplekse utfordringer fører ofte til komplekse endringer. Dette kan igjen føre til at løsningen blir vanskelig å forstå og krevende å realisere.

Motstanden mot endring kan peke på svakheter i endringsforslaget som ikke er blitt vurdert tilstrekkelig. Det kan skyldes mangelfull involvering i analyse av årsaker og hvilke løsninger som kan være aktuelle. Det er hull i forståelsen av både årsak og løsning.

Involveringen kan også være fragmentert, med den konsekvens at det ikke dannes en kollektiv forståelse for årsaker og hva som kan være en egnet løsning.

Resultatet blir at ulike deler av organisasjonen sitter med ulik forståelse. Endringsmotstanden gir dermed en mulighet til å identifisere disse manglene, forbedre forståelsen av utfordringen og å forbedre eller justere forslaget til løsning slik at den blir mer effektiv eller mer akseptabel.

Økt innovasjon og kreativitet. Endringsmotstand er ofte et resultat av ulike synspunkter og perspektiver.

Når ulike grupper eller enkeltpersoner er imot endringen, kan det bidra til at man må samle inn og vurdere et bredere spekter av synspunkter og idéer.

I tillegg blir folk ofte mer oppmerksomme på detaljer og mulige konsekvenser. Dette kan føre til grundigere analyse og refleksjon rundt problemet, en mer kreativ tilnærming til problemet og dermed flere mulige løsninger til problemet.

En best mulig forståelse av hva som er utfordringen og hvilken løsning som er best egnet, er viktig. Det er også viktig å håndtere endringsmotstanden på en konstruktiv måte for å sikre en best mulig gjennomføring av endringen. En godt gjennomført endringsprosess bidrar til å legitimere endringen, øke tilliten gjennom god kommunikasjonen og å redusere risiko for at innføringsplanen har svakheter eller mangler.

Legitimering av endring og styrket engasjement. Håndtering av motstand og bekymringer kan styrke legitimiteten til endringen. Når folk ser at deres bekymringer blir hørt og tatt på alvor, og at endringene er basert på grundige analyser og reelle behov, kan det øke tilliten til endringsprosessen.

Å inkludere de som er imot endringer i diskusjonen og prosessen kan også føre til større engasjement og aksept når endringene blir implementert, fordi de føler seg inkludert og hørt.

Bedre kommunikasjon. Motstand kan også skyldes dårlig kommunikasjon. Forbedret kommunikasjonen om årsaken til endringen, hvilke fordeler den bringer, hvordan den vil påvirke individene og organisasjonen som helhet, og hvilke tiltak som skal hjelpe de ansatte til å håndtere endringen, vil bidra til økt tillit til gjennomføring av endringen.

Forbedret implementering. Ved å imøtekomme motstand og bruke den konstruktivt, kan man identifisere potensielle utfordringer, svakheter eller mangler i gjennomføringsplanen og deretter tilpasse den for å gjøre den mer effektiv, både før og underveis i innføringen. Dette reduserer risikoen for problemer når endringene faktisk innføres.

Selv om endringsmotstand kan forstås som hindringer som skal bekjempes og unngås, kan den egentlig være en uvurderlig mulighet for å forbedre endringsprosessen og styrke organisasjonen på lang sikt.

Å se på endringsmotstand som en positiv kraft, og håndtere den på en empatisk og konstruktiv måte, kan være nøkkelen til å fremme bærekraftige og vellykkede endringer.

• LES OGSÅ:Synspunkt | Erlend Vestre: Hvordan unngå at dyre råd ender opp i en skuff