Synspunkt | ­Gudrun Haabeth Grindaker: Bestemmelsene om varsling må endres

­Gudrun Haabeth Grindaker er daglig leder av Norsk Kommunedirektørforum. Portrettbildet av henne på forsiden er tatt av Magnus Knutsen Bjørke.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Samfunnet står overfor svært store utfordringer, og det er behov for omstilling i offentlig sektor. Tillit og samhandling er avgjørende for å lykkes, og da må topplederen ha rettssikkerhet i utøvelsen av sin rolle.

«Lovgivere er opptatt av å sikre varslere, men rettssikkerhet må sikres også for den som det varsles om», skriver advokat Anne Helsingeng, partner i Bull og co, i Dagens Næringsliv 29. februar.

Helsingeng peker blant annet på kravet til rettssikkerhet og forsvarlig arbeidsmiljø – også for den det varsles om. Hun viser til at det er tillatt å varsle anonymt, og at den som får et varsel mot seg, kan nektes å bli kjent med innholdet i varselet. Det gjør det umulig å forsvare seg.

Varsling brukes til å varsle om kritikkverdige eller ulovlige forhold, og skal blant annet sikre forsvarlighet, rettssikkerhet og likebehandling. Saker om økonomiske misligheter og etiske feilvurderinger kan oppdages gjennom varsling, og kanskje er det for få varsler på slike saker.

• LES OGSÅ: Magne Lerø: Ansatte som avsetter kommunedirektører

Hvordan et varsel behandles, har stor betydning, og selv om slike saker er krevende, må de håndteres på en slik måte at de styrker tilliten til kommunen, ikke river den ned.

Norsk Kommunedirektørforum er opptatt av at både den som varsler og den det varsles om, skal ivaretas. Varsel mot kommunens øverste leder krever god behandling også for å unngå økt konfliktnivå og mistillit.

Bekymret over utviklingen

Norsk Kommunedirektørforum er bekymret for et økende antall varsler mot kommunedirektører og hvordan varslingsinstituttet brukes.

Det ser ut til at en del varsler handler om uenighet og misnøye med beslutninger og endringsprosesser. Enkelte saker preges av omkamp og motstand mot omorganisering eller gjennomføring av politiske vedtak. Dette er et demokratisk problem.

Misbruk av varsling kan føre til at færre ønsker å påta seg topplederjobber og stort ansvar i offentlig sektor.

Når det varsles på kommunedirektøren, mister viktige saker fremdrift, konfliktene preger arbeidsmiljøet og skaper polarisering, og går utover kommunens omdømme. Disse sakene har også store menneskelige og økonomiske kostnader.

Magne Lerø skriver i sin lederartikkel 29. februar at «Det mest virkningsfulle ansatte kan foreta seg som vil bli kvitt sjefen, er å varsle om helseskadelige, uholdbare arbeidsforhold, fryktkultur og kritikkverdig lederstil».

Lerø skriver videre at «en statsråd eller et departement nøyer seg med å si at de skal vurdere varselet grundig først. Resultatet er at lederen i en offentlig etat kan bli stående alene i månedsvis uten en klar tillitserklæring, mens det koker i organisasjonens hen har ansvar for. Helt umulig blir det dersom mediene dekker konflikten».

• Les hele lederartikkelen:Varsling som skarpladd våpen

Slik er det også i kommunene: Kommunedirektøren kan stå alene uten en tydelig tillitserklæring over lang tid. Det er belastende å stå i jobb mens det er uro i organisasjonen – og nødvendige tiltak og omstilling står «på vent».

Å få et varsel på seg – uten informasjon om innholdet, uten mulighet til å undersøke og forklare – setter deg på sidelinjen, og derfra er det umulig å gjøre en god jobb som leder.

Slike saker blir ofte eksponert i media, og gjerne med anonyme varslere. Det er svært begrenset hva den omvarslede leder kan og bør si i slike situasjoner.

Dessverre ser vi saker hvor arbeidsgiver ikke ivaretar arbeidsgiveransvaret for den det varsles om, at vedkommende ikke har et forsvarlig arbeidsmiljø og at rettssikkerheten ikke ivaretas. Belastningen kan bli så stor at det er umulig å fortsette, og det blir en kamp du trolig ikke kan vinne.

Kommunesektoren behøver dyktige og handlekraftige ledere. Norsk Kommunedirektørforum frykter at det blir vanskelig å rekruttere dersom opplevelsen er at man er rettsløs når det røyner på eller vanskelige omstillinger skal iverksettes.

Lovverket må endres slik at også den det varsles om, har rettsikkerhet og rett til advokat når slike saker undersøkes.

Hvem ønsker å påta seg topplederjobber med ansvar for å gjennomføre politiske vedtak og nødvendige omstillinger dersom man i praksis er rettsløs? Konsekvensene av dette kan bli et demokratisk problem.