Synspunkt

Hvorfor har så mange av oss et så slapt forhold til egne helsedata, mens vi har full oversikt over egen økonomi, spør Jonas Carsten Jeppesen. Foto: metamorworks | iStockPhotos

Synspunkt | Jonas Carsten Jeppesen: Digital samhandling er en forutsetning for all samhandling – også innen helse

Hvorfor har alle digital oversikt over økonomien, men nesten ingen av oss noe forhold til helsedataene våre, spør Jonas Carsten Jeppesen.

Publisert Sist oppdatert

­Jonas Carsten Jeppesen er lege og gründer av HealthB.

­Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Det er et nytt år og tid for nyttårsforsett. Undersøkelser tyder på at i overkant av halvparten av oss har nyttårsforsett og at de fleste nyttårsforsettene er vage formuleringer knyttet til helse.

Men hvorfor har så mange av oss et så slapt forhold til egne helsedata, mens vi har full oversikt over egen økonomi?

De digitale ferdighetene blant nordmenn er høy. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker 96 prosent av oss nettbank, og det norske finansielle systemet er blant det mest digitaliserte i verden.

Mobilen har nesten blitt en forlengelse av kroppen. Vi sjekker i snitt mobilen over 150 ganger om dagen. En tredjedel av oss bruker en digital skjerm mellom 28 og 56 timer i uken.

«Hvorfor har så mange av oss et så slapt forhold til egne helsedata, mens vi har full oversikt over egen økonomi?»

Men likevel har svært få en samlet oversikt over egne helsedata, tidligere sykdommer, behandlingsmål og planer.

Vi får stadig større forventninger til helse, stadig flere sykdommer kan kureres, og vi står overfor en formidabel eldrebølge.

Når vi står overfor så store utfordringer og har tilgang til digitale verktøy, må vi bruke disse – også når det gjelder helse. Da unngår vi at helse blir «lost in translation» mellom pasient og helsepersonell eller mellom helsepersonell.

Mye går tapt mellom pasient og helsepersonell

I Norge gjennomføres det 25 millioner konsultasjoner i det offentlige helsevesenet hvert år. Det foreligger mange undersøkelser som viser at mye helse blir «lost in translation» mellom pasient og helsepersonell i disse konsultasjonene.

Journal of General Internal Medicine, «Effects of Physicians’ Information Giving on Patient Outcomes: a Systematic Review»:

  • undersøkelser viser at pasientene har glemt mellom 40 og 80 prosent av innholdet i en konsultasjon/behandlerens råd 20 minutter etter at konsultasjonen er ferdig.

Tidsskrift for Den norske legeforening, «The drug will not work if the patient fails to take it»:

  • undersøkelser viser at etterlevelse av anbefalt behandling for kroniske sykdommer bare er rundt 50 prosent.
  • en studie viser at 25 prosent av norske kvinner med brystkreft fortsetter ikke med den antihormonelle behandling.
  • en annen studie viser at 40 prosent av pasienter med første gangs hjerteinfarkt ikke fornyer resepten på kolesterolsenkende behandling etter den går ut (etter tre måneders behandling).

Internal and Emergency Medicine, «Drug-related emergency department visits: prevalence and risk factors, Internal and Emergency Medicine»:

  • en studie viste at nesten 20 prosent av innleggelser ved akuttavdeling skyldes feil eller misforståelser i bruken av medisiner.

Dersom pasientene hadde tilgang til egne helsedata og oppfølgingsplaner digitalt, ville antall misforståelser og feil kunne bli drastisk redusert.

Mellom helsepersonell

Mange pasienter trenger behandling på flere behandlingsnivåer: fastlege, spesialisthelsetjeneste, fysioterapi og kommunale helsetjeneste. Det fører til at mye helse også blir «lost in translation» mellom helsepersonell.

Mye av årsaken er at behandlerne har svært ulik tilgang på data. Dette gjør at altfor mye helse går «lost in translation» også mellom helsepersonell.

Ifølge OECD ligger de globale kostnadene, som skyldes feil i diagnose og behandling, på rundt 2 til 3 billioner dollar per år.

«Dersom pasientene hadde tilgang til egne helsedata og oppfølgingsplaner digitalt, ville antall misforståelser og feil kunne bli drastisk redusert.»

Hvis flere pasienter og behandlere bruker et digitalt verktøy, hvor all informasjon om diagnoser, symptomer, sykdommer, behandlinger og oppfølgingsplaner er samlet, unngår vi at så mye informasjon blir borte.

Skal helsevesenet få til samhandling, er et minimum at grunnleggende helsedata, diagnoser og oppfølgingsplaner er samlet digitalt – slik at både pasient og behandlere, over tid og over landegrenser har tilgang på samme informasjon.

Digital samhandling er faktisk en forutsetning for samhandling – også innen helsevesenet.

Powered by Labrador CMS