Synspunkt | Øystein Blymke: Et godt tariffoppgjør må baseres på tillit

Øystein Blymke er statsviter og skribent.

­Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Betydningen av tillit i politikken skrives og sies det mye om for tiden. Ikke minst her i Dagens Perspektiv.

Professor emeritus Jan Grund er blant dem som leder an, med sine kronikker om Støre-regjeringens tillitsreform. Den seneste ble publisert 22. februar: «Politikk og tillit – betydningen av et tillitsbasert demokratisk ordskifte.»

Hvorvidt sentralbanksjef Ida Wolden Bache hadde Arbeiderpartiets tillitsform i tankene da hun holdt sin årlige tale, skal være usagt.

Men hennes formaning om at vi bør ha tillit til Norges Bank, til pengepolitikken og realismen i inflasjonsmålet, var ikke til å ta feil av. Mer enn noen gang handlet det om å holde ord, og sørge for at inflasjonen føres tilbake til målet, skal hun ha sagt, ifølge NTB.

En svunnen tid?

På Einar Gerhardsens tid hadde folk flest stor tillit til at stat og styringsverk visste best om det meste. Og når sjefen for Norges Bank og de første etterkrigsregjeringer mente lønns- og pristopp i visse situasjoner måtte til for å stabilisere norsk økonomi, ja så hadde folk flest, partene i arbeidslivet inklusive, stor tillit til at både sosialdemokrater og høyrefolk var best tjent med å følge «statlige myndigheters» anbefalinger.

I dag derimot møtes ikke engang en regjeringsbeslutning om tvungen lønnsnemd med særlig stor grad av tillit.

Folk flest og partene i arbeidslivet har med andre ord ikke lenger den samme tillit som de hadde i vår nære fortid, verken til regjeringens begrunnelser for tvungen lønnsnemd, eller til Norges Banks begrunnelser for å sette opp renten.

Foran vårens lønnsoppgjør synes (spesielt) LOs tillit til Norges Banks rentepolitikk å skrante. LO opererer ofte med egne makroøkonomiske fakta, med egne premiss for hva som påvirker lønns- og prisveksten. Dermed trekker også LO sine egne slutninger om hvilke lønnstillegg norsk næringsliv bør tåle.

NHO derimot synes å ri mer på Norges Banks fakta-beskrivelse om de økonomiske driverne, og viser dermed også utad større tillit til Norges Bank, spesielt til bankens rentepolitikk.

Og oppe i all denne betydelige uenighet mellom LO og NHO om fakta, premiss og om virkningene av rentepolitikken, så ber altså sentralbanksjefen innstendig om at alle ansvarlige aktører må vise tillit til Norges Banks upolitiske (?) kamp for å nå inflasjonsmålet.

Hvem bør folk flest ha tillit til?

Spørsmålet blir da: Hvem bør folk flest ha tillit til? Til Norges Bank, til regjeringen, til LO eller til NHOs forståelse av de økonomiske realiteter?

Folk må i det minste kunne forvente at partene i arbeidslivet ikke tviholder så hardt på sine egne krav og prognoser at vinningen (reallønnsveksten) går opp i spinningen (prisveksten).

La oss derfor håpe at både statsminister Jonas Gahr Støre, LO og NHO spisset ørene da sentralbanksjef Ida Wolden Bache snakket om betydningen av tillit.

Og la oss også håpe at statsministeren minner seg selv og partene i arbeidslivet om den tillitsreformen som han og Arbeiderpartiet lanserte med brask og bram for knapt tre år siden. En reform som det nå virkelig haster med å få blåst nytt liv i.

Nå, under opptakten til vårens lønnsoppgjør.