Anne-Cecilie Kaltenborn: «Hvis noe skal inn, så må noe annet ut»

Anne-Cecilie Kaltenborn er administrerende direktør i NHO Service og Handel. 

SYNSPUNKT. Akkurat som vi rydder plass i klesskapet når vi kjøper noe nytt, må vi være like disiplinerte når vi innfører nye regler for bedriftene. Alternativet er at vi drukner de små og mellomstore bedriftene (SMB) i et skjemavelde som koster dem milliarder i tapte timer hvert år – en byrde som bidrar til å ta nattesøvnen fra mange, og penger som kunne gått til å skape flere arbeidsplasser og bedre tjenester. 

23.000 årsverk til rapportering – hvor ble det av forenklingen? 

En fersk undersøkelse fra NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen viser at SMB’ene bruker 23.000 årsverk, tilsvarende 20 milliarder kroner i årlige kostnader, på rapportering til det offentlige. Dette er ikke bare dumt, det er dårlig samfunnsøkonomi. 

Dobbeltrapportering til etater som Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og NAV – hvorfor skal bedrifter måtte sende inn den samme informasjonen flere ganger? Et konkret eksempel er sykefraværsdata, som må rapporteres både via A-meldingen og til NAV ved sykepenger og permisjoner. Bedriftene etterlyser forståelig nok bedre samordning. Som privatpersoner er vi vant med at informasjon deles i sanntid i HelseNorge-plattformen. Kunne andre etater lære av dem når det gjelder rapportering fra bedriftene? 

Gode intensjoner 

Kravene til rapportering følger av gode intensjoner, la det ikke være noen tvil. Miljø, likestilling, kamp mot kriminalitet. Det er også en god intensjon når regjeringen har lovet å lette byråkratiske byrder for næringslivet med 11 milliarder kroner innen utgangen av stortingsperioden. Men, foreløpig har man spart inn kun 3,6 milliarder. Hvorfor går det så sakte? Vi trenger en endring i mentaliteten: Staten bør primært være en samarbeidspartner for SMB’ene, ikke primært en kontrollør. Behovsprøving av nye gode intensjoner. Respekt for Regelrådet, som vurderer intensjon opp mot arbeidsbyrde for næringslivet.

Et godt eksempel på hva som kan gjøres, er å harmonisere og forenkle regelverk knyttet til offentlige anbud. I dag varierer kravene enormt mellom kommuner og mellom etater, noe som skaper unødig mye skjemavelde og faktisk hindrer rettferdig konkurranse for seriøse aktører.

Hvorfor forenkling må bli prioritet nummer én 

Norge står foran store utfordringer med mangel på arbeidskraft og behov for økt produktivitet. Da må vi bruke arbeidskraften der den skaper mest verdi. Hver time som går med til å fylle ut skjemaer, er en time tapt til verdiskaping. Særlig for SMB’ene, hvor eieren ofte fungerer som produksjonsmedarbeider på dagtid, for deretter å fungere som daglig leder, HR-sjef og økonomikontor på kveldstid.

Forenkling er ikke bare god politikk, det er nødvendig for å sikre et livskraftig næringsliv. Ved å fjerne dobbeltrapportering, forenkle krav og digitalisere smartere, kan vi frigjøre verdifull tid og ressurser. Nå er det opp til politikerne å vise vilje og handlekraft. Som samfunn får vi for lite valuta for at informasjonen nå er digital. Rutinene ligner for mye på den tiden da vi registrerte informasjon igjen og igjen på papir.

La oss starte med et enkelt prinsipp: Ett krav inn, ett krav ut. Alt annet er sløsing med tid og ressurser – noe vi som samfunn rett og slett ikke har råd til.