SYNSPUNKT

EUs nye femårsplan representerer et taktskifte – hva betyr det for norske næringslivsledere, og ikke minst reguleringene som skal sikre det grønne skiftet? spør Arbab Dar.

Arbab Dar: Fra lovkrav til konkurransefortrinn

Betyr deregulering at selskapene selv må ta mer ansvar for å drive frem det grønne skiftet – og er det slik at om vi skal lykkes med det grønne skiftet, så må vi gå fra at det er et lovkrav, til et konkurransefortrinn?

Publisert

Arbab Dar er administrerende direktør i EY Norge.

SYNSPUNKT. Mens den politiske debatten i Norge i det siste har handlet om EUs fjerde energimarkedspakke og regjeringskrise, har debatten gått videre i EU. I EU er «kompasset» en plan for å styrke næringslivet i Europa. Ikke overraskende er «konkurransekraft» et nøkkelord i den nye planen.

For å styrke konkurransekraften, ønsker EU å gjøre regelverk enklere, øke innovasjonen og bli mindre avhengige av land som Kina for råmaterialer. Det ser altså ut til at økt konkurransekraft kan bety deregulering.

Selv om deregulering isolert sett kan være bra for næringslivet og bidra til økt vekst, må vi ikke glemme at økt frihet fordrer at vi i næringslivet også tar mer ansvar.

Fra i år av har det nye rapportingsregelverket CSRD for alvor slått inn i Norge. Flere hundre bedrifter skal nå rapportere på bærekraft, på samme måte som de tidligere har rapportert finansiell informasjon. De neste årene skal enda flere virksomheter inkluderes og rapportere i henhold til dette regelverket. Rapporteringsbyrden er stor, og mange norske selskaper er ikke godt nok forberedt.

Likevel viser CSRD at EU har vært langt fremme ved å gjennomføre helt nødvendige reguleringer for å nå det grønne skiftet. Vi venter fortsatt i spenning på EUs omnibus-regulering med mulige endringer av CSRD, EU-taksonomien og CSDDD. 

Uavhengig, vil jeg likevel påstå at den nye femårsplanen representerer et taktskifte – hva betyr det for norske næringslivsledere, og ikke minst reguleringene som skal sikre det grønne skiftet?

For å styrke konkurransekraften, ønsker EU å gjøre regelverk enklere, øke innovasjonen og bli mindre avhengige av land som Kina for råmaterialer

For betyr EUs taktskifte at det ikke kommer flere reguleringer som skal dytte selskaper i en mer bærekraftig retning?

I så fall kan dette bety at vi næringslivsledere selv må se verdien av å utvikle fremtidens bærekraftige løsninger, og sørge for å drive denne innovasjonen videre. 

Uansett hvor Europa skal, tror jeg norske næringslivsledere må sørge for å drive innovasjonen. Slik kan man bevege seg bort fra å bare oppfylle lovens minimum, og heller sørge for at bærekraftige løsninger blir et reelt konkurransefortrinn.

Hva mener du?

Lyst å sende oss et innlegg? Send til: synspunkt@dagensperspektiv.no 

Powered by Labrador CMS