Kultur- og mangfoldsminister: Et skritt mot ekte likestilling?

Martin Feiring Sletten, senior manager i Assessit AS og styremedlem i Polyteknisk forening sitt styrenettverk.

SYNSPUNKT. I januar i år endret Olje og energidepartementet navn til Energidepartementet. Begrunnelsen var at en stadig større del av vår energi kommer fra andre energikilder som vind, sol, vann og andre energiformer. Ingen energikilder skulle fremheves særskilt.

 Med det bakteppet; burde ikke kultur- og likestillingsministeren oppgraderes til kultur- og mangfoldsminister? 

Ordet likestilling gir fortsatt assosiasjoner til kjønnslikestilling, mens mangfold innbefatter mer enn kun kjønn. Du får ikke verdien av mangfold om du kun likestiller kvinner og menn. 

Og hvorfor kobles likestilling eller mangfold til kultur? Hører ikke likestilling og mangfold naturlig hjemme sammen med for eksempel Barne- og familiedepartementet eller Nærings- og fiskeridepartementet?

Ting tar tid

Vi vet vi mye om kjønn. De fleste mennesker, identifiserer seg med det kjønnet de ble registrert som ved fødselen, men anslagsvis mellom 0,1 % til 2,7 % av befolkningen gjør ikke det (PKI).

Ifølge World Economic Forums Global Gender Gap Report, som måler 153 land ut fra 14 indikatorer innen helse, utdanning, økonomisk og politisk deltagelse, vil det ta nesten 100 år før kvinner og menn blir likestilte – i et globalt perspektiv.

Norge regnes som et av verdens mest likestilte land når det gjelder kjønn, også i Global Gender Gap Report. I Norge er det langt flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning. Norske kvinner er blant de mest yrkesaktive i verden. Men likevel ledes bare litt over 10 prosent av selskapene på Oslo Børs av kvinner. Fremdeles eier menn nær 80 prosent av de private aksjeverdier på Oslo Børs (Menon).

I tillegg er det store sektorforskjeller. Innen finans, byggenæringen, teknologi og fiskeri går likestillingen særlig sakte. Tallene er ikke mer oppløftende når det gjelder gründerskap: Kun 20 prosent av alle aksjeselskaper som opprettes, opprettes av kvinner (Menon).

Nye krav

Næringsminister Jan Christian Vestre mener likestillingen går for sakte, og har derfor innført krav om 40 prosent kvinneandel i styrer i store og mellomstore bedrifter, samme krav som tidligere bare gjaldt for allmennaksjeselskaper (ASA). Etter hvert vil om lag 20.000 selskaper være omfattet av kravet. Kravet kan bidra til en ny debatt om kompetansen og samarbeidet i styrene. Det er bra, for ledelsen og styrene i norske selskaper står overfor store utfordringer. Det være seg geopolitisk ustabilitet, KI, bærekraft med mer som gir krevende verdikjeder. Komplekse utfordringer krever et mangfold i kompetanse og perspektiver.

Vi vet at dyktighet ikke er korrelert med kjønn, religion eller seksuell legning, ei heller for en rekke funksjonsnedsettelser.

Neste skritt?

Hvordan kan vi løfte mangfoldsdebatten i næringslivet? Et sted å starte er med det statlige eierskap som forvaltes gjennom Nærings- og fiskeridepartementet. Departementet har vært en viktig pådriver for likestilling, kompetansesammensettingen i styrene og rapportering på bærekraft. Et mulig neste skritt kan være å sette krav om kvalitativ mangfoldsrapportering i de statseide selskapene. Det vil bidra til større fokus på mangfold, og Norge fortsetter å være et foregangsland.

Departementsstrukturen er opp til regjeringen. Spørsmålene de må svare på: Hvorfor heter det egentlig kultur- og likestillingsdepartementet? 

Og fortjener arbeidet med mangfold like mye fart og oppmerksomhet som utviklingen av nye energikilder? Erfaring med å rekruttere mangfoldig er at dette er en for lite brukt energikilde for næringslivet!