Synspunkt | Janne Log: Hvem eier Norge?

­Janne Log er daglig leder i Samvirkene, interesseorganisasjonen for norske samvirker.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-postadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Mens stadig flere rikinger melder flytting til Sveits, sier hotellkongen Petter Stordalen at han og familien skal leve og virke i Norge og Norden. Kanskje ikke så overraskende, gitt at Stordalen fikk 342 millioner kroner i koronastøtte i Norge og nær 850 millioner i koronastøtte til sammen fra de fire nordiske landene i 2020 (E24).

Samtidig som Stordalen gjentar sin begeistring for Norge, Norden og den norske modellen, legger Menon Economics fram en analyse som viser at utenlandsk eierskap for første gang er større enn det private eierskapet i Norge.

Menon har analysert eierskap i norsk næringsliv fra 2014 til 2021. Tallene er fra 2021 og målt etter andel av den totale verdiskapningen i Norge. Og i 2021 var altså utenlandsk eierskap i Norge for første gang større enn privat norsk eierskap. Norsk privat eierskap er på sitt laveste nivå siden målingene startet i 2014.

Alvorlig utvikling

Dette er alvorlig, gitt de utrolige tidene vi er inne i. Først bidro en pandemi til at hele verden måtte stenge ned, og så gikk Russland til krig i Europa.

Resultatet er store leveranseproblemer i mange verdikjeder og økende priser og renter. Samtidig står vi i et digitalt skifte, og vi står ved inngangen til et grønt skifte. Nå er det viktigere enn noen gang å ta vare på og utvikle vårt viktigste konkurransefortrinn; den norske modellen.

Utenlandsk eierskap setter selve kjernen i den norske modellen på prøve, nemlig retten til medbestemmelse og rettighetene til fagforeningene (Fafo). Den økte effektiviteten, som vi har oppnådd gjennom det norske trepartssamarbeidet, reduseres gjennom økt byråkrati ved utenlandsk eierskap.

Kjernen er gjensidig tillit

Kjernen i den norske modellen er tillit. Nordmenn stoler mer på hverandre, og vi stoler mer på myndighetene enn folk i andre land. Og vi vender oss til samfunnsinstitusjonene i kriser og usikre tider.

Vi så det senest under koronapandemien. I nærmere to år kommuniserte helsemyndighetene usikkerhet i råd, svakheter i kunnskap og faglige uenigheter.

Det var et modig valg, og det var ingen selvfølge at de skulle lykkes med en slik strategi. Det fungerte fordi det var tillit mellom mediene, helsemyndighetene og den norske befolkningen. Mediene formidlet usikkerheten og ny kunnskap, og den norske befolkningen tålte usikkerheten og innsynet i diskusjonene.

• LES OGSÅ: Synspunkt | Jørund Rytman: Norsk eierskap må være en fordel

Resultatet ble økt tillit mellom befolkningen og helsemyndighetene – og befolkningen og mediene. I 2021 fikk Folkehelseinstituttet og Camilla Stoltenberg Ipsos’ omdømmepris. I begrunnelsen heter det at tillit til institusjonene, og de personene som representerer dem, var avgjørende for at tiltakene skulle virke.

Hvis vi beveger oss fra politikk og samfunnsinstitusjoner til næringslivet, er 8 av 10 av de selskapene med best omdømme statlig eide, samvirkeeide eller kommer fra samvirkeeierskap. Selskapene med best omdømme (ifølge Ipsos) – NRK, Tine, Vinmonopolet, Coop, Gjensidige, Felleskjøpet, Bama og Posten – er samvirke-eide eller kommer fra samvirkeeierskap.

Dette er langsiktig, bredt og nasjonalt eierskap, og det er eierskap som nordmenn forbinder med motstandsdyktighet i dårlige tider, varige og trygge arbeidsplasser – og kunnskap og kompetanse i Norge.

Trenger en plan for norsk eierskap

Når det utenlandske eierskapet nå er større enn det private norske eierskapet, trenger vi en plan for norsk eierskap. Det statlige eierskapet er en viktig del av det strategiske eierskapet i Norge. Men det strategiske, norske eierskapet er større enn det statlige.

Hvem vil vi skal eie Norge? Og hvordan skal vi sikre at vi tar vare på og utvikler den norske modellen?