SYNSPUNKT

Av og til må politiet håndtere situasjoner der politifolkene i situasjonen vurderer at det er nødvendig å bruke våpen mot mennesker, skriver Rune Glomseth.

Rune Glomseth: Politiets bruk av makt i møte med personer i krise

Nylig ble to unge mennesker skutt av politiet i Canada. De siste 14 dagene har det vært to situasjoner der politiet har skutt personer i Norge.

Publisert

Rune Glomseth er førsteamanuensis emeritus i organisasjon og ledelse ved Politihøgskolen.

SYNSPUNKT. Av og til må politiet håndtere situasjoner der politifolkene i situasjonen vurderer at det er nødvendig å bruke våpen mot mennesker. Noen ganger gjelder det psykisk syke mennesker i krise der den syke kan være til fare for seg selv, omgivelsene og for politifolkene som møter dem.

Når slike situasjoner oppstår, stilles det strenge krav til hvordan politiet bruker de maktmidler de har til rådighet, i ytterste fall skytevåpen. Konsekvensene kan være fatale. Det er situasjoner som kan være svært skremmende for den syke og meget krevende for politifolkene som skal håndtere dem.

Etter at politimannen Derek Chauvin i juni 2020 drepte George Floyd i USA og nå, desember 2024, etter at politiet skjøt og drepte to ungdommer i Manitoba i Canada, så amerikansk og canadisk media til politiutdanningen og våpentrening i Finland og Norge.

La oss se nærmere på hva vi gjør i Norge for å sikre trygg og tilpasset maktbruk.

Rekruttering og utdanning

Norsk politi vektlegger streng seleksjon i rekruttering av søkere til Politihøgskolen. Gode karakterer, plettfri vandel og egnethet vurderes nøye. Politiutdanningen er en treårig bachelorutdanning som kombinerer teori og praksis.

Det første året er forebyggende arbeid, samfunnsforståelse og etikk, og taktisk etterforskning i fokus. Andre år tilbringes i praksis, hvor studentene får erfaring med oppdrag, etterforskning og skriving av refleksjonsnotater. Siste år videreutvikles operative ferdigheter, inkludert fysisk maktbruk, førstehjelp og konflikthåndtering. Videreutdanning i våpenbruk og taktikk er sentralt. Norsk politiutdanning og våpenopplæringen er god.

Årlig trening og godkjenning

Operative politifolk, kalt innsatspersonell (IP), deles inn i fem kategorier basert på kompetanse fra IP1 (Beredskapstroppen), IP2 (Livvakttjenesten) til IP3, IP4 og IP5 i politidistriktene. De må gjennom årlig trening og godkjenning. Treningen omfatter blant annet operative og taktiske ferdigheter, våpenbruk og casediskusjoner. Den er omfattende og har høy kvalitet. Dette sikrer kapasitet, kvalitet og bidrar til en god læringskultur. Godkjenning er et vilkår for å kunne bære våpen for innsatspersonell.

Politiledere deltar ofte i treningene for å være sammen med sine medarbeidere. Slik ser de kravene som stilles på nært hold. Slik styrkes legitimiteten og tilliten blant ansatte. Dette bidrar til en operativ kultur preget av profesjonalitet og samarbeid samt nærhet og tillit mellom ledere og de operative politifolkene.

Gjennom grundig rekruttering, en solid utdanning, årlig trening, debriefing og en læringskultur preget av psykologisk trygghet, sikrer norsk politi at maktbruken forvaltes på en profesjonell og samfunnsnyttig måte

Debriefing

Debriefing etter hendelser har lenge vært praktiser i norsk politi. Innsatsleder eller operasjonsleder organiserer disse møtene, der hendelser evalueres åpent og faglig. Debrief også kalt «After Action Review» (AAR).

I dag benyttes AAR mye i store selskaper som Microsoft og Boeing, innen helsevesenet og i brannvesenet samt i politiet. Det er en tilnærming som sterkt bidrar til læring og utvikling fra operasjoner, hendelser, ulike aktiviteter og prosjekter. Den er innarbeidet i norsk politi.

Metoden har fire hovedspørsmål: Hva var målsettingen med oppdraget? Hva gjorde vi? Eller hva skjedde faktisk? Hvorfor skjedde det slik det gjorde? Hva kan vi lære av dette? Poenget er å få fram alle de ulike perspektivene, alles synspunkter, og å lære av det som gikk bra, og av det som ikke gikk bra.

Politiledere deltar ofte, og psykologisk trygghet vektlegges for å skape en arena for læring og kulturbygging. Slik spres normer for hva som regnes som godt politiarbeid i krevende situasjoner, og slik påvirkes og utvikles praksis.

Politiledelse og kultur

Politiets krise- og gisselforhandlertjeneste (KGF) representerer spisskompetanse innen håndtering av terror- og gisselsituasjoner. De deler kunnskap med politidistriktene og bidrar til kompetansebygging innen operativ håndtering av og relevant maktbruk i krevende situasjoner.

Maktpyramiden, Lie og Lagestad (2011) rangerer politiets maktmidler fra det mildeste til det kraftigste. Målet er alltid å bruke minst mulig makt. Pyramiden brukes aktivt i opplæring og evaluering for å gi politifolk trygghet i operative vurderinger -og i praksis.

Politiledere spiller en nøkkelrolle i å skape et kompetent og handlekraftig politi i hele landet. Gjennom tydelig kommunikasjon, klare mål og ved å være rollemodeller påvirker de normer og dermed praksis. De må sikre at politiets verdier og profesjonelle standarder etterleves, og at arbeidet og konsekvensene av det reflekterer samfunnets forventninger.

Førstelinjeledere og mellomledere er særlig viktige for å fremme åpenhet, diskusjon, læringskultur og psykologisk trygghet i hverdagen og i debriefinger. Slik styrkes politiets evne til å møte utfordrende situasjoner på en etisk og forsvarlig måte.

Konklusjon

Å møte og håndtere situasjoner med mennesker i krise, ofte psykisk syke mennesker, gjerne i kombinasjon med rus, er krevende. Politifolkene må balansere hensynet til ivaretakelse av den syke og forebygge den trussel vedkommende kan være.

Noen ganger kan slike møter tilspisse seg slik at politiet må bruke maktmidler, og i verste fall våpen.

Som oftest løser norske politifolk slik situasjoner på en skånsom måte. Noen ganger gjøres det vurderinger og inngripen som kan ende med død. Politifolk gjør av og til feil. I slike tilfeller kommer selvfølgelig kritikk og etterforskning av Spesialenheten. Evalueringer og endringer blir satt i verk.

Gjennom grundig rekruttering, en solid utdanning, årlig trening, debriefing og en læringskultur preget av psykologisk trygghet, sikrer norsk politi at maktbruken forvaltes på en profesjonell og samfunnsnyttig måte, og at feilvurderinger i størst mulig grad unngås. Politiledere bidrar aktivt til å bygge en kultur som balanserer handlekraft med etiske standarder. Dette styrker politiets legitimitet i samfunnet.

Hva mener du?

Lyst å sende oss et innlegg? Send til: synspunkt@dagensperspektiv.no 

Powered by Labrador CMS