Tor W. Andreassen: Hvorfor Trumps varsel om økte tollsatser ikke bekymrer

Tor W. Andreassen er professor ved Norges Handelshøyskole.

SYNSPUNKT. Påtroppende USA-president Donald Trump har høylytt annonsert at han vil innføre tariffer som for eksempel økte tollsatser på utenlandske varer som en del av sin «America First»-politikk. Dette har skapt bekymring blant økonomer og næringslivsledere over hele verden – spesielt i Kina, Canada, Mexico og Europa. Mange frykter handelskrig og økonomisk nedgang.

Men en nærmere titt på den moderne økonomien gir grunn til optimisme. I dag er økonomisk vekst i stadig større grad drevet av tjenester og ideer – ikke varer. Dette fundamentale skiftet svekker betydningen av tariffer og gjør handelsbarrierer mindre effektive enn tidligere.

Tjenester og ideer flyter friere enn varer

Mens varer er fysiske og ofte underlagt kompliserte forsyningskjeder, har tjenester og ideer en annen natur. Tjenester som finansielle tjenester, programvare og digitale plattformer, krysser landegrenser med langt mindre motstand. En algoritme kan distribueres globalt uten behov for havner, toll eller transport. Et godt eksempel er Netflix, som leverer strømmetjenester til millioner av kunder på tvers av kontinenter uten å møte handelsbarrierer.

Ideer, i likhet med tjenester, er også bemerkelsesverdig motstandsdyktige mot handelsbarrierer. Paul Romer, som vant Nobels minnepris i økonomi, har vist at ideer er ikke-rivaliserende og ubegrensede. De kan deles, gjenbrukes og forbedres uten å tape verdi. For eksempel kan millioner av Netflix-kunder skattefritt se filmen Love Actually samtidig, uten at opplevelsen reduseres for noen av dem. I en verden der kunnskapsøkonomi og immaterielle verdier vokser, er det lite sannsynlig at tollsatser vil ha en varig effekt på økonomisk vekst.

Tjenester vokser raskere enn varer

Ifølge data fra Verdensbanken har tjenestesektoren vokst jevnt og trutt som andel av globalt BNP. I 1995 utgjorde tjenestesektoren omtrent 59 prosent av det globale BNP. I 2020 hadde dette økt til rundt 65 %. I høyinntektsland er denne trenden enda mer uttalt. I USA, EU, Japan, og Norge utgjør tjenestesektoren i dag henholdsvis 77prosent (USA), 70 prosent (EU), 69 prosent (Japan), og 80 prosent (Norge) av BNP.

Samtidig har industrisektoren og landbruket enten vært stabil eller gått ned som andel av BNP i mange land.

En av årsakene til denne utviklingen er at teknologiske fremskritt gjør det mulig å skalere tjenester på måter som tidligere var forbeholdt industrien. Tenk på selskaper som Spotify og Gelato, som opplever eksponentiell vekst uten behov for økt fysisk produksjon. Digitale tjenester bryter tradisjonelle begrensninger som råvaretilgang og fabrikkapasitet.

Selv i sektorer som tidligere var svært vareintensive, ser vi en «tjenestefisering». Biler blir for eksempel i økende grad solgt med digitale tilleggstjenester som navigasjonssystemer og abonnementer på programvareoppdateringer.

Fords BlueCruise-system er et konkret eksempel. Dette abonnementet tilbyr førerassistanseteknologi til 25 euro per måned, ifølge Finansavisen. En analyse fra Center of Automotive Management viser at bilprodusenter i løpet av det neste tiåret forventes å hente 20–25 prosent av sin omsetning og 30–40 prosent av sin fortjeneste fra programvare og digitale tjenester, ifølge bladet Kapital.

Et globalt perspektiv på fremtidig vekst

Trump-administrasjonens forsøk på å beskytte amerikansk industri gjennom toll og tariffer reflekterer en foreldet forståelse av økonomien. Taperne er Trumps egne velgere, som må betale mer for varer som vaskemaskiner, TV-er og mobiltelefoner.

Tjenester flyter friere enn varer, vokser raskere og utgjør en stadig større del av økonomien. Trumps tariffer kan kanskje skape overskrifter, men i en moderne vekstøkonomi vil de neppe sette varige spor.