Arbeidsliv
Hans-Erik Skjæggerud: Kampen om arbeidskraften hardner til
– Kampen om arbeidskraften blir stadig hardere. Vi ser det både i privat og offentlig sektor. Et eksempel er at Kriminalomsorgen mister folk til Tolletaten, som også trenger folk med noenlunde samme type kompetanse.
Det sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til Dagens Perspektiv.
– Det er også kamp om arbeidskraften mellom privat og offentlig sektor, fortsetter han.
– Men de behovene vi har i framtiden kan ikke hentes verken fra privat eller offentlig sektor. Det må være ferskvare, mener Skjæggerud.
Også arbeidstakerne vil ha fleksibilitet
Arbeidsdeling og teknologi kan bidra til å dempe presset litt, men Skjæggerud tror vi må regne med at kampen om arbeidskraft vil å hardne til enda mer.
– Denne situasjonen kommer til å utfordre den tradisjonelle tenkningen vår om arbeidslivet. Derfor trenger vi være åpne for nye og andre løsninger enn de vi er vant med, sier YS-lederen.
En slik løsning handler om fleksibilitet.
– Flere av våre medlemmer vil ha mer fleksibilitet. For 10 år siden var fleksibilitet noe arbeidsgiverne snakket om. I dag vil mange ansatte gjerne endre på for eksempel turnuser og arbeidstidsordninger, slik at de passer bedre til egen livssituasjon, sier Skjæggerud.
Når det kommer til de som «står utenfor», er Hans-Erik Skjæggerud krystallklar:
– Må ikke gi opp de som står utenfor og som har mulighet til å bidra. Vi må ta tak i den høye veksten av unge uføre, sier han, og viser til Sysselsettingsutvalget, som han mener hadde flere gode forslag. – Det er mulig å starte der.
YS er ikke motstander av private løsninger, så lenge de ikke svekker det offentlige velferdstilbudet. Vi må våge å tenke nytt og prøve ut nye ting
For mange blir diagnostisert
Et eksempel Skjæggerud trekker fram er det faktum at inntektssikringssystemet vårt alltid krever en diagnose.
– Jeg er redd for at dette har ført til at flere enn nødvendig bli medikaliserte. Og da slutter man å jobbe med den enkeltes ulike utfordringer, som kanskje ikke alltid handler om en bestemt medisinsk diagnose. Vi bør jobbe mer med den enkelte, og ikke presse et diagnosestempel på alle.
Skjæggerud mener det vil betale seg å ikke gi opp folk.
– Ja, det vil koste mye å følge opp disse år etter år ... Men bruker vi 3-4 millioner kroner på å få et ungt menneske ut i arbeidslivet, så vil de til slutt gå med 15-16 millioner i «overskudd» i løpet av et livsløp.
– Dette gjelder ikke bare unge, skoletrøtte med psykisk uhelse. Det handler for eksempel også om mennesker med funksjonsnedsettelser. De kan vi helt sikkert gjøre mer for, og få mer ut av i andre enden.
Vi må ta i bruk restarbeidsevnen til folk. Vi må ikke gi opp. Det finnes muligheter, er budskapet fra YS-sjefen.
Denne situasjonen kommer til å utfordre den tradisjonelle tenkningen vår om arbeidslivet. Derfor trenger vi være åpne for nye og andre løsninger enn de vi er vant med
Tenke nytt – også om private
– Bør utdanningsløpene til den enkelte styres mer politisk?
– Jeg tror politikere bør være tydeligere på å prioritere behov. Vi vet at det er sterkt behov for helse, omsorg og teknologi. Men for stramme rammer blir vanskelig. Så her får du et litt sånt «både og»-svar.
– Hva med at flere private aktører bidrar til å løse de offentlige oppgavene? Er det «no go» for dere?
– YS er ikke motstander av private løsninger, så lenge de ikke svekker det offentlige velferdstilbudet. Vi må våge å tenke nytt og prøve ut nye ting.