Lise Lyngsnes Randeberg: – Kompetanse er framtidas immunforsvar

– Ja, det drar seg til. Konkurransen om arbeidskraften blir sterkere. Og kompetanse er svaret. Men, jeg ser ikke så dystert på det ... Sysselsettingsutvalget har flere gode forslag, sier Lise Lyngsnes Randeberg.

– Vi må ikke gi opp. Men vi trenger modige politikere som tør å satse, framhever Randeberg når Dagens Perspektiv inviterer til en prat om fremtidens arbeidsliv og de utfordringene vi som samfunn står overfor.

Regjeringen gjør kompetanse dyrere

Akademikerne ser at det er sterk konkurranse om «deres folk» på arbeidsmarkedet. Og konkurransen om går i alle retninger: Mellom private aktører, mellom by og land, mellom offentlig og privat sektor.

– Vi må klare og spre og dele kompetansen bedre, sier Randeberg, som imidlertid mener at regjeringen til tider bidrar til å gjøre nettopp det vanskeligere. Et eksempel på det er det fortsatt ganske ferske innleieforbudet som regjeringen har vedtatt. Dette er innstramminger som også treffer Akademikernes medlemmer.

– Innleieforbudet treffer konsulentbransjen, og gjør det vanskeligere for IKT-konsulenter og andre i rådgivningsbransjen å få oppdrag. Dette er en bransje som spiller en viktig rolle i samfunnet. Og det er ikke slik at deres ansatte mistrives i sin rolle og ønsker seg fast jobb hos sine kunder. Nei, de fleste er veldig fornøyde med jobben sin. Men de strenge innleiereglene gjør det vanskelig for flere av disse rådgivningsselskapene, sier Randeberg, og utdyper:

– Det nye regelverket er en brems for effektiv bruk av kompetanse. Og når regjeringen legger en ekstra arbeidsgiveravgift på toppen, som enda et «grep», så blir det jo helt håpløst. Det regjeringen bidrar til med disse tingene er å gjøre kompetansen enda dyrere.

Et tredje eksempel handler om utenlandsk kompetanse. Vi trenger mer høy kompetanse i Norge. Og den kompetansen vi ikke klarer å utvikle selv, må vi hente fra utlandet.

– Men nå har det jo blitt innført skolepenger for studenter utenfor EØS-området. Det er ikke et lurt grep, mener Akademikerne-lederen.

– Norge gjør seg ikke attraktivt for høyt utdannede på denne måten. Og vi må være attraktive kunne konkurrere om kompetansearbeidskraften.

Kompetanse koster

Ifølge Lise Lyngsnes Randeberg kommer særlig konkurransen mellom offentlig og privat sektor til å bli tøffere. Hun mener offentlig sektor ikke evner å verdsett høy kompetanse høyt nok. Dermed vil det offentlig slite mer og mer med å få tak i de beste folka.

– Vi kan jo ikke innføre planøkonomi for å sikre nok arbeidskraft i det offentlige. Vi må ha et arbeidsmarked.

– Men her henger ikke offentlig sektor med. Det er opp mot 40 prosent forskjell i lønn mellom privat og offentlig sektor for noen yrker, i privat sektors favør. For eksempel gjelder dette for erfarne sivilingeniører.

– Dette gir offentlig sektor et stort rekrutteringsproblem, fastslår Randeberg.

– Det er grader av alt. Men kompetanse koster. Dessuten har høyt utdannede også høy studiegjeld. Også offentlig sektor må finne seg i å måtte betale for den beste kompetansen.

Vi tror ikke privatisering av oppgavene i offentlig sektor er noen løsning. Private aktører innen velferd og helse er et viktig supplement, men bør ikke være et mål i seg selv.

Utdanning

– Hva med utdanningssystemet? Bør staten i større grad styre hva slags utdanningsløp som skal tilbys våre unge og håpefulle, for på den måten å sikre nok og rett kompetanse?

– Det tror jeg er en dårlig ide. Du gjør det ikke bra, hvis du ikke studerer noe du er interessert i. Men, det er mulig å skape engasjement tidligere.

– Hvordan da?

– Vi må våge å vise fram det som er bra. Få fram noen rollemodeller for å skape engasjement om de viktige jobbene som skal besettes, for eksempel i det offentlige. Men, å bare snakke om kutt, elendighet og dårlige arbeidsforhold, gjør ikke at unge mennesker får lyst til å jobbe i offentlig sektor.

– Og da tenker du på? Sykepleierne? Lærerne?

– Nei, jeg snakker ikke om noen bestemt gruppe. Men ofte blir det å jobbe i det offentlige beskrevet som noe trist og tungt. Det er ikke hele sannheten.

– Vi må kanskje prioritere noen utdanningsløp, men framskrivinger har bomma før. I 2016 spådde SSB at vi ville trenge mange færre sivilingeniører. Det slo feil, og etterspørselen etter dem er i dag svært høy.

Det er lett å få tunnelsyn om kompetanse, mener Lise Lyngsnes Randeberg.

– Nyttefokus er greit det, men du vet ikke hva som er nyttig rundt neste sving. Det er vanskelig å spå om framtida ved å se i bakspeilet.

– Kompetanse er framtidas immunforsvar. Da trenger ikke den spesifikke fagretningen bety så mye. Vi så det under pandemien, hvordan folk fra ulike fagområder slo sine kloke hoder sammen og kom opp med gode løsninger i ekspressfart.

Pensjonsalder og unge uføre

– Hva med dem som står utenfor arbeidslivet, og ikke har særlig lang utdanning?

– Mange av de som i dag står utenfor arbeidslivet er en kjemperessurs. Men vi må våge å ta noen grep. Sysselsettingsutvalget foreslo for eksempel et prøveprosjekt der man kunne være delvis ufør og delvis i jobb. Dette ville regjeringen gå inn for, men det ble stanset i budsjettforhandlingene med SV.

– Men vi må våge å prøve ut nye løsninger! Hvis vi ikke prøver, så får vi jo aldre konstatert hva som virker, sier Randeberg, en smule oppgitt. Men hun har mer på lager:

– Sykeliggjøringen av unge som sliter må vi også gjøre noe med. I dag må alt ha en diagnose. Men det sykeliggjør de unge. Folk kan slite med mye, uten å være sjuk.

– Arbeidsorientert uføretrygd er også en tanke som bør forfølges, sier Akademikerne-lederen, og fortsetter å ramse opp:

– Pensjonsalderen må opp, konstaterer hun. – Men da må man også heve alderen for å motta sjukepenger fra 67-til 70 år.

– Kostnadene ved langtids sykefravær må vi også se på. Jeg tror, som Sysselsettingsutvalget, at man ved å legge mer av kostnadene over på arbeidsgiver, så vil arbeidsgiverne bli mer motivert til å finne løsninger. I dag koster det jo ikke arbeidsgiverne noen ting dersom en ansatt blir langtidssykemeldt.

– Og det aller viktigste er selvsagt mer kompetanse?

– Ja! Og vi trenger ulike former for kompetanse. Mange er opptatt av at vi trenger flere med fagutdanning i Norge. Ja, det gjør vi. Men vi trenger også flere akademikere.

Teknologi kan brukes til å møte noen av utfordringene vi står overfor, mener Randeberg.

– Kl vil kunne bidra mye, tror jeg. Det blir viktig.

– Men også her trengs det etter- og videreutdanning. Vi må fylle på underveis hele tida. Vi må fylle på med kompetanse gjennom hele yrkeslivet. Det er på den måten vi kan hindre at folk faller fra. Og det gjelder også de med høy utdanning. Du har ikke særlig nytte av en mastergrad fra 1995 i dag, dersom man ikke får faglig påfyll underveis.

– Og for å få til alt dette, trenger vi veldig gode ledere?

– Ja. Å være en god arbeidsgiver vil bli et konkurransefortrinn.