Slik gjør du deg attraktiv for styreverv

Mange lurer kanskje på hvordan man havner i et styre. Det er ikke akkurat en jobb eller et verv man kan søke seg til, det er noe man blir valgt til. Men er man tydelig på å sette ord på egen kompetanse, er litt frampå, rekker opp hånden og sier ja til mulighetene som dukker opp underveis, kan det øke sjansene for at du havner i søkelyset for et styreverv.

Hege Solbakken er i dag styremedlem i både Austevoll Seafood og Voss Veksel- og Landmandsbank ASA, i tillegg til å lede konsulent- og rekrutteringsselskapet Jefferson Wells. Første gang hun ble valgt inn i et styre, var i den lokale seilforeningen.

• LES OGSÅ | Ikke gjør disse feilene om du ønsker et kompetent styre

– Det handler ofte om å si ja og være villig til å bruke litt av fritiden sin når man først blir spurt, sier hun.

Hun har bygget styrekompetanse gjennom å ha ulike verv, som for eksempel under studenttiden. Etter å ha jobbet for tre regjeringer for Senterpartiet, fikk hun seg en «vanlig» jobb og oppdaget hvor viktig godt styrearbeid er for å lykkes som leder.

– Jeg er lidenskapelig opptatt av styreverv fordi det er nøkkelen til å gjøre virksomheter gode. Jeg har sagt ja når mulighetene har vært der, og bygget kompetanse underveis.

Må sette av tid

Selv om Solbakken i utgangspunktet ikke hadde noen ambisjoner om å drive med styrearbeid, gjorde engasjementet hennes for å skape noe at hun likevel endte opp med å gjøre nettopp det.

– Jeg kommer fra en gründerkommune, så det å være med på å skape og bygge verdier, gir meg veldig mye.

Hun tror organisasjonslivet kan være en inngangsport for veldig mange. Det kan være å ta på seg ansvar i et nettverket eller en organisasjon for eksempel.

– Man får med seg verdifull erfaring og viser et engasjement som går utover den vanlige 8-16 arbeidsdagen. Man må både ville det og ha tid til det skal man ta på seg et styreverv.

Tiden må brukes til å forberede seg, sette seg inn i fagspråk og se mulighetsrommet innenfor det fagområdet. Aktuelle kandidater må ta ansvaret fullt ut.

– Mange er beskjedne når det gjelder hvilken verdi de kan tilføre et selskap. Men ofte kan man tilføre viktig kompetanse på tvers av bransjer. Noen bransjer har kommet utrolig langt, mens andre bransjer henger litt etter.

Hun peker spesielt på små og mellomstore bedrifter, som hun mener ikke har kommet så langt i digitaliseringen enn mange andre deler av næringslivet.

Ikke vær redd

Mange sitter på verdifull kompetanse som styrer kunne dratt nytte av. De som derimot mangler styreerfaring, kan enkelt skaffe seg den. I Bergen og Stavanger finnes det egne programmer for unge som ønsker å sitte i styrer. Selskaper åpner opp for at unge kan få en observasjonsplass i styret for å lære gangen i det.

– Det er viktig å ikke være redd for å ta på seg styreverv. Å være styremedlem handler om hva man kan tilføre virksomheten. Når vi jobber med styringsammensetting er vi opptatt av å se på hvilken kompetanse styret trenger for å speile strategien til selskapet.

For å gjøre dette må man ta utgangspunkt i hvilken kompetanse det er i styret i dag og se på hvor gapet ligger mot den kompetansen man ønsker å ha i styret.

– Det viktigste er at man rekker om hånden og viser at man ønsker å bidra.

En god strategi for å få bedrifter til å legge merke til deg er å engasjere seg i ulike nettverk fordi man da får en arena for å diskutere saker man bryr seg om – og da blir man synlig for veldig mange.

– Vi har sett mange selskaper som ønsker unge, dyktige teknologifolk inn i styrene sine. Det har vært vanskelig å finne fordi alle peker på de samme menneskene og de har mer enn nok å drive med. Det at flere melder seg på og er interesserte er utrolig viktig for verdiskapingen, sier Solbakken som har jobbet med styre- og lederrekruttering i fem år.

For å gjøre seg attraktiv for styrer kan man også ta kontakt med selskaper som jobber med styrerekruttering. Man kan vise at man er åpen eller interessert i styreverv ved å melde seg inn i ulike baser.

– Eller man kan spre ordet i nettverkene sine at man er nysgjerrig og fylle på med formelle styrekompetanser. Gjennom for eksempel kurs og utdanninger. Jeg opplever det som veldig nyttig. Da har man knagger på formalitetene og lovverket rundt det å ta plass i et styre.

Teknologikompetanse

De siste årene har Jefferson Wells-lederen lagt merke til at Norge mangler sterke, digitale hoder i styrerommene. De som er sterke på det forretningsmessige i kombinasjon med det digitale, gjerne med teknologisk bakgrunn.

– Har ikke et styre denne kompetansen, er det vanskelig å hjelpe selskapet. Det er absolutt på tide med en fornying av norske styremedlemmer.

Man vil alltid trenge økonomisk og juridisk kompetanse, men dette er det ekstremt mye av i norske styrer.

– Styremedlemmer trenger forståelse for blant annet digitale forretningsmodeller, for kundereise, for prosesser, systemer, bærekraft og teknologivalg. Dette er spørsmål mange styrer bruker tid på i dag.

Lete utenfor egen krets

Rekruttering til styrer skjer på veldig mange ulike måter. I den ene enden av skalaen har profesjonell styrerekruttering, i den andre enden er det ofte slik at man spør noen man kjenner.

– Eiere kan enten hyre inn aktører som oss, eller opprette valgkomiteer. Det er omstendige og grundige prosesser som ligner på en lederrekrutteringsprosess. Det er likevel færre kandidater man inviterer inn, enn når man rekrutterer ledere.

Uansett størrelse på selskap, mener Solbakken at styrer burde tenke over hvilken kompetanse de trenger for å kunne ta neste steg.

– Gjennom alvorlige kriser, som oljekrisen, var det styret som var motoren da selskapet jeg den gang jobbet for måtte omstille seg raskt for å redde selskapet. Kompetansen i styret reddet oss.

Solbakken mener det er åpenbart at mange små og mellomstore bedrifter hadde hentet store verdier dersom de hadde lett utenfor den tradisjonelle boksen for å finne styremedlemmer.

– Man bruker ofte lang tid på å finne den riktige lederen, det samme burde man gjøre når man ser på hvilken kompetanse man trenger i et styre.