Staten sier nei til lederlønningene i Aker-eide selskaper, men blir overkjørt

­Staten har direkte eierandeler i 69 selskaper, med Nærings- og fiskeridepartementet som forvalter av statens mest verdifulle eierandeler.

Dagens Perspektiv har gått gjennom statens stemmegivning på generalforsamlingene i 2023, der lederlønnsrapportene alltid står på dagsorden. Dette er statens mulighet til å si sin mening om lederlønningene og samsvaret med statens forventninger.

I 2023 har staten stemt nei til lederlønnsrapportene to ganger. Begge gjelder selskaper der Kjell Inge Røkkes Aker har kontrollen, og begge er notert på Oslo Børs.

Nei nr. 1: Aker Solutions AS

«Selskapets lederlønnsprinsipper avviker fra statens retningslinjer på enkelte sentrale områder», skriver staten i sin stemmeforklaring, og viser spesielt til variabel lønn.

Av selskapets lederlønnsrapport framgår det blant annet at toppleder Kjetel Digre fikk en samlet godtgjørelse på 11,53 millioner kroner i 2022, inkludert en bonus på 4,95 millioner kroner – langt over statens daværende forventning om maksimal bonus på 50 prosent av grunnlønn. Her var den 75 prosent.

Styret i Aker Solution svarer slik i årsrapporten for 2022:

«Aker Solutions har merket seg departementets syn og kommentarer. Selskapets lederlønninger er markedstilpasset. Blandingen mellom fast godtgjørelse, variabel lønn og ytelser bestemmes basert på markedspraksis, belønningsfilosofi og behovet for kostnadsfleksibilitet. Dette er en forutsetning for å tiltrekke og beholde ledere i et konkurranseutsatt arbeidsmarked og for å kontrollere kostnadene i en volatil bransje».

Aker Solutions leverer integrerte løsninger, produkter og tjenester til den globale energisektoren, og omsatte for 41,4 milliarder i 2022. Statens eierandel er bare 6,11 prosent, mens Aker Holding er største aksjonær med eier 39,7 prosent. Der er det Kjell Inge Røkke som har kontrollen.

Staten solgte seg for øvrig ned fra en eierandel på 12,23 prosent i 2022, et salg som ga staten nesten 1,2 milliarder kroner.

Nei nr. 2: Akastor AS

Staten begrunnet her sitt nei slik: «For 2022 overstiger variabel godtgjørelse statens forventninger til maksimal oppnåelig bonus, og rapporten inneholder etter statens syn ikke tilstrekkelig informasjon om den variable godtgjørelsesordningen til at det er mulig å vurdere om den fremmer selskapets mål og strategier, virker insentiverende og er reelt variabel».

Konsernsjef Karl Erik Kjelstad fikk i 2022 en samlet godtgjørelse på 9,12 millioner kroner i 2022, inkludert bonus på 3,86 millioner, framgår det av Akastors lederlønnsrapport.

– Vi har en god dialog med departementet rundt dette tema, men lederlønn besluttes av styret og vi forholder oss derfor primært til styret i denne forbindelse. Det er her verdt å merke seg at staten representerer cirka 12 prosent av Akastors aksjer, sier finansdirektør Øyvind Paaske i Akastor til Dagens Perspektiv.

Han opplyser også at selskapet øvre bonusgrense er 100 prosent av fastlønn og at selskapet «ikke ser for seg å oppdatere disse i vesentlig grad i 2024».

Styret i Akastor har kommentert statens nei slik: «Med behørig hensyn til karakteren av Akastors virksomhet som investeringsselskap, hvor det anses som spesielt viktig å beholde og belønne nøkkelpersonell, samt benchmarking med andre kompatible selskaper, anser styret at bonusgrensen er rimelig og hensiktsmessig».

Akastor AS investerer i selskaper innenfor olje-leverandørindustrien, og staten har ambisjoner om å selge seg ned i selskapet, men det er så langt ikke gjennomført. Aker Holding er også i dette selskapet største eier med 36,7 prosent av aksjene.

Mange «ja, men …»

Statens nei fikk altså ingen betydning for lederlønningene i de to selskapene. Men staten bruker også et annet virkemiddel. Den sier ja til lederlønnsrapporten, men bruker protokolltilførsler for å si sin mening.

Et av selskapene som har fått påpakning i år er Mesta AS, der staten eier hele selskapet. Mesta er Norges ledende entreprenør innen drift og vedlikehold av vei. Selskapet har over 1700 ansatte og omsatte for nesten 5,7 milliarder i 2022. Her framgår det av lederlønnsrapporten at den samlede lønna i konsernledelsen økte med 14,5 prosent fra 2021 til 2022.

Staten kommenterer slik: «Det er verken i selskapets eller eiernes interesse om selskapet betaler mer i godtgjørelse enn nødvendig. Videre kan moderasjon være vesentlig for å ivareta selskapets langsiktige interesser, blant annet ved å unngå at omdømmet svekkes gjennom at lønningene bidrar til urimelige forskjeller i selskapet og samfunnet for øvrig. Staten forventer videre at selskapene med statlig eierandel er åpne om blant annet utformingen av, nivået på og utviklingen i godtgjørelse til ledende ansatte».

En rekke andre selskaper har fått lignede protokollførsler om ledelsens lønn og nivået på bonuser. Her er en kort oversikt med utdrag fra statens kommentarer:

• Investinor AS (staten eier 100 %): «Staten er blant annet opptatt av høyere samvariasjon mellom graden av oppnåelse av nevnte mål og nivået på den variable godtgjørelsen».

• Baneservice AS (staten eier 100 %): «I fremtidige lønnsrapporter forventer departementet at det gis mer utfyllende informasjon om bakgrunn og begrunnelse for utvikling i godtgjørelsen til ledende ansatte».

• Kongsberg Gruppen AS (staten eier 50 %): «I årets rapport om godtgjørelse til ledende personer i Kongsberg Gruppen fremkommer det etter departementets syn ikke tydelig nok hvilke justeringer som er gjort i konsernsjefens og øvrige konserndirektørers godtgjørelser i 2022, og økningene er heller ikke begrunnet».

• Nammo AS (staten eier 50 %): «NFD og Patria Oy er likeverdige aksjonærer i Nammo AS. Eiersamarbeidet er godt og konstruktivt. Det to eierne har imidlertid et ulikt syn på deler av kompensasjonsordningen til ledende ansatte», skriver staten og peker spesielt på den variable godtgjørelsesordningen – og «ser frem til en fortsatt konstruktiv dialog om selskapets lederlønnsprinsipper».

Staten avslutter samtlige av sine protokolltilførsler i 2023 med denne: «Det vises i denne forbindelse til statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med statlig eierandel fastsatt 12. desember 2022.»