Urolige tider ga ikke flere sjefsskifter

­12 prosent av de 50 største selskapene på Oslo Børs fikk i 2023 en ny mann ved roret. Dette gir en utskiftningstakt helt på snittet. De siste 15 årene har i gjennomsnitt 13 prosent av selskapene skiftet sjef, viser Dagens Perspektivs kartlegginger.

Hvis man forutsetter en utskiftningstakt som årets, 12 prosent, over tid, betyr det at sjefene i snitt blir i jobben i drøye åtte år.

Hvor lenge topplederne forblir i stillingene sine varierer imidlertid veldig. Noen selskaper bytter konsernsjef ofte. Andre holder på topplederen i flere tiår.

Planlagte og uplanlagte skifter

Tre av konsernsjefskiftene i 2023 ser ut til å være godt planlagt. Både i Gjensidige, Eurostore Holding og Stolt-Nielsen har det skjedd et generasjonsskifte. I Gjensidige sluttet Geir Leiro Baastad (62) etter 20 år. I Eurostore Holding gikk Karl Johan Lier av med pensjon. I Stolt-Nielsen takket Niels Stolt-Nielsen av etter 23 år, og gikk i stedet inn i rollen som styreleder.

De tre øvrige skiftene ser ikke ut til å være like planlagte.

I Vår Energi gjorde de et uvanlig trekk. Den avgåtte konsernsjefen, Torger Rød, var konsernsjef i bare to år, men har fortsatt i selskapet og sitter fremdeles i ledergruppa. Nå i kraft av å være driftsdirektør (COO). I BW LPG og Golden Ocean Group sluttet henholdsvis Anders Onarheim og Ulrik Andersen. Onarheim hadde vært i jobben i fire år, Andersen i tre år. Ifølge LinkedIn-profilene deres har de ikke gått inn i andre konsernsjefstillinger i ettertid.

• Sjefene som kom og gikk i 2023
• Her er oversikten over alle toppsjefene i de 50 største selskapene på Oslo Børs

Tre av de seks selskapene som har skiftet sjef i 2023 gikk for en ekstern kandidat. Ser man på alle sjefene på topp-50-listen, så er det imidlertid langt færre sjefer som er hentet inn utenfra.

Hele 76 prosent, tre fjerdedeler, av dem er rekruttert internt.

Resultatmål og transformasjon

Hodejeger Mette Krogsrud i KornFerry hadde forventet flere lederskifter i 2023; et «etterslep» etter pandemien.

Fordelingen mellom interne og eksterne kandidater, blir i sin tur påvirket av hvor flinke virksomhetene er til å jobbe med etterfølgerplanlegging. Selskaper som er flinke til dette, velger oftere en intern kandidat, forklarer hun.

– Styret vurderer også hvor stor endring de ønsker i selskapet, kulturelt og strategisk, når de sammenligner interne og eksterne kandidater. Hvis et styre ønsker stor endring, så er det appetitten større for å hente inn en ekstern, sier hun, og legger til at globale tall fra KornFerry for øvrig viser at det er mindre sannsynlighet for at internt rekrutterte toppledere vil bli sagt opp enn eksterne.

– Når man velger en intern kandidat, vet man i større grad hva man får.

Krogsrud tror at all uroen vi står i, fra kriger i verden og geopolitiske utfordringer til teknologiske kvantesprang og det grønne skiftet, på sikt vil få betydning for lederskiftene i store selskaper.

De ser også at en del konsernsjefer er slitne.

– Det er en del toppledere som over tid har stått og står i omstillinger, transformasjoner og kriser. Det er ikke sikkert alle er villige til å fortsette. I de statseide selskapene får de dessuten nå redusert bonusene sine og mye push på betingelser.

– Gitt uro og forandringer. Sitter toppledere mindre trygt fremover?

– De sitter aldri trygt, men ja, det vil jeg si. Vi har hatt oppgang over mange år. Når alt går bra sitter det langt for et styre å bytte ut konsernsjefen.

– Når ting ikke går like bra, er konsernsjefbytte et av verktøyene, sier Krogsrud.

Hun viser til at ledere må levere både på resultatmål og transformasjon, og at globale KornFerry-undersøkelser viser at bare 14 prosent av lederne evner å levere på begge punkter.

– Det kan indikere at flere ledere vil bli byttet ut fremover.

Forventer flere skifter i 2024

Hodejeger Ole Petter Melleby i IscoGroup er ikke overrasket over at utskiftningstakten for 2023 ligger på rundt snittet.

Han vise til at konjunkturene har vært det han omtaler som «ganske normale» totalt sett.

Han hører imidlertid flere historier nå om ledere som har «holdt ut» covid og tiden etterpå, som har vært krevende for mange virksomheter med blant annet geopolitisk uro og usikkerhet i finansmarkedene.

– Det virker som om flere ledere nå har mindre ork og motivasjon til å fortsette.

– De vet ikke om de orker en runde til med kriser, sier Melleby.

At hele tre fjerdedeler av alle toppsjefene på 50-største-listen er rekruttert internt, mener Melleby viser at styrene har gode programmer for etterfølgelsesplanlegging.

For 2024 forventes det lavere vekst, men ikke noe sjokk i økonomien, resonnerer han videre. Samtidig er det mye spenning og endringer som fortsatt skal håndteres.

– Det kan være at flere konsernsjefer nå tenker at timingen er god for at andre bør ta over, «nå har jeg gjort mitt». Alt i alt tror jeg at det blir en noe høyere utskiftningstakt i 2024 enn i 2023, sier Melleby.