– En gåte at kvinneandelen blant sjefene i de store børsselskapene beveger seg i feil retning

 Dagens Perspektivs årlige kartlegging av konsernsjefer i 50 største selskapene på Oslo Børs viser at kvinneandelen blant topplederne på dette nivået faller for tredje år på rad.

Ved utgangen av 2024 hadde kun 5 av de 50 største selskapene på børsen en kvinne som konsernsjef. 

Dagens Perspektiv har kartlagt lederskifter på dette nivået i 16 år. 

Mari Teigen, leder for Core - senter for likestillingsforskning, har fulgt tallene over tid, og er overrasket over at kvinneandelen fremdeles er så lav som den er. 

– Det er overraskende at det ikke har vært en positiv utvikling i kvinneandel, gitt endringene i både utdanningsnivå og erfaring blant kvinner i næringslivet, sier hun.

– I et moderne samfunn bør vi være opptatt av å ha omtrent lik fordeling av kvinner og menn i sentrale maktposisjoner i samfunnet; også i næringslivet.

Laveste kvinneandel 

I 69 selskaper der staten er inne som direkte eier, store og små selskaper, var kvinneandelen blant administrerende direktør i 2023 over 40 prosent, ifølge Statens eierrapport for 2023. 

I de største selskapene i næringslivet er imidlertid kvinneandelen langt lavere:

• Kvinneandelen blant administrerende direktører i aksjeselskaper er på 17,5 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.
• I de 200 største virksomhetene i landet, som Core kartlegger annen hvert år, er kvinneandelen blant administrerende direktører også 17,5 prosent, ifølge Core topplederbarometer 200 for 2024.
• I de 50 største selskapene på børsen var kvinneandelen blant konsernsjefer ved årsskiftet er imidlertid kvinneandelen nede i 10 prosent, viser Dagens Perspektiv kartlegging.

Fra 2017 økte kvinneandelen i de 50 største selskapene på børsen fram til «toppåret» 2021. 

2021 var året da 9 av de 50 konsernsjefene kvinner, noe som ga en kvinneandel på 18 prosent, og det så på denne tiden ut som om antallet kvinner i disse lederstillingene langsomt var i ferd med å øke. 

De siste tre årene har imidlertid kvinneandelen igjen vært fallende. 

Kjønnssegregrering i toppledelse 

Likestillingsforsker Mari Teigen viser til at det er flere mulige forklaringer på hvorfor kvinneandelen blant konsernsjefer i de største børsnoterte selskapene er lav.

– Det finnes ganske mange kvinner i toppledergruppene. Men i Core topplederbarometer ser vi at det foregår en form for kjønnssegregering inn til disse gruppene, der kvinnene ofte havner i stab- og støttefunksjoner. Kvinnene har sjeldnere stillinger med resultatansvar; som er roller som oftere ser ut til å lede fram til toppstillingen, sier forskeren. 

I snitt er konsernsjefene i de 50 største selskapene midt i femtiårene, viser Dagens Perspektivs tall. Med jevne mellomrom kommer det da også generasjonsskifter, der nye toppledere ansettes.

– Gitt disse generasjonsskiftene, kunne man forventet at kvinneandelen over tid ville øke. Når det likevel ikke skjer, signaliserer det en manglende opptatthet og bevissthet rundt rekruttering av kvinner til toppjobben – eller at det er andre strategier som burde få prioritet, resonnerer Teigen.

Ulike forutsetninger på hjemmebane

Hvis det er slik at det er få kvinner med resultatansvar på nest øverste ledernivå, er neste spørsmål om det er slik at kvinnene ikke vil ha disse rollene. Eller om det er slik at de ofte ikke får de beste mulighetene og ikke blir «dyttet» i den retningen av selskapene. 

– Ut fra den utviklingen vi ser så langt, kan det stilles spørsmål ved om kjønnsbalanse står særlig høyt på agendaen på toppen av norsk næringsliv, sier Teigen. 

Hun viser blant annet til tidligere rapporter fra Core, som avdekket at kvinner og menns konkurransevilkår i karriereløpet er ulik i møtet med forventningene til hva som skal til for å bli toppleder.

– Både i finansbransjen og norsk næringsliv mer generelt, har menn typisk «i verste fall» en partner som er like ambisiøs som dem selv. Dette er imidlertid «den beste situasjonen» for en kvinne. Mest typisk for kvinnene er at de har en partner som er like ambisiøs eller befinner seg på et høyere karrierenivå enn dem selv, sier Teigen, og minner om at menn med partnere med et roligere karriereforløp har en fordel.

Når presset på jobb blir stort, eksempelvis med mye reising, har de noen som tar hånd om oppgavene på hjemmebane.

Utnytter ikke potensialet

Dagens Perspektivs kartlegginger av lederskifter viser det store flertallet av konsernsjefene i de største selskapene på Oslo Børs rekrutteres fra selskapenes egne rekker. 

– Mye intern rekruttering peker i retning av at disse selskapene ikke utnytter det potensialet som ligger å arbeide systematisk for å fremme kjønnsbalanse i organisasjonene, sier Mari Teigen.

Hun henviser til funn i «Core næringslivsstudie» som viser at et aktivt, systematisk arbeid for å fremme likestilling i bedrifter gir resultater.

Det finnes både selskaper og bransjer som jobber aktivt med tematikken kvinner og ledelse, men i samfunnsdebatten er nok «trøkket» på temaet kvinner og ledelse lavere enn det var for noen år tilbake. 

Teigen ser samtidig en dreining i likestillingsdebatten.

– En gåte

– Menns likestilingsutfordringer får mer oppmerksomhet, og dette gjør nok at kvinners tilgang til makt og posisjoner fremstår som noe vi allerede har løst. Men tallene viser at slik er det ikke, sier forskeren.

Mari Teigen registrerer at de store selskapene i næringslivet uttrykker et ønske om flere kvinner i ledelse, og at de sier at de jobber aktivt med dette og også ber rekrutteringsselskapene om å se etter kvinner.

– Så kan en spørre seg om hvorfor de da ikke får det til. Det er en gåte. Men det må sannsynligvis jobbes mer med kjønnsbalanse både i organisasjonskulturene som sådan og i karrieresystemene i virksomhetene. 

*

 Les mer om 2024-kartleggingen og hodejegernes analyse av utviklingen: 

50 største selskaper på Oslo Børs

Kvinneandelen blant konsernsjefene faller for tredje år på rad

– Det finnes gode, kvinnelige kandidater til toppjobbene