Egenbetaling framfor forbud

Politikerne er fortsatt i det moduset at samfunnet skal dekke alt landets innbyggere ønsker seg på helseområdet. Er det noe en lege utfører, så betaler staten. Unntaket er fettsuging og den slags. Selvbestemt abort betalt av det offentlige har vi hatt i årtier. Omskjæring er også en oppgave staten har påtatt seg. Staten blar også opp for alle som trenger hjelp til å få barn. På det bioteknologiske vil det åpne seg en serie med nye muligheter i årene framover.

KrF har fått gjennomslag for ikke å åpne for eggdonasjon og nye tjenester på det bioteknologiske området som kan føre til at flere velger å ta abort. De fikk også gjennomslag for at abort av en tvilling ikke skal avgjøres av kvinnen. Det skjer gjerne etter 12 svangerskapsuke og skal derfor avgjøres av en nemd.

Høyre ser ut til å betale en høy pris i form av lavere velgeroppslutning for det gjennomslaget KrF har fått i det de kaller «kampen mot sorteringssamfunnet». Trine Skei Grande har kalt forbudet mot eggdonasjon for kun «en pause». Hun varsler ny kamp for liberalisering på dette området.

Kravet om selvbestemmelse og liberalisering er en sterk kraft i vårt samfunn. KrF kommer neppe til å holde skansen mer enn ut denne perioden. Trine Skei Grande kan altså komme til å få rett. Det politiske flertallet kommer til å gi etter presset fra opinionen.

Når det etter hvert kommer tester det ikke er knyttet risiko til og som kan avsløre en rekke sykdommer og disposisjoner hos fosteret, blir det nær sagt umulig å ikke la gravide kvinner få ta disse testene. Testene kan tas tidlig i svangerskapet. Hvis de ikke er fornøyd med testresultatene kan de ta abort.

Det er ikke bare i KrF de er bekymret for utviklingen. Det er ikke til å komme forbi at det er dype etiske og eksistensielle spørsmål knyttet til testing og abort. En tvillingabort skjer for eksempel ved at en nål stikkes inn i det ene fosterets hjerte til det slutter å slå. Det skjer mens kvinnen er ved full bevissthet. Noen kvinner vil ikke ha problemer med det. Andre kan ikke forsvare det.

Det er utvilsomt et etisk spørsmål. Spørsmålet er hvem som skal ta avgjørelsen. Det er ikke et etisk mindreverdig standpunkt å mene at avgjørelsen må ligge hos kvinnen.

Politikernes oppgave blir da å legge til rette for at kvinner kan bære fram sine barn, selv om det er tvillinger eller lider av en sykdom. Det er ikke politikerne oppgave å fortelle den enkelte hva som er rett og galt. Den debatten og veiledningen kan andre aktører i samfunnet ta seg av. Her kan både kirker og humanetikere, teologer, psykologer og filosofer bidra.

KrF og regjeringen har kommet skeivt ut i debatten om abort og bioteknologi. Opposisjonen har bestemt seg for å utnytte denne muligheten for å beskrive regjeringen både som bakstreversk og kvinnefiendtlig. Det tar nok en stund før det er ørens lyd å få for en mer saklig debatt.

Debatten bør i framtiden ta et annet utgangspunkt. Kostandene i helsevesenet vil eksplodere i årene framover. I fremtiden kan vi ikke la alle få alle den behandling og bistand som er mulig. Vi må være villige til å sette ord på det skattemidlene ikke skal dekke. Et kriterium bør være at staten ikke dekker det som er etisk tvilsomt. Det får folk betale selv.

Omskjæring av gutter er ikke en helsetjeneste. Dette bør folk selv ta ansvaret for. Det oppstår sjelden komplikasjoner. Om det skulle skje, er det selvsagt noe helsevesenet tar ansvar for.

Tester for å finne ut av om fosteret har sykdommer, er også noe folk får betale selv. Det samme gjelder bistand til å få barn ved eggdonasjon.

Vi vil altså få et skille mellom helsetjenester som staten dekker og helsetjenester som folk selv må betale for. Noen helsetjenester kan en opprettholde et forbud mot. Det gjelder for eksempel surrogati. En god del vil også være forbudt fordi det betraktes som kvakksalveri.

Erna Solberg vil at det skal fødes flere barn her i landet. Av den grunn bør hun også ønske seg færre aborter. Selvbestemt abort før 12 svangerskapsuke er en innarbeidet rettighet der samfunnet dekker kostnadene. Men å utvide selvbestemt abort fram til 18 svangerskapsuke, bare få uker før fosteret vil være levedyktig utenfor livmoren, bør ikke utføres uten i helt spesielle tilfeller. Det betyr ikke nødvendigvis at det skal være forbud mot det. Det kan være tilstrekkelig at samfunnet ikke betaler for det. En kvinne må da gå til en privat klinikk for å få utført inngrepet.

Kvinners selvbestemmelse står sterkt. Det er ikke politisk vilje og heller ikke ønskelig å innskrenke denne retten. Men den bør ikke utvides til å omfatte alle muligheter som åpner seg på det bioteknologiske området. Det blir for kostbart og det er etisk tvilsomt. KrFs strategi med å sette foten ned vil neppe holde i lengden. De bør heller være opptatt av hva staten skal betale for.