Politiske fingre fra fatet om hjemmekontor

Flere familier sier de kan tenke seg å ha et par dager med hjemmekontor også etter koronapandemien, opplyser forsker ved OsloMet universitet, Eirin Pedersen, til Vårt Land. På oppdrag fra Barne- og familiedepartementet har hun sammen med Cathrine Egeland gjennomført en kvalitativ undersøkelse om hvilke konsekvenser koronapandemien har fått for barn og familier.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad sier til avisen at med den kunnskapen vi i dag har om barns betydning for smittespredning, vil skoler og barnehager neppe bli stengt ned en gang til.

Familier med barn har både positive og negative erfaringer knyttet til koronasituasjonen. Det har vært positivt for mange at de har fått mer tid til barna med hjemmekontor. Det mener Pedersen det kan tas politisk lærdom av og at det kan gis sterkere føringer for at arbeidsgiver skal legge til rette for småbarnsforeldre.

- Nå er du avhengig av at du har en hyggelig arbeidsgiver, sier hun.

Kjell Ingolf Ropstad hiver seg på med å si at det skal være mulighet for hjemmekontor også etter pandemien. Han åpner for at dette kan få plass i KrFs program for neste stortingsperiode.

- Jeg er sikker på at det kan være politiske virkemidler som kan stimulere til bruk av hjemmekontor for de som ønsker det, sier han. Men legger til at det vil være uheldig med utstrakt bruk av hjemmekontor for eksempel i barnevernet og helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Her trengs det fysiske møter.

Vel er KrF et parti som vil det beste for barn og familier, men det får da være grenser for hvor langt en statsråd skal rote seg inn på en blindvei.

Det er meningsløst å snakke om at det vil være «uheldig med utstrakt bruk av hjemmekontor innen barnevern og helsetjeneste for barn». Der bør det ikke være snakk om hjemmekontor i det hele tatt. Der handler jobben om fysiske møter - for barnas skyld.

Erfaringene med og meningene om hjemmekontor er delte. Det blir sannsynligvis mer bruk av hjemmekontor framover. Dette vil variere fra arbeidsplass til arbeidsplass. Det vil ikke bli utarbeidet en standard for bruk av hjemmekontor for hver enkelt bransje. Veiledere for større bedrifter eller organisasjoner vil nok bli utarbeidet.

Bruk av hjemmekontor hører inn under arbeidsgivers styringsrett. En oppegående arbeidsgiver vil selvsagt drøfte dette med sine ansatte, med det blir ikke slik at hjemmekontor blir en rettighet ansatte vil få. Noen vil kunne arbeide hjemme hver dag, andre noen dager i uken og noen må møte opp på kontoret hver dag. Dette må avtales med arbeidsgiver.

Politikerne jobb her er å først og fremst å holde fingrene fra fatet. Det er mye politikere kan finne på, men Ropstad kan spare seg for å bruke kalorier på «politiske virkemidler som kan stimulere til bruk av hjemmekontor for de som ønsker det». Hva slags virkemidler skulle i så fall det være?

Det er mulig arbeidsmiljøloven må presisere arbeidsgivers ansvar dersom en gjør avtaler om hjemmekontor.

Hjemmekontor kan fungerer godt for noen arbeidstakere. For de fleste innebærer jobben fysisk oppmøte. «Kontorfolket» hører til en privilegert gruppe. Om en foretok en undersøkelse ville den ganske sikkert vise at de har høyere lønn, større frihet til å legge opp arbeidsdagen sin og til å avspasere når det passer dem, sammenliknet med de som må møte fysisk på jobb.

Det er ingen grunn til at politikerne skal dele ut flere rettigheter eller gi økonomisk støtte til denne privilegerte gruppen. Vil de ha hjemmekontor, får de snakke med sin arbeidsgiver.