170 politistasjoner og lensmannskontor kan forsvinne

Norsk politi står midt i sin største omorganisering noensinne.

Før nyttår skal alle politimestrene i de 12 nye politidistriktene ha foreslått hvor og hvor mange tjenestesteder – lensmannskontorer og politistasjoner – de ser for seg i sitt nye distrikt.

Politimestrene har tatt signalet fra politikere og Politidirektorat – her må det kuttes. I dag er det rundt 350 ulike tjenestesteder for politifolk i Norge. Dersom forslagene fra politimestrene går igjennom, vil antallet nærmest halveres – til 184 tjenestesteder, viser en gjennomgang Dagens Perspektiv har gjort av politimesternes forslag til ny lokalisering av tjenestesteder. Det kan imidlertid vise seg at politimestrene har tatt for mye Møllers tran – fra Stortinget er det sagt at man skal ende opp med minst 210 tjenestesteder. Men dette er det opp til Politdirektoratet (POD) å avgjøre.

Etter planen skal Politidirektoratet i midten av januar 2017 endelig beslutte den nye lokale strukturen for norsk politi.

Nærpolitireformen

Såkalt «lokal organisering» – som arbeidet med plassering av tjenesteder omtales som på politispråket – er det neste store steget på veien mot å implementere den store politireformen som Stortinget vedtok i juni i fjor. Da hadde debatten om en ny organisering av norsk politi pågått i årevis.

Man kan spørre seg hvorfor politikerne ønsker å omorganisere politiet gjennom den såkalte «Nærpolitireformen». Hovedårsaken er at kriminalitetsbildet endrer seg. Debatten om politiet og dets responstid, lensmannskontorenes åpningstid og politiets nærhet til publikum har pågått i mange år. I 2000 kom første store endringen, da antall politidistrikt ble redusert fra 54 til 27. Men den gang slo man for det meste sammen nabodistrikter, uten å gjøre vesentlige endringer i organisering og arbeidsform. Effekten av reformen den gang ble av mange ansett som liten.

Én effekt var imidlertid opprettelsen av et eget politidirektorat. I 2001 flyttet 64 ansatte inn i nye lokaler på Majorstua i Oslo – Politidirektoratet var et faktum.

Etter terrorangrepet 22. juli 2011 og den påfølgende 22. juli-kommisjonen ble det fortgang i arbeidet med å endre norsk politi. Det ble satt ned en ekspertutvalg som i 2013 la fram den store «Politianalysen». I dette NOU-utvalget satt blant andre nåværende politidirektør Odd Reidar Humlegård og avdelingsdirektør Frede Hermansen, som i dag har ansvaret for strategi, økonomi og virksomhetsstyring i POD, og dermed også for den praktiske gjennomføringen av politireformen.

– Mange har en oppfatning av at en bygning med et politiskilt utenpå leverer gode polititjenester. Det er ikke tilfellet, sier Frede Hermansen til Dagens Perspektiv, og viser til at det ved mange av dagens 350 ulike tjenestesteder – bygninger med politiskilt utenpå – ikke leveres verken forebyggende politiarbeid, patruljering eller effektiv kriminalitetsbekjempelse.

– Inne i mange av disse bygningene gjøres det mye som ikke handler om politiarbeid. Den aktive delen av politiressursene må økes. Med reformen vil vi dytte ut ressursene i mer aktiv tjeneste i form av økt patruljering, mer oppsøkende og forbyggende arbeid og flere saker som blir avgjort på stedet.

– Vi vil nok få færre tjenestesteder, men det vil bli mer innhold i hver enkelt bygning. At vi legger ned et kontor, er en del steder en forutsetning for å kunne gi lokalbefolkningen en bedre tjeneste enn i dag.

Les mer om hvordanavdelingsdirektør Frede Hermansen tenker rundt arbeidet med politireformen:

• – Går inn i en kritisk fase nå

Politianalysen ble et referansedokument for det videre reformarbeidet. I den opprinnelige NOU-rapporten foreslo utvalget å redusere antall politidistrikt i Norge fra 27 til 6. Da fikk både politifolk og politikere bakoversveis, og antallet endte til slutt på 12 politidistrikt. Nå er politimestrene i de 12 nye distriktene ansatt og i gang med sine nye jobber.

I hvert distrikt jobbes det på spreng med å få på plass den nye organisasjonen. Flere gamle politidistrikt er slått sammen til nye og større enheter. Kolleger med ulike rutiner og arbeidskulturer skal finne sammen om nye og enhetlige måter å gjøre ting på. På papiret ser det ut som en endringsprosess som så mange andre – men i politiet er utfordringene større enn i mange andre virksomheter – det er ikke mye rom for feilskjær – beredskapen og alle de oppgavene politiet er satt til å løse, kan ikke settes på vent.

Det er mange som berøres av reformen. Politiet har per i dag 15.737 lønnede årsverk, viser tall fra Politidirektoratet. Tallene inkluderer alle som jobber i politidistriktene og i særorganene, og omfatter politiansatte, jurister og sivilt ansatte. Legger man til antallet som jobber i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), blir det totale tallet på ansatte i politiet 16.294 mennesker, som alle på sitt vis berøres av reformen.

Skjær i reformsjøen

Dagens Perspektiv har snakket med en rekke aktører innen norsk politi- og rettsvesen. De fleste mener det er både riktig og nødvendig å organisere norsk politi annerledes for å stå bedre rustet til å møte framtidens politifaglige utfordringer med mer grenseoverskridende kriminalitet, økt terrorfare og IKT-baserte forbrytelser. Behovet for større og faglig sterkere enheter synes det å være stor enighet om.

Bekymringene er imidlertid mange og betydelige – frykten går på at politireformen risikerer å bli en fiasko, dersom det ikke tas grep.

Særorgan- og påtaleutvalg

Våren 2017 kommer det en rapport om organiseringen av de såkalte særorganene i norsk politi.

Politiet har følgende særorganer: Kripos, Utrykningspolitiet (UP), Økokrim, Politiets utlendingsenhet (PU), Politihøgskolen, Norges grensekommisær (mot Russland) og beredskapsressursene regnes som særorganer.

Den geografiske og organisasjonsmessige plasseringen av disse vil i stor grad påvirke norsk politi. I dag ligger flere av dem under Politidirektoratet.

Politiets sikkerhetstjeneste blir ikke berørt av dette. De rapporterer direkte til Justisdepartementet, og skal fortsette med det.

I sitt mandat har det såkalte «Særorganutvalget» fått beskjed om blant annet følgende:

• Drøfte fordeler og ulemper ved å legge oppgaver til et særorgan eller et politidistrikt.
• Beskrive ulike modeller for struktur for, og organisering av, særorganene. Minst ett av alternativene skal legge til grunn uendret ressursbruk på området.
• Vurdere effektiviseringstiltak og identifisere mulige innsparinger.
• Foreslå organisering og avgrensing av politiets nasjonale beredskapsressurser.

Mange venter i spenning på utvalgets konklusjoner. Spørsmålet er om særorganenes ansatte vil bli «spredt» ut til de ulike distriktene for å bygge kompetanse der. Særlig for Økokrim og UP har dette vært et spørsmål mange har stilt seg.

En annen modell er at noen av organene blir slått sammen. Her er Økokrim og Kripos aktuelle kandidater. Hvordan man skal organisere beredskapsressursene i landet, er også et av de mest sentrale spørsmålene utvalget arbeider med.

Påtaleutvalg

I tillegg kommer det en rapport fra et eget offentlig utvalg som har sett på organiseringen av påtalemyndigheten i Norge. Det er påtalemyndighetens kapasitet og kompetanse som skal utredes. Utvalget skal også vurdere tiltak for å oppnå en bedre og mer lik oppgaveutførelse for alle deler av landet.

Utvalget skal legge fram sin utredning innen 31. desember 2016. I mandatet heter det blant annet at utvalget skal sammenlikne og analysere norsk påtalemyndighet særlig opp mot dansk og svensk påtalemyndighet, både hva gjelder kapasitet, kompetanse, organisering, effektivitet og oppgaveutførelse.

Men utvalget har ikke mandat til å foreslå endringer i det integrerte to-sporede system for organiseringen av påtalemyndigheten, der man i straffesaker rapporterer til Riksadvokaten og ikke til politidirektøren.

Foto

BEREDSKAP: Beredskapsressursene er noe av det som skal omtales i rapporten fra Særorganutvalget. (Foto: NTB-SCanpix)

Ifølge vår analyse, trykker skoen på flere ømme punkt:

• Penger: Omstilling er dyrt. For mange av storsatsingene i politiet blir belastet den daglige driften. Det går ikke i hop, mener Norges Juristforbund.
• Ledelse: Omorganiseringen av politiet må ikke bli for toppstyrt. Politimestrene trenger å få med seg sine mellomledere. Vi er ikke der ennå, mener riksadvokaten.
• Sentralisering: I Sverige laget de også en «Närpolitireform». I dag omtales den som «När kommer dom». Politiets Fellesforbund frykter «fjernpoliti» blir resultatet også i Norge.

Ikke engang penger til øremerkede stillinger

Selv om politiet er utpekt som «budsjettvinnere» de siste par årene, strekker ikke pengene til. Penger til nye politistillinger blir ikke brukt på nyansettelser og finansieringen av politireformen er allerede på etterskudd. Et eksempel: Flere politi i gatene har vært et mantra for de fleste politikere de siste årene, og regjeringen har vitterlig prøvd ved å bevilge penger – blant annet til til 300 ekstra politistillinger. Men status er at av 664 studenter som har bestått Politihøgskolen i år, har 262 fått jobb i etaten. Justisministeren har gått til det uvanlige skritt og varslet en ekstern gjennomgang av hvordan politiet bruker pengene sine.

President i Juristforbundet, Curt A. Lier, mener ressurssituasjonen er den største hindringen for en vellykket reform.

– På lang sikt er jeg positiv til reorganiseringen av politiet, sier Lier. Og legger kjapt til:

– På kort sikt er jeg dypt bekymret. – Vi skal igjennom den største sentraliseringsreformen i norsk politihistorie. Og det ser ut som vi går i den fella vi ikke skulle gå i: At det ikke er nok ressurser.

Curt A. Lier forteller at selv om politiet i fjorårets statsbudsjett ble utropt til «budsjettvinner», så er allerede driften presset til bristepunktet i alle politidistriktene.

– Årsaken er at det blir mindre og mindre frie driftsmidler. Justisministeren sier han ikke kan fatte at penger til 300 nye stillinger ikke er brukt til å ansette nye politifolk. Vel, det kan jeg forklare. Det er rett og slett ikke ressurser til å fylle opp stillingene. Pengene går i det store sluket.

– Omstilling er veldig dyrt, sier Curt A. Lier.

Les mer om hva leder i Juristforeningen, Curt A. Lier, sier om fordeler og ulemper ved Nærpolitireformen:

• – Erfarne jurister vurderer å slutte i politiet

Mellomlederne blir en nøkkel

Fra fagforeningshold slås det alarm om toppstyrte prosesser og manglende medbestemmelse i endringsprosessene. Erfarne politifolk vurderer å slutte i jobben sin, og det murres blant store grupper ansatte som mener seg forbigått, tilsidesatt eller beordret til nye arbeidsoppgaver. Mange frykter også de mister goder og turnusordninger – og dermed ender opp med lavere inntekt.

Riksadvokat Tor Aksel Busch mener det er avgjørende for reformens suksess at politimestrene får en sentral rolle i organiseringen og at de på sin side makter å få med seg sine mellomledere.

– Vi står overfor en betydelig reform, helt uten sidestykke i norsk politihistorie, der det forutsettes at produksjonen opprettholdes i både kvalitet og kvantitet.

– Jeg håper at avstanden mellom ledelse og daglig drift ikke blir for stor, sier riksadvokaten.

I dag er politimesteren et avgjørende suksesskriterium i norsk politi, mener Busch.

– Det viser seg gang på gang at oppgaveløsningen på fagområder politimesteren retter sin oppmerksomheten mot blir bedre. Politimesterne er utvilsomt en viktig suksessfaktor for hele reformen, sier han. I tillegg må politimestrene klare å mobilisere folkene sine og skape entusiasme for reformen. Og for å få til det, må man få mellomlederne med på laget.

– Det er utrolig viktig at politimestrene får med seg sine mellomledere i omstillingsjobben, og at alle har tro på reformen, sier Tor Aksel Busch.

– Vi er nok ikke helt der ennå, men jeg har tro på at vi kommer dit.

Les mer om hva riksadvokat Tor Aksel Busch mener om Nærpolitireformen:

• – Må finne rett balanse

Frykter fjernpolitireform

Begrepet «nærpolitireform» oppfattes som en vits. Antall tjenestesteder reduseres kraftig. Politifolk får politibilen som arbeidssted, og frykter at det å komme nærmere publikum, innebærer å kjøre bil fra bygd til bygd – uten å stanse. En ambisjon i reformen er å få kortere responstid. Faren er at man mister lokalkunnskap på veien. Fagforeningene ser at administrasjonen i Politidirektoratet og politidistriktene eser ut. Det samme gjør særorganene og spesialenhetene. Mens det blir lite ressurser igjen til politifolkene med publikumskontakt i første linje.

Leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, frykter at politiet vil fjerne seg fra publikum etter reformen, ikke komme nærmere.

– Det er først og fremst politidistriktene som skal løse samfunnsoppdraget og de blir nesten alltid den tapende part. – De kaller det nærpolitireform, men jeg frykter det kan ende i en fjernpolitireform, sier Bolstad.

– De sier vi skal være mer tilstede der folk bor og ferdes. Jeg ser ikke hvordan det skal gå. Jeg er redd politiet ender opp med å være mer til stede andre steder. Politibilen blir nå definert som arbeidssted. Det blir mye gjennomfartstrafikk fra norsk politi i tiden som kommer, ser det ut til, påpeker Sigve Bolstad.

Les mer om Sigve Bolstad og Politiets Fellesforbunds bekymringer for Nærpolitireformen:

• Frykter toppstyrt fjernpoliti

Skjønner noe av frustrasjonen, men...

Fra Politidirektoratet har avdelingsdirektør Frede Hermansen forståelse for at noen mener ting skjer «for mye, for fort».
¨– Også vi i POD opplever at dette er en reform som kjøres ut i et høyt tempo. Men det er en del av den politiske bestillingen, sier han.

– Dette er krevede også for oss. Men på den annen side har ikke norsk politi særlig mye erfaring med å gjennomføre endringer. – Det er et høyt trykk, men ikke mer enn hva som er både forsvarlig og håndterbart, mener Frede Hermansen.

Hermansen er imidlertid svært spent på den perioden de går inn i nå. Da skal det handle mer om «personell-løp» og arbeidsoppgaver for den enkelte.

– Dette blir en kritisk fase. Nå går vi inn på hvert enkelt individ- Og da er det svært viktig at alle lederne ute i distriktet mobiliserer sterkt nok fokus slik at alle medarbeidere blir ivaretatt på en god måte.

Oppe å stå i 2020

På papiret skal nærpolitireformen løse de fleste utfordringene norsk politi står overfor. En lang rekke utviklingstiltak skal ifølge Politidirektoratet bidra til at politiet når målene med nærpolitireformen. POD deler tiltakene inn i fire hovedområder:

• Politiet skal organiseres på en ny måte.
• Ledelse og styring i politiet skal styrkes.
• Politiet skal utvikle nye og bedre måter å jobbe på.
• Politiets arbeid skal støttes av nye og bedre teknologiske arbeidsverktøy.

Poenget er at det nesten er umulig å være uenig i disse målsetningene. Det er når man skal gjennomføre reformen – når folk skal flyttes på, penger skal bevilges og stillinger bemannes – problemene dukker opp.

Les mer:

• Reform-fiasko i Sverige og Danmark

Status og fremdrift for det nye «nærpolitiet» i Norge er:

• Reformen har hittil resultert i at 27 politidistrikt er blitt til 12.

• Politidirektoratet har vokst fra 64 ansatte i 2001 til 281 i 2016.

• 12 nye politimestre er ansatt. De har (fortsatt) status som embedsmenn og blir dermed ansatt av regjeringen og er nærmest uoppsigelige.

• I alle politidistriktene jobber man nå med å organisere bemanningen og identifisere ressursbehovene – såkalt «ressursutsetting», samtidig som det daglige politiarbeidet skal gå så knirkefritt som mulig.

• Et eget offentlig utvalg som har sett på organiseringen av påtalemyndigheten i Norge skal levere sin rapport innen nyttår.

• I januar 2017 skal POD avklare «lokal organisering» – hvor mange politistasjoner og lensmannskontor det skal være rundt om i landet.

• Våren 2017 kommer det en rapport om organiseringen av de såkalte særorganene – Kripos, Økokrim, Politiets utlendingsenhet etc.

• Det er anslått at politireformen totalt vil koste 2,2 milliarder kroner fram til 2022. En del av midlene er kostnader som ville påløpt uansett, mens de rene reformutgiftene er øremerket i statsbudsjettet. Fra regjeringen er 516 millioner kroner foreløpig øremerket reformarbeidet.

• I 2018 vil den nye organiseringen og lokaliseringen av politiet være på plass, mens hele politireformen skal være fullt ut gjennomført i alle de 12 politidistriktene i 2020.