Det forventningsfulle året

SYNSPUNKT: Sammen må vi skape en ny plattform for Norge.

Omstilling og ny vekst er to av de mest sentrale utfordringene Norge står overfor de kommende år. Smart bruk av teknologi er nøkkelen til å lykkes med begge.

Digitalisering må til for å øke norsk produktivitet, og vil være motoren for en vellykket omstilling av nærings- og arbeidsliv, bedre offentlige tjenester og en mer dynamisk, effektiv offentlig sektor.

Samtidig er Norges fremste muligheter for vekst og utvikling av nytt næringsliv innen digitale næringer, og der teknologi krysser tradisjonell industri og skaper helt nye vekstmuligheter.

2016 var året da digitalisering ble vårt nye mantra – i 2017 vil vi få ildprøven på om norske politikere makter å skape grobunn og rammevilkår for ny vekst.

Digital kompetanse

Fremtidig velferd og konkurranseevne er avhengig av digital kompetanse i alle deler av arbeidslivet og samfunnslivet, og fordrer høy digital modenhet og kompetanse blant innbyggerne.

Derfor er det urovekkende at Norge har store utfordringer med å sikre tilstrekkelig fremtidig IKT-kompetanse, og har lav digital kompetanse blant ledere og arbeidstakere.

Flere kartlegginger fra blant annet Fafo, Norsk Industri og Siemens, BI og IKT-Norges egen rapport “IT i praksis”, utarbeidet i samarbeid med blant annet Rambøll og Visma, viser at norske ledere og arbeidstakere mangler digital kompetanse og bruker lite tid på hvordan digitalisering kan benyttes i virksomhets- og forretningsutvikling.

Det kreves nasjonale grep for å ruste norsk næringsliv og offentlig sektor for en ny tid der vi skaper smartere og bedre prosesser og utstyrer ledere og arbeidstakere med et digitalt DNA.

Det må etableres en helhetlig kompetansepolitikk som imøtekommer nye yrkesgruppers behov og ivaretar dagens arbeidstakere og lederes behov for digital kompetanse. En egen intencivordning for å omskolere ansatte i arbeidslivet bør iverksettes som et tiltak som gir kortsiktig gevinst for norske bedrifter og offentlig sektor.

Konkurranseutsatt

IKT er en global og sterkt konkurranseutsatt næring. Norge må dra nytte av IT kompetanse både innenfor og utenfor landets grenser. Vår største utfordring blir å bygge tilstrekkelig kompetanse for fremtidige behov.

En av fire nødvendige IT-stillinger vil være ubesatt i 2030. Det betyr at vi må utdanne flere IT spesialister ved å øke antall IT studieplasser. I 2016 er det kun 1 av 10 søkere til IT studier som får tilbud om studieplass.

Stortinget har erkjent at andel som fullfører videregående skole og kvaliteten på matte- og realfagsundervisningener to vesentlige suksesskriterier for framtida. Derfor legges det inn ganske stor offentlig innsats for at vi skal forbedre oss her.

Hittil er resultatene bare små forbedringer og World Economic Forum gir oss bare middelmådig score her i en indeks hvor andre områder sørger for at vi havner på fjerde plass i verden i IKT-VM (Network Readiness Index).

Utdanningssektoren vil spille en helt avgjørende rolle, og digital kompetanse må derfor være en bærebjelke i alle profesjonsutdanninger. I tillegg må koding innføres som både metode og valgfag i hele grunnopplæringen, og det bør etableres spesialiserte teknologiskoler på lavere nivå.

I tillegg må vi øke kapasiteten på IT-utdanningene og sikre at innholdet matcher fremtidige behov. Skal vi løfte vår nasjonale kompetanse trenger vi tett samarbeid med kompetente utenlandske arbeidstakere. Den administrative byrden med å ta i bruk utenlandske arbeidstakere må derfor reduseres.

Både offentlig og privat sektor har viktige oppgaver for å bidra til felles velferd. I motsetning til offentlig sektor skal privat sektor skaffe skatteinntekter og eksportinntekter. Det er viktig at offentlig sektor ikke bruker sin makt til å utkonkurrere private løsninger.

Stadig får vi nye eksempler på at offentlig sektor selv utvikler digitale løsninger, i stedet for å være en god og krevende kunde som bidrar til at privat sektor gjør det.

Riktignok er det avgjørende for å lykkes med digitaliseringen at offentlig sektor også selv har solid digital kompetanse, men det er en hårfin balansegang mellom å inneha kompetanse og selv å bli en konkurrent til næringslivet som skal skape skatteinntekter.

Digitale selskaper

En dominerende andel av nye selskaper som etableres i Norge fremover vil være digitale selskaper; og del av den voksende IKT-næringen. Norge er kjent for sine sterke teknologimiljøer, og denne kompetansen må vi bruke for å etablere oss i spissen innen nye bransjer.

Derfor vil det være avgjørende med en gjennomgang av regulatoriske hindre for vekst. Et område med behov for sterke forbedringer for ny vekst er opsjonsbeskatningen. Som nasjon trenger vi en bedre opsjonsbeskatning for ansatte som er eller blir medeiere.

Det er nødvendig for å kunne tiltrekke og beholde kompetanse over lengre tid. IKT-Norge har jobbet frem en løsning som både ivaretar behovet for å begrense dette til de selskapene med svak lønnsevne, men sterke framtidsutsikter samtidig som dette rammeverket gir verdi for de ansatte dersom selskapet lykkes med sitt verdiskapningsmål.

Vi trenger et opplegg for beskatning av medarbeidernes aksjer som er attraktivt nok for å hente nøkkelansatte til bedrifter med lav lønnsevne, men stort potensial for verdiskaping uten å utfordre det politiske målet om et rettferdig skattesystem.

Dette sikrer talenter til oppstart, likevekt mellom ansatte/grundere og investorer, samt bedrer grunnlaget for nasjonalt eierskap og verdiskaping på "norske" hender som igjen vil bidra til nye selskaper.

IKT-Norge har store forventninger til valgkampen vi går inn i, og vi er glade for det økende digitaliseringsfokuset fra politikerne. Dog er det avgjørende at valgkampretorikk omsettes i reell politisk handling til det beste for Norges framtid.

Heidi Austlid

Leder for bransjeorganisasjonen IKT-Norge.