Er norske banker beredt på digitale inntrengere?

Camilla AC Tepfers er gründer og partner i inFuture.

5. november skulle verdens største børsnotering finne sted. Målet for kinesiske Ant Financial var å hente inn 340 milliarder kroner med noteringen.

Responsen var overveldende, og investeringssultne småsparere la inn ordre på til sammen 27.000 milliarder kroner. Så kom kalddusjen. To døgn før noteringen skulle skje, opplyser kinesiske myndigheter om at de vil stramme inn på reguleringene for selskapet. Børsnoteringen måtte utsettes.

Ulike reguleringer

Kinesiske fintechselskaper har hatt gode dager lenge, med slappe reguleringer. Det har gitt en fantastisk vekst. For fantastisk, og nå strammer myndighetene inn. Det gjelder ikke bare hvordan risiko for fintechene skal håndteres, men også personvernet.

Datadrevet innsikt i bankkundene er selve hjerte- og lungefunksjonen for de store fintechene. Nær fraværende personvern for kinesiske borgere har gitt hypergunstige konkurransevilkår for kinesiske selskaper, i særdeleshet sett opp mot europeiske virksomheter. Kinesiske myndigheter strammer nå inn, vel og merke kun for private bedrifter, ikke i myndighetenes egen overvåkning av befolkningen.

I Europa har politikerne lagt seg på en meget streng linje med GDPR. Ambisjonen har vært både å oppnå samfunns- og næringsutvikling og å sikre personvernet. Erfaringen så langt er at denne balansen er vanskelig å få til, rett og slett fordi amerikanske og kinesiske digitalgiganter har enklere konkurransevilkår.

Ulike konsekvenser av koronakrisen

Det er også regionale ulikheter i hvordan koronakrisen rammer. Krisen forventes å gi et stygt økonomisk tilbakeslag. Verst blir det for Europa, med en forventet nedgang på over 10 % i BNP i år. I USA forventes nedgangen å bli på 8 % og for India 4,5 %. I Kina, derimot, forventes det en vekst på 1 %.

Ulik tilgang på kapital

For første gang på flere år ser vi nå en nedgang i fintechinvesteringene. Det skjer i alle regionene, bortsett fra i India. Sett fra norske fintechselskapers ståsted, er utfordringen ikke bare at investeringene strammes inn, det er også profilen på dem. Det investeres tross alt fremdeles i fintech, også i Europa, men pengene går til de store selskapene. Dem har vi ikke mange av i Norge.

Åpen flanke mot digitale inntrengere

Strammere reguleringer, dypere økonomisk tilbakeslag og fintechinvesteringer til ulempe for mindre virksomheter er alle tre utfordringer for europeiske fintechselskaper. Hvor sårbare er da europeiske banker mot digitale markedsinntrengere fra de andre regionene?

Sårbarheten kan defineres utfra hvor stort gapet er mellom den digitale modningen i befolkningen på den ene siden, og modningen hos det nasjonale næringslivet på den andre. Blir dette gapet for stort, er det åpen flanke mot digitale inntrengere. Det har land som Storbritannia og Tyskland allerede fått erfare. En kombinasjon av internasjonale digitalkjemper og hjemlige fintechs utfordrer de etablerte bankene.

Norske banker i digital verdensklasse

I Norge, derimot, er dette gapet langt mindre. Norske banker er på topp ti i verden i digital modning. Norske borgere er på topp to i verden i mobil betaling, kun slått av kinesiske forbrukere.

Norske bankers evne og vilje til å samarbeide, er en viktig forutsetning for denne posisjonen. Når bankene går sammen, har Vipps en sjans til å lykkes. Det er ikke bare gunstig for selskapet selv. Det er viktig for norske banker såvel som norsk varehandel, at vi har gode, mobile betalingsløsninger i Norge. Transaksjonsdata er en fundamental kilde til innsikt i norske handelspreferanser. Det er ikke ett fett om disse datastrømmene er på norske eller utenlandske hender.

Er forsvaret godt nok?

Sannsynligheten for at svære, internasjonale fintechs kommer til Norge og feier bankene våre av banen, er liten.

Et mer sannsynlig scenario derimot, er at digitalgigantene innlemmer stadig flere finansprodukter i sin egen verdikjede. Det gjør de ikke fordi de ønsker å bli bank. Hvorfor skulle de det? De er allerede det mest attraktive de kan være, digitalkjemper. De gjør det for å styrke sitt eget digitale økosystem. Det vil jeg skrive mer om i min neste artikkel, som kommer i begynnelsen av januar.