hjemmekontor

Vi må finne en ny normal som også sikrer at vi har et kontor å drive i fremtiden. For oss som er ledere betyr det at vi må lytte og lære, men også lede, skriver Nina Riibe i Econa.

Et feltsykehus er ikke et fullverdig sykehus, og et hjemmekontor er ikke et fullverdig kontor

Den nye normalen må være bedre enn den gamle. Smittevern er selvfølgelig viktig, samtidig som vi skal drive lønnsomt. Hvis ikke er det ikke noe å drive.

Publisert Sist oppdatert

Nina Riibe er administrerende direktør i Econa.

SYNSPUNKT. Når vi skal organisere den nye kontorhverdagen er smittevernet det viktigste. I tillegg går det en debatt om hvordan vi skal forholde oss til hjemmekontor når restriksjonene ikke lenger er det som styrer organiseringen av arbeidsdagen. Vi må finne en ny normal som også sikrer at vi har et kontor å drive i fremtiden. For oss som er ledere betyr det at vi må lytte og lære, men også lede.

Debatten om hjemmekontor har gått siden før sommeren. Anne-Kari Bratten i Spekter har insinuert at folk som jobber hjemmefra benytter seg av gjemmekontor. Den diskusjonen tror jeg er et sidespor. Tillit er limet i organisasjonen. Hvilke dager det jobbes hjemmefra skal ikke rangeres. Likevel kan i ikke alle få velge dagen som passer best i alle tilfeller.

Skal flest mulig komme nærmest mulig en normalsituasjon må vi samtidig bruke hele arbeidsuka og fordele hjemmekontordagene på tilsvarende måte.

Fjernledelse går bra en stund, men det er vanskelig å bygge en felles kultur på nett. Vi trenger påfyll. Det er dette som skiller oss fra maskinene

Vi har denne våren blitt gode på bruken av digitale møterom. Det har sikret informasjonsflyten og vi som ledere har kunnet gi beskjeder og delegere oppgaver. Noen har hevdet at møtene har blitt mer effektive, men det betyr også at noe er borte. Relasjonen, kreativiteten og kommunikasjonen har fått lide av at vi ikke har samme mulighet til å lese non-verbal kommunikasjon eller ta korte og uformelle samtaler.

En mer fleksibel organisering av jobbhverdagen er positivt. God tilrettelegging kan gjøre det enklere å få kabalen til å gå opp på hjemmebane, uten at man må prioritere ned karrerien. Et mer spredt reisemønster bidrar også til å forebygge smitte. Samtidig har vi alle opplevd at det å ha kontoret i stua over tid kan bidra til å hviske ut skillene mellom arbeid og fritid. I tillegg til det fysiske savnet av en tilrettelagt kontorplass har vel de fleste av oss også savnet våre kollegaer.

Nettopp dette savnet etter et fellesskap, hva de uformelle samtalene og det sosiale nettverket arbeidsplassen også er for mange, gjør det nødvendig å vende tilbake til kontoret. Fjernledelse går bra en stund, men det er vanskelig å bygge en felles kultur på nett. Vi trenger påfyll. Det er dette som skiller oss fra maskinene.

Vi har behov for menneskelig kontakt og ikke bare oppgaver og algoritmer.

Vi må også huske på at ikke alle kan leve på minnene fra fjorårets sommerfest eller eksisterende relasjoner. Denne høsten skal et nytt kull ta steget over i arbeidslivet. De fortjener å kunne bytte ut den digitale lesesalen med noe annet enn et digitalt kontor.

Summen av dette gjør at vi må finne gode løsninger for å komme tilbake på kontoret. Kanskje noen dager i uken, kanskje en avdeling av gangen. Fleksibilitet er fortsatt viktig, men vi må også skape trivsel for fellesskapet, ikke bare for den enkelte. Det er sånn vi bevarer motivasjonen. Det er sånn vi skaper lønnsomhet.

Alle kriser har sine løsninger for å gjøre det beste ut av situasjonen, men nå er tiden moden for å skape en ny normal.

Et feltsykehus er ikke et fullverdig sykehus, og et hjemmekontor er ikke et fullverdig kontor.

Powered by Labrador CMS