– Går inn i en kritisk fase nå

Avdelingsdirektør Frede Wiberg Hermansen er leder for Avdeling for strategi, økonomi og virksomhetsstyring i Politidirektoratet. I praksis betyr det at det er han som har hovedansvaret for det daglige arbeidet med å gjennomføre Nærpolitireformen.

Blander sammen pengespørsmål

Det meste av den kritikken som kommer mot politireformen blir derfor gjerne adressert til Frede Hermansen. Blant annet spørsmålet om penger.

– Når det gjelder debatten om ressurser og penger er det en utfordring at ting blandes litt sammen, mener Hermansen.

Han forklarer at grunnleggende sett har norsk politi en anstrengt økonomi på grunn av etterslep særlig knyttet til materiell og IKT.

– Dette gir en anstrengt "grunnøkonomi". Men når det gjelder penger til gjennomføring av politireformen dreier det seg om øremerkede midler fra statsbudsjettet. Og der er vi ikke underfinansiert i forhold til forutsetningene. Arbeidet med politireformen er tildelt nærmere 500 millioner de siste to årene, og det er i samsvar med forutsetningene.

– Det er også et mål at vi gjennom reformen skal frigjøre driftsmidler, som ett bidrag til å løse de grunnleggende økonomiske utfordringene i norsk politi, sier Hermansen.

Vil gå utover driften

Frede Hermansen ser at det i en overgangsfase kan bli tøft ute i distriktene.

– Mange folk som normalt sett skulle konsentrert seg fullt og helt om det daglige politiarbeidet vil også måtte bruke tid på å jobbe med gjennomføringen av politireformen.

– Det å gjennomføre store endringer vil gå ut over den ordinære driften, sier han.

Hermansen viser til Sverige der en større del av reformarbeidet har vært planlagt og gjennomført sentralt og av en egen organisasjon. Den løsningen ønsker man ikke i Norge.

– I Norge vil vi gjøre reformjobben selv. Vi vil planlegge og gjennomføre internt, og med minimal bruk av eksterne konsulenter, framhever Hermansen. – Over 100 medarbeidere fra distriktene og særorganene, med spisskompetanse på ulike områder, har vært involvert i planleggingen av reformen før den lokale gjennomføringen startet.

Men det innebærer også at flinke politifolk må bruke tid på andre ting enn politiarbeid i en periode.

LES MER:

• Politireformen : Antall politistasjoner og lensmannskontor foreslås halvert

• Riksadvokaten: – Må finne rett balanse

• Juristforbundet:– Erfarne jurister vurderer å slutte i politiet

• Politiforbundet:Frykter toppstyrt fjernpoliti

• Erfaringer fra naboene:Reform-fiasko i Sverige og Danmark

Frykt for strengere krav

En del av kritikken mot reformarbeidet går på at det skjer «for mye, for fort». Frede Hermansen ser poenget.

– Også vi i POD opplever at dette er en reform som kjøres ut i et høyt tempo. Men det er en del av den politiske bestillingen, sier han.

– Dette er krevede også for oss. Men på den annen side har ikke norsk politi særlig mye erfaring med å gjennomføre endringer. – Det er et høyt trykk, men ikke mer enn hva som er både forsvarlig og håndterbart, mener Frede Hermansen. Han understreker at POD har tatt kontakt med distriktene for å sikre at tidsfrister og rammebetingelser i gjennomføringen er forsvarlig.

Bak noe av kritikken mot POD ligger det nok en frykt og en skepsis mot at det blir stilt nye og ofte strengere krav til norsk politi gjennom reformen, mener Hermansen.

– Reformen omfatter hele organisasjonen og målet er at norsk politi skal bli både likere og bedre. Det innebærer at valgfriheten til de ansatte der ute på noen områder vil bli innskrenket. Mens den på andre områder kan øke. Dette er nye og til dels uvante krav, mener Hermansen.

Må lytte til kritikk, men…

Frede Hermansen forteller at norsk politi før reformen fremsto for forskjellig og med for varierende kvalitet.

– I siste instans betyr det ulik rettssikkerhet for innbyggerne. Slik kan man ikke ha det. Derfor kreves det nå standardisering av både strukturer og prosesser, sier han.

Et eksempel: Norsk politi bruker 1,8 milliarder kroner i året på IKT. Hovedproblemet er ikke den høye summen, men at pengene brukes feil, ifølge Frede Hermansen.

En lang rekke forskjellige IKT-systemer ute i distriktene, anskaffet, utviklet og brukt på forskjellige måter er hverken lønnsomt eller effektivt.

Hermansen erkjenner at endringene kan føre til murring og frustrasjon i organisasjonen.

– Det er viktig å ta frustrasjon og kritikk på alvor, og å lytte. Det er jo folks arbeidshverdag som endres. Nye stillinger og nye tjenestesteder skal på plass. Og i tillegg kommer det kanskje krav til den enkelte om på jobbe annerledes, sier han. Men påpeker samtidig at slike endringer en normal del av en omstillingsprosess.

– Også vi i politiet må lære oss å stå i dette.

Mange bygninger gir ikke bedre politi

Så til navnet. Nærpolitireformen. Et begrep som er lett og latterliggjøre for den som ønsker å kritisere reformen.

– Det er politikerne som har døpt reformen gjennom en egen stortingsproposisjon. Vi forholder oss til oppdraget, sier Hermansen politi(sk)-korrekt.

Men så våkner organiseringsgenet i ham:

– Men navnet er lett å forholde seg til. Å ha et politi som er nært publikum er en forutsetning for alt politiarbeid, sier Hermansen.

Her ligger reformens effekter, mener han.

– Mange har en oppfatning av at en bygning med et politiskilt utenpå leverer gode polititjenester. Det er ikke tilfellet, sier Frede Hermansen, og viser til at det ved mange av dagens 350 ulike tjenestesteder – bygninger med politiskilt utenpå – ikke leveres verken forebyggende politiarbeid, patruljering eller effektiv kriminalitetsbekjempelse.

– Inne i mange av disse bygningene gjøres det mye som ikke handler om politiarbeid. Den aktive delen av politiressursenemå økes. Med reformen vil vi dytte ut ressursene i mer aktiv tjeneste i form av økt patruljering, mer oppsøkende og forbyggende arbeid og flere saker som blir avgjort på stedet.

– Vi vil nok få færre tjenestesteder, men det vil bli mer innhold i hver enkelt bygning. At vi legger ned et kontor, er en del steder en forutsetning for å kunne gi lokalbefolkningen en bedre tjeneste enn i dag.

I disse dager leverer politimestrene i de 12 politidistriktene inn sine forslag til ny såkalt «lokal organisering» i sitt distrikt. Altså hvor mange «bygninger med politiskilt» – politistasjoner og lensmannskontor – vi skal ha.

«Alle vet» at det blir færre enn dagens 350. Stortinget har sagt at det skal være over 210. Men det er Hermansen og resten av POD som bestemmer det endelige antallet.

Ifølge Dagens Perspektivs opptelling, utgjør forlagene fra alle politimesterne til sammen drøyt 180 tjenestesteder.

Hermansen vil ikke mene noe om antallet nå. Men han vil gjerne mene noe om prosessen ute i distriktene og om politimestrenes samarbeid med kommunene.

– Vårt hovedinntrykk er at kommunene mener involveringen har vært god. Vel har vi hatt noen fakkeltog, og alle kommunene er nok ikke helt enige med politimesterne angående «deres lensmannskontor». Men tilbakemeldingene er at kommunene har fått en større forståelse for hva politiet kan og vil tilby av tjenester i den nye reformen, og at svært mange er positivt overrasket, sier Hermansen.

– Tidsplanen for arbeidet med lokal organisering var svært ambisiøs. Men den holder, sier Frede Hermansen. Han er i det hele tatt godt fornøyd med reformarbeidet så langt, og sier at det meste har fulgt oppsatt tidsplan.

Inn i en kritisk fase

Hermansen er imidlertid svært spent på den perioden de går inn i nå. Da skal det handle mer om «personell-løp» og arbeidsoppgaver for den enkelte.

– Dette blir en kritisk fase. Nå går vi inn på hvert enkelt medarbeider. Og da er det svært viktig at alle lederne ute i distriktet mobiliserer sterkt nok fokus slik at alle medarbeidere blir ivaretatt på en god måte.

Politireformen skal være gjennomført innen 202. Frede Hermansen sier at det egentlig dreier seg om en reform med to løp:

En «strukturkompenent» og en»kvalitetskomponent».

– Strukturdelen handler om organisering, geografi bygninger og bemanning. Den delen av reformen skal være på plass i 2018. Arbeidet med andre delen – kvalitetskomponenten – starter nå. Den handler om nye måter å jobbe på, om operasjonssentralens nye rolle, om politiarbeid på stedet og andre praktiske arbeidsmetoder som skal bidra til å øke kvaliteten på norsk politi ytterligere.

Frede Hermansen kvier seg litt for å sette en dato på når «kvalitetsarbeidet» er ferdig – man kan som kjent alltid bli bedre.

– Men kvalitetsprosjektene i politireformen bør være godt i gang i 2020, ja, sier Frede Hermansen.