Innovasjonstalen 2016: – Næringslivet ser ut. Ut av landet

Det var sinn brakke i Oslos nye storstue, Sentralen, da Innovasjon Norge sammen med Norges forskningsråd og Siva inviterte til den Innovasjonstalen 2016 tirsdag ettermiddag. Det gamle bankbygget i Nedre Slottsgate samlet både næringslivstopper, organisasjonsfolk, samt en og annenbesøkende fra akademia. Også kronprins Haakon hadde tatt turen for å høre det såkalte virkemiddelapparatet tale om omstilling og innovasjon for Kongeriket.

Lang intro

Det hele startet med at Nationaltheatrets Kai Remlov gestaltet Bjørnstjerne Bjørnson, («Jeg hadde en gang konto her»). Bjornson/Remlov dro blant annet utdrag fra en tale den gamle nasjonalhelten holdt under «De unges fest» på Grand Hotel i 1899…

«Arbeidet er kun et middel, men det enste som skaffer lykke og glede», sa «Bjørnson».

Så snakket han også litt om trær som felles og skoger som raseres. «Arbeidet vokser sammen med den voksende skog… ». Og dermed var lista lagt for resten av arrangementet.

Forskningsrådets Arvid Hallen, Sivas Espen Susegg og Innovasjon Norges Anita Krohn Traaseth skulle holde tale sammen. Vel, de innledet for så vidt sammen, men holdt hver sin tale.

Men aller først måtte næringsminister Monica Mæland si hvor gledelig det var å se de tre sammen på scenen, før hun dro gjennom den obligatoriske reglen om den krevende omstillingen landet står overfor.

– Vi kommer til å leve veldig lenge av olje og gass, men færre kommer til å jobbe i denne sektoren. Vi trenger flere bein å stå på, sa Mæland.

Flere vekstmotorer. Grønt skifte. Nye grønne energikilder. Nok mat. Stadig flere eldre. Og en stor flyktningstrøm. Må gripe muligheter. Sammen….

– Innovasjonstalen 2016 er antageligvis viktigere enn noensinne, konkluderte næringsministeren og ga ordet – ikke til de tre talerne – men til den tidligere NRK-stjerna Anne Grosvold, som skulle introdusere hele greia en gang til.

– Hvordan få en ny særstilling? spurte Grosvold, og dro gjennom nesten den samme stikkordsremsa med klima, tørke, stigende havnivå, ødeleggelser, mat- og vannmangel, migrasjon og oljeprisen.

– Norge står i et skifte, og vi må sammen få til en særstilling.

Oppvarming

Administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallen, og administrerende direktør i Siva Espen Susegg snakket begge mest om hva dere virksomheter hadde utrettet og delt ut av penger det siste året.

Forskningsrådet deler for eksempel ut 3,5 milliarder kroner i året til forskning i og for næringslivet.

– Og det virker, sier Hallen.

Espen Suseng i Siva holder hus Trondheim.

– Siva er et indirekte virkemiddel, kunne han fortelle.

– Vi bygger eier og utvikler, sa Suseng. Det siste året han og Siva blåst nytt liv i norsk solcelleindustri på Herøya, for å nevne noe.

Siva skal ifølge Suseng prioritere å rette kommende investeringer og aktiviteter dit de gir størst effekt. Det var godt å høre at de ikke ville kaste penger ut av vinduet.

Traaseth-format

Både Hallen og Suseng får tilgi oss – men innovasjonstalen er Innovasjon Norges kveld. Det var Anita Krohn Traaseth de fleste var kommet for å høre. Og mye kan sies om den aktive sjefen i Innovasjon Norge, men taleformatet behersker hun godt.

– 2015 var et vendepunkt. Da verden kom med sin bestilling. Og satt ord på sin bestilling, starter Traaseth sin tale.

Hun henviste til de 17 bærekraftsmålene FN har satt på vegne av verden. Dette handler om bestillinger norsk næringsliv kan utvikle og posisjonere seg overfor og skape vekst av, mener Traaseth.

Norge må tenke nytt, påpeker hun. Både bedrifter og forvvaltning. Både ledere og politikere.

Budskapet er at vi må vokse på områder der verden trenger oss.

– EU bruker samfunnsutfordringer når de legger strategier. Vi må tenke nytt vi også, sier Traaseth.

De 17 bærekraftsmålene handler blant annet om ren energi, matforsyning, vann, utdanning og helse. Traaseth la i tillegg turen innom Paris og den ferske klimaavtalen fra desember, for virkelig å sette oppdraget Norge står overfor i perspektiv.

– Dette er utfordringer og bestillinger vi har teknologi og kunnskap til å løse. Og vi kan eksportere den kunnskapen, sier Traaseth.

Lyttepost i næringslivet

– Bestillingen er gitt. Men er det opplagt hva vi i Norge kan bringe til bordet? spør Traseth, og svarer selv:

– Jeg tror ikke det.

Men Innovasjon Norge har selvsagt svar. Anita Krohn Traaseth snakker videre om det såkalte Drømmeløftet, som Innovasjon Norge satt i gang i 2015.

– Gjennom Drømmeløftet har vi lyttet til næringsliv og FoU-miljøer. Vi har samlet 3500 mennesker på over 80 ulike arrangement og spurt hva kan næringslivet gjøre selv, hva kan regjeringen gjøre , hva som trengs av virkemidler.

– Mobiliseringen åpnet mine øyne. Så mye skaperkraft som finnes der ute! Så mange innspill.

Krohn Traaseths konklusjon er at Norge er klar for omstilling. Vi er motivert for omstilling, og vi er i full gang med omstillingene.

– Vi er klare til å motta verdens bestilling, svarer hun på vegne av nasjonen – og det funker (i alle fall i denne gamle banksal).

Drømmeløftet 2.0

Innovasjon Norge har utfra fra sine analyser av innspillene næringsliv og akademia kom med gjennom Drømmeløftet, definert seks mulighetsområder der norske virksomheter kan og bør satse:

Bioøkonomi • Ren energi • Helse og velferd • Havrommet • Smarte samfunn og byer • Kreative næringer og reiseliv

Forretningsmodeller må skapes på tvers av næringer og sektorer. Alle bransjer vil kunne involveres i disse seks satsingene, mener Innovasjon Norge. For eksempel må byggebransjen med for å bygge smarte byer eller nytt havrom. Ikt må være med i alt.

Traaseth listet også opp norske fortrinn og styrker: Demokrati • tillit • kompetanse • selvstendighet • avansert teknologi • råvarer

– Dette er fundamentet for mulighetsområdene vi presenterer, sier hun.

– Ingen av oss vet hvilke næringer som vil vokse mest. Ingen kan i dag plukke vinnerne. Men vi må ut av oljeavhengigheten, sier Traaseth i talen.

Anita Krohn Traaseth avsluttet sin innovasjonstale med å komme med 10 anbefalinger til regjeringen på vegne av seg selv og norsk industri og næringsliv. Blant annet må Norge satse mer der vi har best forutsetninger, Norge som nasjon må bli mer kjent som «merkevare» og norsk næringsliv må få bedre hjelp med å nå ut til det internasjonale markedet.

Satsing på eksport var for øvrig et tema som gikk igjen i talene tirsdag kveld.

– Næringslivet ser ut. Ut av landet, kunne Traaseth konstatere.

Alle anbefalingene er samlet i en rapport som oppsummerer og analyserer alle innspillene fra Drømmeløftet. Denne rapporten «Innspill til en ny retning for Norge – Drømmeløftet 2016» ble overlevert næringsminister Monica Mæland som en avslutning på Traasets innovasjonstale.