OECD: Preges av politiske premisser

– Dersom retningslinjer utformes nærmest i hemmelighet og deretter gjøres til nasjonal politikk, har OECD definitivt for mye makt, sier Liv Signe Navarsete (Sp).

– Etter vårt syn fungerer OECD i all hovedsak som et viktig og positivt organ i internasjonalt samarbeid mellom industriland, sier KrFs Hilde Frafjord Johnson.

Dagens Perspektiv har spurt de to framtredende utenrikspolitikere om hvordan de ser på OECDs rolle som politisk premissleverandør. I tillegg danner også OCEDs bidrag til de nye «reglene» for både internasjonal beskatning og for «hva som kan defineres som bistand», som Dagens Perspektiv har omtalt tidligere, utgangspunkt for spørsmålene.

Både KrFs generalsekretær Hilde Frafjord Johnson og Senterpartiets utenrikspolitiske talskvinne Liv Signe Navarsete ser utfordringer ved OECD. Men mens Frafjord Johnson har et hovedsakelig positivt syn på OECD, er Narvarsetes skepsis mer grunnleggende.

De involverte bør høres

KrFs Hilde Frafjord Johnson er opptatt av at også utviklingsland burde få delta i prosesser som omhandler dem. For eksempel når det gjelder bistand.

– Giverne trenger felles regler som sikrer bedre kvalitet og koordinering på bistandsfeltet. Det sikrer OECD. Likevel hadde det vært bedre å utforme noe av det mer prinsipielle regelverket i et multilateralt forum der også utviklingsland deltar, sier hun.

Senterpartiets utenriks- og forsvarspolitiske talskvinne, Liv Signe Navarsete, mener OECDs prosesser bør bli mye mer åpne.

– Som også Dagens Perspektiv har vist til, legger OECD viktige premisser for internasjonal handel og utviklingspolitikk, uten at hverken nasjonale parlamenter i medlemslandene eller de berørte utviklingslandene i særlig grad har vært involvert i prosessen. Senterpartiet er som folkestyreparti svært opptatt av at mest mulig makt skal tillegges Stortinget, landets øverste folkevalgte organ, fremfor internasjonale organer man har liten demokratisk kontroll med, sier Liv Signe Navarsete.

Åpenhet vs fortrolighet

Også Frafjord Johnson mener at flere av de temaene OECD jobber med, bør bli gjenstand for debatt i Stortinget.

– Hva som skal kunne godkjennes som bistand for eksempel, er et så viktig politisk spørsmål det burde være debatt om det i Stortinget. Det er ønskelig med en mer åpen beslutningsprosess i OECD som gir større mulighet for offentlig debatt og belysning av spørsmålene, sier hun, og peker på at KrF tar opp nettopp denne problemstillingen i KrFs alternative utviklingsmelding som partiet nylig presenterte.

– Det er ikke unaturlig at en del forhandlinger må skje i fortrolighet før konklusjoner trekkes, men dette kan ivaretas for eksempel i den utvidete utenrikskomite, sier Frafjord Johnson, og utdyper:

– I likhet med mange andre organer kan sikkert OECD gjøre mer for å sikre størst mulig offentlighet rundt arbeidet, uten at det gjøres på en måte som undergraver beslutningsdyktigheten og nødvendig fortrolighet i sensitive forhandlingsfaser.

Navarsete og Sp mener det går på demokratiet løs, dersom man ikke får mer åpenhet rundt hva som foregår i de lukkede «forhandlings-rom».

– Spesielt i arbeidet med internasjonale handelsavtaler har vi jobbet mye med åpenhet om forhandlingene rundt slike avtaler, slik at både Stortinget og det norske folk får innsikt i hva man forhandler om og hva som blir konsekvensene av slike avtaler. Det samme prinsippet gjelder også for norsk utviklingspolitikk, sier hun.

– Når det er Stortinget som bevilger penger, må det være helt tydelig hvilke retningslinjer som ligger til grunn for bevilgningene, hva som er hensikten med disse retningslinjene og hvem som har utarbeidet disse.

– Om beslutninger fattes blant byråkrater i OECD og kjøres i gjennom Stortinget med liten grad av debatt, er dette en demokratisk utfordring, framhever Liv Signe Navarsete.

OECD og sannheten om virkeligheten

Rapporter og analyser fra OECD blir gjerne brukt som «sannhetsvitne» og kilde når status om ulike forhold i et land – også Norge – diskuteres. Det være seg om utdanning (PISA), arbeidsliv, produktivitet og økonomisk utvikling.

– OECD er med andre ord blitt et viktig instrument for norsk politikk. Er det uproblematisk?

– Det er i hovedsak positivt at OECD bidrar til å utarbeide felles råd for å bedre kvalitet og resultatoppnåelse på ulike sektorer, påpeker Hilde Frafjord Johnson. – Internasjonalt samarbeid og erfaringsutveksling er viktig, understreker hun.

– Her har OECD en viktig og positiv rolle, blant annet ved å gjennomføre «peer reviews», det vil si at andre OECD-land bidrar med eksperter til kritiske gjennomganger av enkeltlands politikk på forskjellige felter.

I Senterpartiet er respekten for OECDs ekspertise noen mindre.

– Man kan ikke opphøye OECD sine vurderinger som en objektiv sannhet, overordnet vurderingene og erfaringene til vanlige folk eller faglig ekspertise i Norge, sier Navarsete, og trekker OECDs PISA-undersøkelser om nivået blant skoleelever fram som et eksempel:

– PISA er et klart eksempel på farene ved å tillegge en organisasjon rollen som sannhetsvitne. PISA har fått en opphøyet status som det ikke er belegg for. Likevel har PISA og andre internasjonale tester fått legge premisser for norsk skole. Komplekse sammenhenger blir redusert til en score og et nummer i en tabell, der tall og statistikk brukes selektivt og ukritisk.

Makt og politikk

– Har OECD for mye makt?

– Ingen institusjon har monopol sannheten, og det gjelder i høyeste grad også OECD, sier Liv Signe Narvarsete.

– Flere peker på at OECD i stor grad har gitt anbefalinger i tråd med markedsliberalistisk teori. Disse teorienes svakheter har vist seg tydeligere de senere årene. Senterpartiet mener hvert land må gis mulighet til å føre en strategisk og langsiktig nærings- og handelspolitikk. Nyliberalistisk teori kan ikke parkere politikken og de folkevalgtes ansvar, sier hun.

Også Hilde Frafjord Johnson i KrF mener at man må være oppmerksom på at OECD ikke opererer i et politisk vakuum. Men Frafjord Johnson framhever like vel at OECD i all hoved sak gjør en god jobb.

– Etter vårt syn fungerer OECD i all hovedsak som et viktig og positivt organ i internasjonalt samarbeid mellom industriland. Både medlemsland og offentligheten må likevel være bevisst på at det ofte ikke er rent faglige råd som gis. Her som ellers preges ekspertutredninger og faglige råd av de ideologiske og politiske premisser som legges til grunn som forutsetninger for prioriteringer og utredningsarbeid. Derfor er det viktig med åpenhet rundt OECDs arbeid og offentlig debatt om OECDs virksomhet, sier KrFs generalsekretær Hilde Frafjord Johnson.

Liv Signe Navarsete mener Stortinget har et ansvar for å fremme åpenhet om hva som foregår i OECD og andre fora der Norge er «medlem».

– Hvor stor makt OECD får, avhenger av hvor mye nasjonal debatt man har i hvert land om anbefalingene fra OECD. Jeg merker meg at European Network on Debt and Development (Eurodad) rapporterer at hverken representanter fra sivilsamfunnet, utviklingslandene eller medlemslandenes nasjonale parlamenter har vært involvert i utarbeidelsen av nye retningslinjer for bistand.

– Dersom retningslinjer utformes nærmest i hemmelighet og deretter gjøres til nasjonal politikk, har OECD definitivt for mye makt. Her har vi på Stortinget et betydelig ansvar ved å sikre nødvendig politisk debatt og gjennomgang av OECDs anbefalinger, sier Senterpartiets utenrikspolitiske talskvinne.