OECD: Snekrer ny, europeisk bistandspolitikk nærmest i hemmelighet

Problemet er at verken nasjonale parlamenter eller organisasjoner har deltatt i arbeidet. KrFs generalsekretær og tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson er bekymret.

Ifølge den europeiske sivilsamfunnsorganisasjonen Eurodad er det snakk om de største endringene i OECD-landenes bistandspolitikk på 40 år.

Eurodad (European Network on Debt and Development) er et nettverk av 47 sivilsamfunnsorganisasjoner fra 20 europeiske land, som arbeider for styrke sivilsamfunnets innflytelse på handels- og bistandspolitikk. Målsettingen er å som de selv sier det, å bidra til «å utrydde fattigdom og sikre menneskerettigheter for alle».

Av norske organisasjonener som er med i Eurodad-nettverket finner vi Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Forum for miljø og utvikling og Slett u-landsgjelda (Slug).

OECDs utviklingskomité (DAC) vil i Paris i dag bli bedt om å godkjenne de nye reformene som ifølge Eurodad åpner for at spekter av «private instrumenter» skal kunne brukes som redskap for bistand. Om de nye bistandsinstrumentetene faktisk vil bli vedtatt på møtet i dag, er ikke sikkert. Men at OECD jobber med å utforme nye "bistandsinstrumenter" er det liten tvil om.

Møtes i Paris i dag

Nå skal bistanden privatiseres, og bistandspenger skal gå til eget og internasjonalt næringsliv blant annet som statlige subsidier og investeringer til vestlige selskaper som ønsker å satse i utviklingsland. Bistanden skal i sterkere grad bindes opp til betingelser, for eksempel i form av at giverlandenes næringsliv får kontrakter i mottakerlandet, skriver Eurodad.

Denne formen for bistand – såkalt «Tied aid», eller bundet bistand, innbærer gjerne at midlene er bundet opp til leveranser av produkter eller tjenester fra giverlandet. Binding av bistanden fratar samtidig mottaker muligheten til fritt å velge leverandør. Dette åpner altså opp for at for eksempel norske næringsaktør «får» store kontrakter i et utviklingsland som en del av den bistanden regjeringen yter til det aktuelle landet.

Generalsekretær i KrF og tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson, er bekymret for utviklingen. Hun liker dårlig at ny bistandspolitikk blir snekret sammen nærmest i hemmelighet innen OECD.

– Dersom det er riktig at det nå legges opp til økt binding av bistand gjennom en utvidelse av bistandsdefinisjonen, er det uheldig og et tilbakeslag for viktige prinsipper i internasjonal bistand, sier hun til Dagens Perspektiv. Men som de aller fleste andre, var heller ikke Frafjord Johnson klar over at OECD hadde en slik reform på trappene:

– Jeg tar imidlertid det forbehold at jeg ikke kjenner innholdet i forslaget utover det andrehåndskilder har formidlet. I OECD foretas slike forhandlinger og vedtak uten offentlighet og uten at Stortinget er trukket inn, påpeker hun.

«Hemmelig» møte

Det er ikke noe nytt at man ønsker å stimulere til næringsutvikling i fattige land. Det er opplest og vedtatt i de fleste faglige miljøer at næringsutvikling er avgjørende for vekst og økt velstand i alle land.

Det som gjør møtet i Paris spesielt er at de 36 OECD-landene er i ferd med å vedta et nytt felles regelverk for hva som kan forstås – og ikke minst budsjetteres og rapporteres – som bistand nærmest i hemmelighet. Det har vært liten eller ingen debatt om dette i de ulike landene. I Norge har regjeringen snakket om veivalg og justeringer i utenrikspolitikken, og antydet at våre egne interesser må ivaretas i større grad når man tenker bistand og utvikling. Disse «justeringene» vil konkretiseres i en egen stortingsmelding som er varslet i løpet av høsten.

Det er ukjent helt konkret hva OECD ønsker å foreslå. Men dersom det er snakk om å åpne opp for mer bundet bistand og å bruke mer bistandsmidler til næringsutvikling, kan det innebære for eksempel:

• Økning i mulig bruk av bistand til å investere i eller gi lån til private selskaper.
• At det stilles betingelser om at selskaper fra giverlandet skal få kontrakter for næringsvirksomhet hos mottakerlandet.
• At staten stiller økonomiske garantier overfor virksomheter som investerer i definerte prosjekter i utviklingsland
• Det kan også bety at en større del av de enkelte lands integreringstiltak for asylsøkere kan «føres» som bistand i statsbudsjettene.

Reformen har blitt designet bak lukkede dører i løpet av bare sju måneder, og detaljene i innholdet vil først offentliggjøres ved møtets slutt mandag, skriver Eurodad.

Sivilsamfunnet og representanter for utviklingslandene har ifølge Eurodad ikke deltatt i diskusjonene.

Det har heller ikke norske stortingspolitikere. Hilde Frafjord Johnson visste ikke om dette møtet før Dagens Perspektiv gjorde henne oppmerksom på det. Generalsekretæren i KrF, den tidligere utviklingsministeren og nestlederen i FNs barnefond UNICEF, mener det er feil at slike reformer nærmest utvikles i «hemmelighet».

– Dette illustrerer det KrF har kritisert i utviklingsmeldingen vi nylig presenterte. Vi er svært kritiske til den stadige utvanningen av bistanden internasjonalt. Definisjonen av hva som skal godtas som bistand er så viktig at det er en sak for Stortinget, ikke bare regjeringen. Det bør være åpenhet og debatt om slike spørsmål og ikke hemmelighold, slik vi sier i meldingen, sier Frafjord Johnsen.

Det er åpenbart urovekkende at slike kompliserte regler blir avtalt uten offentlig innsyn og debatt, skriver Eurodadpå videre på sine nettsider.

Organisasjonen roper et høyt varsku, og ber sivil samfunnet i hele OECD-området om å mobilisere.

– Potensialet for feil og utilsiktede konsekvenser er betydelig. Eurodad har fått en kopi av de foreslåtte reformene. Hvert element er svært sammensatt, men reglene vil tillate givere å bruke en større del av bistandsmidlene til å subsidiere eller støtte vestlig, privat næringsliv på bekostning av fattigdomsbekjempelse, skriver organisasjonen.