– Statens ansvar

Opposisjonen på Stortinget glir raskt inn i partipolitikken når den skal kommentere Gunn Marit Helgesens utfordring til rikspolitikerne om å sørge for en tydeligere prioritering av hva norske kommuner skal levere av velferdstjenester. Helgesen sa til Dagens Perspektiv forrige uke at for mye rettighetsfesting, øremerking og «statliggjøring» ødelegger kommunenes fleksibilitet og handlingsrom.

– Det er på tide med en prioriteringsdebatt for kommunesektoren, mener KS-lederen.

Dagens Perspektiv har spurt opposisjonens kommunalpolitikerne på Stortinget, om hva de mener om KS-lederens utspill.

– Statliggjøring ødelegger handlingsrommet

– KS-lederen rett i at for mye rettighetsfesting, øremerking og «statliggjøring» ødelegger kommunenes fleksibilitet og handlingsrom, mener Senterpartiet.

– Det er kommunepolitikerne som vet hvor skoen trykker lokalt. Øremerking og statlig detaljstyring fratar kommunene muligheten til å løse oppgavene ut fra det som er lokale behov, sier Senterpartiets kommunalpolitiske talsperson, Heidi Greni.

– Fra Senterpartiets side mener vi det er OK å øremerke nye tiltak som staten tar initiativ til å bygge opp, slik vi gjorde under barnehagereformen. Men overføringene til kommunene bør i størst mulig grad skje som frie midler til lokal prioritering. Det brukes alt for mye tid og ressurser i kommunene på rapporteringsregimer som kommunene pålegges for å innrapportere bruk av til dels små summer på spesielle områder, mener Greni.

Høyreside-strategi

SVs kommunalpolitiske talsperson Karin Andersen, mener KS-leder Helgesen er mer Høyre-politiker enn kommune-Norges talsperson når hun går ut og ber om en prioriteringsdebatt nå.

– Vi trenger et KS som sier i fra når det er for lite penger til å gi god kvalitet på velferd og skole. Det har vi ikke nå. Helgesen går musestille i Stortinget og her sier hun at det meste er OK, så lenge hennes parti styrer, sier Andersen.

– At hun så vil ha en debatt om hva vi skal kutte er vel en del av høyresidens strategi, der vi har råd milliarder i skattelette til Norges aller rikeste , mens vi skal diskutere om vi har råd til nok lærere og kommuner som faktisk gjør livet greit både for innbyggere og næringsliv. Å godta at kommunene skal levere B-kvalitet og la private som har råd skal kjøpe seg A-kvalitet er en strategi høyresida kjører nå for å få til kutt og for mer privatisering så mer av våre skattepenger blir kanalisert inn i private selskap, mener Andersen.

– Helgesen hevder å snakke på vegne av kommunene, og ikke som Høyre-politiker i denne saken. Regjeringen får jo også kritikk. Burde hun og KS vært enda tøffere i sin kritikk?

– Hun er politiker og må nok vedstå seg det, sier Andersen, og fortsetter:

– Ja, de burde være tøffere, fordi det er åpenbart at mange kommunale oppgaver er underfinansiert. Skal det gjøre inntrykk her, må KS-lederen snakke med klare ord og våge å si fra til sien egne også. Det må være ubehagelig at bekymringene ikke følges opp. Nå gås det stille i dørene og da glir budsjettene igjennom, mener Karin Andersen.

Stortinget må bli tydeligere

I Arbeiderpartiet er man enig med KS-leder Helgesen om at Stortinget bør prioritere hvilke oppgaver kommunene skal ha. Men heller enn å redusere antall tjenester bør Stortinget prioritere å gi kommunene nok ressurser, mener Ap.

– Ap har større, ikke mindre ambisjoner på kommunenes vegne. Kommunenes ulike roller henger sammen. Men fra Stortingets side må vi prioritere nok ressurser til kommunene slik at de kan levere de tjenestene innbyggerne forventer, sier Aps nestleder i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, Helga Pedersen.

Hun mener ikke at kommunene nødvendigvis må velge bort noe, men at de hele tiden må søke etter å gjøre ting mer effektivt.

– Kommunene bør ikke velge bort noe, men kommunene må hele tiden jobbe med å løse oppgavene sine på en effektiv måte og hele tiden se etter nye måter å løse oppgavene på. Der kan kanskje kommunene bli enda flinkere til å se over kommunegrensene og på hva man får til i andre kommuner.

– Staten må ta ansvar for å finansiere på en tilstrekkelig måte de oppgavene man mener kommunene skal løse, mener Pedersen.

– De siste årene har vist at det er politiske forskjeller mellom partiene på Stortinget når det gjelder i hvilken grad man prioriterer styrket kommuneøkonomi, sier Helga Pedersen.

– I tillegg har kommunene selv eiendomsskatt som mulig inntektskilde, påpeker hun.

LES MER:

• KS-leder Helgesen: – Vi trenger en debatt om hva kommunene skal prioritere
• Regjeringens svar på KS' utfordring : – Fornye og forenkle
• Fagforbundet om KS-lederen: – Merkelig tidspunkt

Kommunene prioriterer knallhardt allerede

Heidi Greni i Senterpartiet mener den prioriteringsdebatten KS-leder Gunn Marit Helgesen etterlyser allerede skjer i kommunene. Hver eneste dag. Og akkurat nå.

– I kommunene skjer prioriteringsdebatten nå. I disse dager behandler kommunestyrene budsjettene for 2017 og da kommer de ikke utenom prioriteringsdebatten siden de må finne inndekning for tiltakene.

– Jeg tror KS-lederens utfordring i større grad bør rettes mot oss rikspolitikere enn mot kommunepolitikerne. Ett eksempel er statsråd Jan Tore Sanner som lanserer effektiviseringsnøkler som han mener skal gi veldig store innsparinger. Problemet er at innsparingene forutsetter mer stordrift gjennom nedlegging av skoler og sykehjem. I realiteten mener han prioriteringen skal skje gjennom konsentrering av bosettingsmønsteret, mener Greni.

Karin Andersen er langt på vei er enig med KS-lederen når det gjelder de konkrete «budsjettpostene» hun mener blir kuttet, slik at flere kostnader veltes over på kommunene.

– Hvis KS-lederen kommer med en mer spesifikk kritikk angående finansieringen knyttet til brukerstyr personlig assistent (BPA) og særlig ressurskrevende tjenester, og regjeringens manglende oppfølging av akkurat de to ordningene, så er SV enig i den kritikken, sier hun, og påpeker eget partis politikk på området:

– SV vil styrke begge ordningen med henholdsvis 50 millioner til BPA og 330 millioner til ressurskrevende tjenester, nettopp fordi vedtak om rettighetsfesting må følges opp. – Det vi vedtar, må vi følge opp. Derfor må en bruke handlingsrommet vi har i budsjettene til det.

Hva skal ut?

– Prioritering handler om å velge bort noe. Har du eksempler på hva man i så fall bør vurdere å la kommunene slutte med?

– På de fleste områder dekker kommunene lovpålagte tilbud til innbyggerne, som skole, barnehage, helse og omsorg. Dette er tjenester som krever mellom 70 og 80 prosent av kommunebudsjettene. Antagelig er det på kulturområdet kommunene har størst frihet til å nedprioritere, men det representerer bare 3-4 prosent av kommunenes utgifter. Kultur og fritid er viktig for trivsel, gode opplevelser og identitetsbygging, så jeg mener det er lite klokt å kutte for mye ned på dette, sier Greni.

– Mer enn jeg tror kommunene skal anbefales å slutte med tiltak, mener jeg vi må forutsette at både kommuner og statlige virksomheter ser på kostnadsutviklingen innenfor ulike områder. For eksempel sliter kommunene med høyt sykefravær og klarer de å redusere dette, betyr det mye for økonomien, sier hun.

For Karin Andersen og SV er skattelette det første man burde prioritert vekk for å skape flere ressurser for kommunene.

– Skattelette til de aller rikeste bør vi slutte med. Det blir ikke arbeidsplasser av det og det er elendig disponering av penger. God skole og barnehage, god kvalitet på velferd er dyrt, men det lønner seg. Det er massiv forskning som viser det. Invester i barna så tjener både den enkelte og samfunnet mer.

– Vi kan heller slutte med en del byråkrati som kun måler ting som ikke er viktig. Slikt kan vi kutte ut.

Mer frihet?

– Bør storting og regjering bremse det KS opplever som detaljstyring, og heller stase mer på rammeoverføringer og såkalte «frie midler»?

– Dette er en vanskelig balanse. Alle har en ambisjon om at tjenestetilbudet skal være likeverdig i hele landet. Befolkningen vil ikke akseptere at det er for store forskjeller i kommunenes tjenestetilbud. Samtidig vil vi at det skal prioriteres lokalt hva man skal satse på, og da vil det bli forskjeller kommunene i mellom, sier Aps Helga Pedersen.

Senterpartiet og Greni mener kommunene trenger nasjonale rammer for de store, likeverdige oppgavene, men frihet til å definere hvordan ulike oppgaver skal løses.

– Vi skal ha likeverdige tjenester til innbyggerne. Det betyr at vi må ha nasjonale rammer som definerer innholdet i skolen og i eldreomsorgen. Altså på et overordnet nivå. Men det er feil å sette rammer for eksempel for hvor stor andel av omsorgstjenestene som skal skje i sykehjem, sier Heidi Greni.

SVs Karin Andersen lurer på hva KS-leder Gunn Marit Helgesen egentlig mener med «rettighetsfesting og detaljstyring».

– Mener hun at barn ikke skal ha rett til skole eller barnehage? At funksjonshemmede og syke skal ha færre rettigheter? Folk i Norge skal ikke ha ulike rettigheter på skole, helse og velferd utfra hvilken kommune de bor i. Det sier også høyrefolk i Stortinget, og da må de være ville til å betale for det, sier Andersen.

– Det er der Høyre-/Frp-regjeringen svikter, for de bruker de store pengene på skattelette. Det er all målingen som er detaljstyring.

På områder som næringsutvikling, kultur og samferdsel derimot, kan det være større grunn til å akseptere større ulikheter utfra lokale valg, mener hun.

– Dessuten må kommunene få en langt større del av totalkaka. SV foreslår å bruke i overkant av 6 milliarder mer til kommunene til neste år. Det må til for å ha rom til kommunenes egne prioriteringer utover minimum, mener Karin Andersen.

– Selvsagt skal vi lete etter effektive måter å drive på og ting en kan slutte med. På IKT-området burde det strømlinjeformes mye mer så systemene blir likere og kan snakke med hverandre, slik en nå gjør på byggesaksbehandling. På slike ting er det mye å hente, sier Andersen.

Kan generalist-kommunen overleve?

Grunntanken for norsk kommunal forvaltning er det såkalte «generalistkommune-prinsippet», der alle kommuner, uavhengig av størrelse, inntektsgrunnlag og beliggenhet, har ansvar for samme type oppgaver og disponerer de samme type virkemidler og har samme kompetansekrav. 


– Er det mulig å legge dette prinsippet til grunn i framtiden? Eller vil/bør generalistkommunen avgå ved døden?

– Kommuner må gjerne samarbeide om oppgaver og noen kan også ha avtaler med andre om å løse oppgaver helt. Generalist vil være hovedmodellen, men jeg tror med så stort behov for spisskompetanse vi vil trenge på flere områder framover, så vil det være behov for å løse mer med samarbeid. Eksempler på dette er juridisk kompetanse, IKT- kompetanse, klima- og miljøkompetanse, innkjøp og lignende, sier SVs kommunalpolitiske talsperson, Karin Andersen.

Helga Pedersen og Ap ser for seg at norske kommuner fortsatt skal styres etter «generalistkommune-prinsippet.

– Ap mener prinsippet om generalistkommunen skal videreføres. Vi ønsker ikke et A-lag og B-lag av kommuner ut fra hvilke oppgaver og ansvar de har. Over hele landet samarbeider kommuner også interkommunalt for å løse oppgavene på best mulig måte. Kanskje vi vil se en utvikling der kommunene i større grad enn i dag også samarbeider om velferdstjenester, sier kommunalkomiteens nestleder.