– Vanskeligere som kvinne? Forstår ikke spørsmålet

«Women as disruptive innovators» var temaet på Litteraturhuset torsdag under Oslo Innovation Week (OIW). Det ble debattert og fortalt historier om hvordan kvinner kan være katalysatorer for innovasjon, vekst og endring – og hvordan man, ved å inkludere kvinner i større grad, kan få til et samarbeid som vil skape positive ringvirkninger innenfor ulike bransjer.

Panelet representerte kanskje ikke fremtidens kvinnelige innovatører, men de som deltok kunne, gjennom sine erfaringer, dele historier om hvordan de har entret mannsdominerte bransjer og har satt innovative spor etter seg.

President i Professional Women's Network Norway (PWN), Bente Fjeldberg, forteller at PWN er en ledende medlemsorganisasjon som jobber for å fremme ressurser til bedrifter og profesjonelle kvinner. Det har organisasjonen gjort siden 1994.

– PWN Norway er dedikert til å hjelpe kvinner med et karriereløft. I tillegg tilbyr vi nettverksmuligheter. Vi arrangerer også månedlige events, sier hun.

Organisasjonen skal gi kvinner verktøyene til å utvikle, dele og oppnå resultater sammen. Som del av sammenslutningen av 24 internasjonale nettverk i 19 land, ønsker PWN å inngå partnerskap med brede og dynamiske grupper, for å hjelpe kvinner i deres profesjonelle liv.

– I 20 år har PWN Norway brakt kvinner sammen fra offentlig og privat sektor, og fra ulike bransjer og yrker. Målet er å etablere en arena for nettverks- og erfaringsdeling på et internasjonalt plan, sier Fjeldberg.

Ambassade-innovatør

Nederlands ambassadør til Norge, Bea Ten Tusscher, forteller at hun var heldig som kom inn i diplomatiet. Nederland hadde akkurat lempet på kutymen, etter at diplomatiet hadde vært forbehold jurister, historikere og statsvitere. Som språkstudent og kvinne fikk hun en sjanse, og grep den.

– Norge ligger langt fremme, i forhold til likhet mellom kjønnene sammenlignet med mitt hjemland. I Nederland jobber 77 prosent av kvinnene deltid, og vi har ikke deres glimrende barnehagesystem. Våre er dyrere og mindre praktiske, og fører faktisk til at det kan være økonomisk gunstigere å bli hjemme med barna. Vi har heller ingen kvinner med reell inflytelse i politikken. Det nærmeste vi kommer er at lederen for dyrebeskyttelsespartiet er en kvinne, sier hun.

Hun legger til at Nederland ikke er i nærheten av Norges 40 prosent-regelen, for kvotering i styrerommene i almenne aksjeselskaper.

Ten Tusscher forteller at kvinnene har blitt sterkere representert på ambassadene rundt i verden etter hennes inntog. Bare i Oslo er det i dag 19 kvinnelige ambassadører. 35 prosent er kvinner.

– Det er en viktig utvikling, ettersom kvinner har en ansvarsfølelse og et sunt forhold til risiko. Hadde bankbransjen vært dominert av kvinnelige ledere, er jeg ikke sikker på om bankkrisen hadde oppstått i det hele tatt, sier hun.

Når kvinner klatrer mot toppen i viktige bransjer og organisasjoner opplever de ofte urettmessig kritikk, mener hun.

– Kvinner har likevel mye å lære av menn. Vi kan lære av deres lekenhet og vilje til initiativ, og at de ikke tar alt så seriøst. I diplomatiet har vi klart å røske litt opp i systemet gjennom å skape endring, sier hun.

– Forsto ikke spørsmålet

Jagerpilot Marianne Mjelde Knudsens studietid besto blant annet av 12 timers arbeidsdager, som del av en steinhard utvelgelsesprosess. Kun de beste fikk bli jagerpiloter, og hun var den eneste kvinnen. Media var på henne kontinuerlig.

– Det var en tøff test, der jeg måtte vise at jeg holdt den standarden som var forventet av meg. Alle spurte om det ikke var vanskelig å være den eneste jenta. Jeg forsto ikke spørsmålet, sier hun.

Da hun fikk barn, måtte hun fortsette å fly for å beholde jobben. Det klarte hun. Da hun senere fikk tvillinger, gjorde hun det igjen. Men da hadde Forsvaret i mellomtiden utviklet seg til å bli en mer harmonisk organisasjon, som tok slike hensyn. Knutsen fikk en mer fleksibel ordning som muliggjorde å være mamma samtidig som hun skulle opp i lufta.

– Jeg måtte jevnlig være i lufta, men fikk til en ordning, der jeg fløy to dager i uka. Forsvaret var nå fleksibelt, og jeg var den som bidro til det. Det var ingen kommentarer eller dårlig stemning. Det ble gjort innretninger etter en dyktig pilot, slik at ting skulle kunne fungere, forklarer hun.

Knutsen forteller at forventningene hennes på forhånd var at hun måtte være dobbelt så god som de andre for å lykkes. I tillegg måtte hun opptre røft. Dette viste seg ikke å stemme. Hun ble vurdert på lik linje med de andre. Hun fokuserte i stedet på å finne sin rolle og identitet.

– Jeg ville vise andre kvinner at dette er mulig, så lenge du har tro på deg selv. Jeg ville knuse mytene. Det var ingen kvotering eller spesialbehandling. Jeg trengte ikke å oppføre meg som en mann. I stedet lærte jeg mye av forskjellene mellom kjønnene, og tilførte empati og omtanke til gruppa, forteller hun.

Om forandringene i samfunnet, og i Forsvaret spesielt sier hun at ulikheten mellom kjønnene gradvis minsker, og at Forsvaret ikke har hatt noe annet valg enn å tilnærme seg denne utviklingen på samme måte som resten av samfunnet.

Les mer om Oslo Innovation Week