Ytringsfriheten i arbeidslivet

Flere undersøkelser tilsier at «mange arbeidstakere og fagpersoner legger bånd på seg eller helt lar være å delta i den offentlige debatten. Det har vært en negativ utvikling de siste årene», skriver Bente Kalsnes. Illustrasjonsfoto: Selimaksan / iStock Photo

Synspunkt | Bente Kalsnes: Ytringsvett på jobben

Publisert: 18. november 2022 kl 08.18
Oppdatert: 18. november 2022 kl 08.18

Bente Kalsnes er førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania og medlem av Ytringsfrihetskommisjonen.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

 

SYNSPUNKT: Utredningen til den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen dokumenterte at ytringsfriheten generelt har svært gode vilkår i Norge. Likevel kan mye gjøres for å styrke og videreutvikle åpne og offentlige samtaler. Flere undersøkelser, samt innspill til kommisjonen tilsier at «mange arbeidstakere og fagpersoner legger bånd på seg eller helt lar være å delta i den offentlige debatten i kraft av sitt arbeid. Det har vært en negativ utvikling de siste årene».

Utredningen har et eget kapittel om ytringsfrihet i arbeidslivet, og her skriver vi om mange av utfordringene, men også mulighetene for å bedre ytringskulturen i arbeidslivet (se også Dagens Perspektiv nr. 31, 2022).

Blant utfordringene er at «… rollen som arbeidstaker medfører noen særlige begrensninger av ytringsfriheten som varierer etter hvilken bransje man jobber i. Jobber man for eksempel i helsevesenet, vil taushetsplikten være en nødvendig begrensning, mens sikkerhetshensyn vil legge begrensninger for hva ansatte i politi og etterretning kan ytre. Konkurransehensyn kan også utgjøre et legitimt grunnlag for å begrense ytringsfriheten. I tillegg følger det av ulovfestet rett at en ansatt skal opptre lojalt i et arbeidsforhold, noe som betyr at illojale ytringer kan begrenses».

Annonse

Ytringskultur

Flere av utfordringene handler om det vi kan kalle ytringskultur: «Ansattes ytringsfrihet har et sterkt rettslig vern. Problemet er praksis. Den reelle ytringsfriheten formes av langt mer enn lovverk. Holdninger, normer og hvilken praksis som dominerer en arena eller sektor, vil også prege hva enkeltmennesker velger å ytre seg om offentlig. Det er dette som former en ytringskultur og skaper et ytringsklima.

Når man skal forbedre ytringskulturen i arbeidslivet, er ikke straff og forbud veien å gå. Ytringsfrihetskommisjonen foreslår to plakater for å bevisstgjøre arbeidstaker og ledere om hvordan man kan utvikle ytringsvett på jobben:

Ytringsvett på jobben: Ni bud for arbeidstakere

  • Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon og internasjonale konvensjoner gir deg ytringsfrihet. Denne ytringsfriheten gjelder også når du er på jobb.
  • Ytringsfrihet skal bidra til en åpen og opplyst offentlig samtale. Meninger og fakta om faglige og administrative spørsmål er viktig for en slik opplyst samtale, også dersom arbeidsgiver oppfatter disse som uønskede eller uheldige.
  • Selv om arbeidsgiver har styringsrett, kan vedkommende ikke bestemme hva eller hvordan du skal ytre deg.
  • Som ansatt har du en ulovfestet plikt til å opptre lojalt og ikke påføre arbeidsgiver unødvendig skade. Andre bestemmelser som begrenser din ytringsfrihet, er bl.a. lovbestemt taushetsplikt, sikkerhets- og konkurransehensyn. Disse begrensningene skal alltid vurderes opp mot ytringsfriheten.
  • Ifølge arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver legge til rette for et godt ytringsklima. Be om opplæring i ytringsfrihet når arbeidsgiveren din informerer om lojalitetsplikt og omdømmeansvar.
  • Arbeidsgiver bestemmer hvem som kan uttale seg om hva på vegne av virksomheten.
  • Lojale arbeidstakere bruker sin kompetanse til å berike samfunnsdebatten.
  • Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen har en særlig sterk beskyttelse. Sett deg inn i bestemmelsene som gjelder for varsling.
  • Snakk gjerne fra levra, men la budskapet gå om hjernen og hjertet før du formidler dem.

 

Annonse

 

Ytringsvett på jobben: Lederens ni bud

  • Du skal kjenne lovgivning og rettspraksis som regulerer arbeidstakeres ytringsfrihet.
  • Du skal huske at ytringsfriheten er grunnlovsfestet, og i konkrete saker selv demonstrere at du er lojal til dine medarbeidere og grunnprinsippet for ytringer.
  • Du skal informere og gi opplæring også om arbeidstakerens ytringsfrihet dersom du informerer om styringsretten, lojalitetsplikt til virksomheten og den enkeltes omdømmeansvar.
  • Du har som leder, også etter arbeidsmiljøloven, et spesielt ansvar for å skape en god ytringskultur. En lav terskel for å ytre seg skaper en tillitskultur som kan forhindre at problemer vokser til varslingssaker eller unødige konflikter.
  • Du skal respektere at arbeidstakeren er en demokratisk borger som på egne vegne har rett til å delta i den offentlige samtalen. Lojale arbeidstakere bruker kompetanse tilegnet på arbeidsplassen til å berike samfunnets ordskifte. De viser lojalitet også når de fremmer forslag, motforestillinger og kritikk.
  • Du skal bruke kommunikasjonsavdelingen til beste for offentligheten, for eksempel ved åpenhet, raus tilgjengeliggjøring av informasjon og mer offentlighet enn det lovverkets minimumskrav forutsetter for offentlige eller private virksomheter.
  • Du skal unngå at en samtale med en medarbeider om offentlige ytringer kan oppfattes som en represalie.
  • Du kan gjerne gi støtte til arbeidstakere som står i et krevende offentlig ordskifte.
  • Du skal være varsom med å gi en jobbsøker negativ vurdering ut fra offentlig engasjement eller aktivitet i sosiale medier.

 

Referanser:

Ytringsfrihetskommisjonens utredning, NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale

Ytringsfrihet og varsling fra et arbeidsgiverperspektiv (FAFO på oppdrag for Fritt Ord)

Annonse

NOU 2022: 2 Akademisk ytringsfrihet – God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag.

Ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner (FAFO på oppdrag for KS)

Finn ledige stillinger på lederjobb.no