Synspunkt | Paul Moxnes: Personlighetstest? Trekk heller lodd!

Paul Moxnes er psykologspesialist og gjesteprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO). Han er tidligere blitt intervjuet av Dagens Perspektiv om magefølelser contra personlighetstester, noe også Espen Skorstad har uttalt seg om.

SYNSPUNKT: ­Det er 40 år siden jeg for første gang skrev om bruk av personlighetstester (selvutfyllingsskjema) til seleksjon. Overskriften den gang lød at Norge er et utviklingsland når det gjaldt psykologiske tester – i tro på at vi her hjemme ville bli bedre.

Rett person på rett plass?

Ti år senere dukket personlighetstesten PAT opp på det norske markedet. Selgeren, Wicklund-Hansen International A/S, reklamerte med at testen med mer enn 80 prosent sannsynlighet kunne finne rett person til rett plass.

Firmaet hevdet at det var rent lotteri å ansette folk uten å bruke slike tester. Det hadde skaffet seg en hjemmelsmann for denne påstanden ved å hyre inn en svensk psykologiprofessor som var villig til å gå god for PAT-testen.

En dag banket en journalist på døren min for å høre hva jeg mente om akkurat denne testen. Nå var vi vel ikke lenger et u-land?

Uttalelser og rettssak

Jeg sa at testen umulig kunne virke så godt som lovet. Det ville i så fall være en vitenskapelig sensasjon. Jeg sa også at det virket som om konsulentfirmaet bevisst brukte feilaktige påstander for å markedsføre testen sin – og at jeg ble syk og kvalm av at useriøse mennesker tjente penger på slike personlighetstester. Kunder som tok Wicklund-Hansens PAT-test, tok feil.

Ja ja, så dum kunne jeg være. Wicklund-Hansen International tok det ikke nådig. Etter forgjeves forliksmegling, stevnet testfirmaet både meg og journalistens avis for Oslo Byrett med krav om oppreisning og erstatning for rettsstridige og ærekrenkende uttalelser. Jeg tok det ikke på alvor, brydde meg ikke om å møte opp i det saksforberedende rettsmøtet. Men for sikkerhets skyld sendte jeg med advokaten et avisutklipp med en tidligere diskusjon om tester mellom Wicklund-Hansen og meg.

Rettsmøtet endte med rettsforlik. Forliket innebar at testfirmaet ikke fikk den oppreisning det hadde forlangt. Retten skrev at firmaet hadde tapt saken fullstendig. Firmaet måtte betale alle saksomkostninger. I dag tror jeg PAT-testen er borte fra markedet (eller selges under annet navn).

Psykologisk entreprenørskap

Mange år senere, rundt årtusenskiftet, satte psykologene Rudi Myrvang og Espen Skorstad i gang med et gedigent testarbeid som skulle bli til et norsk industrieventyr. Ikke ulikt det som skjedde da legen Torsten Almén la grunnlaget for nye røntgenkontrastmidler – som ble til en norsk verdenssuksess.

Ved å kombinere psykologi med moderne teknologi, skapte Myrvang og Skorstad tester som ble kjøpt opp av et amerikanske storselskap. Psykologer og HR kunne være vitne til en imponerende reise i psykologisk entreprenørskap, kombinert med moderne IT.

Forskerskepsis

Min rolle som forsker har i alle år vært å møte nye og gamle påstander med skepsis - fra Freud til Skorstad. Hva var det faglige grunnlaget for Skorstads suksess?

Legen Torsten Alméns kontrastmidler var faglig bunnsolide og virket hver gang. Er det også slik med psykologiske tester?

En rekke påstander

I intervjuet i Dagens Perspektiv 3. juni i år kommer Espen Skorstad med en del standpunkter det ikke er lett å dokumentere.

Han sier at:

• bruk av personlighetstest gjør at kvaliteten på ansettelsen blir vesentlig bedre.
• testene verken er perfekte eller ubrukelige, men et sted midt imellom.
• de reduserer faren for usaklig forskjellsbehandling.
• de skaper mangfold, rettferdighet og likebehandling.
• de er betydelig mer treffsikre enn andre vurderingsmetoder, slik som CV, tradisjonelle intervjuer og referansesjekk.
• de bør brukes fordi de som er kritiske til tester, sjeldent eller aldri har gode alternativer.
• de bør brukes fordi personlighet kan sees på som relativt stabilt over tid og situasjoner (sitat: ingen våkner på mandag som Mor Teresa og legger seg som Josef Stalin på fredag).
• de forteller oss noe om hvem personen er - og gjør oss i stand til å mene noe om den personen vi ansetter og hvordan vedkommende opptrer over tid og i ulike situasjoner.
• de blir litt som vaksine. Vaksiner er heller ikke perfekte, men de fleste vil være enige om at de hjelper.
• de bør brukes fordi rundt 25 prosent av ledelse kan knyttes til personlighet på tvers av ulike yrker.

Dette er store lovnader. Men til forskjell fra Torsten Alméns lovnader, er de kontroversielle blant fagfeller. Likevel selger de som hakka møkk. Slik er psykologien. Selv uten særlig vitenskapelig dekning, selger den godt.

Ledelse - 25 prosent personlighet?

Ta for eksempel Skorstads siste påstand om at rundt 25 prosent av ledelse kan knyttes til personlighet. Dette er en påstand det ikke er lett å dokumentere. Derimot er det påvist at personlighet og ledelse korrelerer med rundt 0,25 (Judge o.a., 2002) – i den samme forskningsartikkelen som Skorstad viser til.

Uttrykt i prosent betyr dette at det finnes rundt 6 prosent samsvar mellom personlighet og ledelse. Det er ikke stort, for hele 94 prosent forblir uforklart. I testenes verden finnes det likevel millioner som er villig til å kjøpe et så lite presist produkt.

Sådde tvil om personlighetstester

Fem år etter den nevnte artikkelen til Judge o.a., ble det publisert en skjellsettende artikkel i et anerkjent amerikansk tidsskrift. Der sådde fem amerikanske forskere og redaktører av forskningstidsskrifter i den øverste toppklassen sterk tvil om personlighetstestenes evne til å forutsi jobbsøkeres fremtidige jobbprestasjoner.

Disse fem forskere – som selv ikke hadde noen kommersielle interesser i psykologiske tester – fant at korrelasjonene mellom skårene på personlighetstester og viktige kriterier (for eksempel fremtidig lederatferd) i snitt bare lå på 0,10. Uttrykt som prosent var dette i praksis null. Testene var altså til ingen nytte for å finne rett person til jobben.

Elleve år senere, i 2018, kom en berømt amerikansk psykologiprofessor på besøk til Oslo. Oliver John het han, og spesialist i personlighetspsykologi var han.

Det virket ikke som han hadde kommersielle interesser av tester, for han la gratisversjoner av Big-Five-testen ut på nettet. I et intervju i studentavisen Universitas sa han at han brukte Big-Five-testen til å undersøke hvordan personlighet hang sammen med mange andre ting.

Med ansettelser for eksempel? Nei, «å bruke testen i en ansettelsesprosess ville han derimot ikke ha gjort», svarte han.

Som å spå i kaffegrut

Godt å høre for en som etter 40 års lesning av forskningslitteraturen om anvendelser av personlighetstester til seleksjon, har kommet til at det er bortkastet tid og penger. Du kan like gjerne spå i kaffegrut.

Men, selvfølgelig, personlighetstester som blir brukt til seleksjon, vil fortsette som før, antakelig mer enn nå. Men alternativer finnes. Det beste og mest rettferdige vil være – når kandidatene i sine søknader fremstår som kvalifiserte nok – å trekke lodd.

Det var hva Universitetet i Oslo gjorde i mange år ved opptak av psykologistudenter.