Synspunkt | Alf Christian Aarseth Grøtteland: Hvordan står det til med tillitsreformen i politiet?

­­Alf Christian Aarseth Grøtteland er lokallagsleder i Norges Politilederlag i Møre og Romsdal.

Lyst til å sende oss et innlegg? Adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Samfunnseliten var samlet under Arendalsuka. På agendaen stod en rekke temaer om tillitsreformen, men ingen av dem omhandler spesifikt politiet. I lys av at politiet er statens sivile maktapparat og de eneste som kan bruke makt i fredstid mot innbyggerne, så kunne det vært aktuelt å trekke inn politiet i debatten om tillitsreformen.

Tillitsreformen handler om hvordan lede offentlig sektor, og om å ivareta av forholdet mellom politikerne, myndighetspersoner og innbyggere.

Kloke politikere og politiledere lytter til hverandre, gode råd utveksles, og man spiller hverandre gode. Gjensidig dialog er et godt utgangspunkt for å løse problemer i samfunnet. Innbyggerne har privilegiet å definere om tilliten til forvaltningen er god nok.

Politiets arbeidsmetodikk har endret seg på få år, men vi sliter med å henge med i samfunnsutviklingen.

I prosjektet «Innbyggerstemmen» samarbeider politiet direkte med innbyggerne. Dette er et prosjekt fundert i tillitsreformen.

Formålet var at innbyggernes stemme skulle være en naturlig del av styring, utvikling og daglig oppgaveløsning i politiet. Utfordringen er at det knapt gjennomføres tilsvarende prosjekter i politiet. Det gis heller ikke økonomiske rammer til slike i politidistriktene.

Endret kriminalitetsbilde

Politiet, politikerne og innbyggerne står «ansikt til ansikt» med kompleks kriminalitet. Politiet gir stadig råd om hvordan forvaltningen bør rigges for å håndtere denne type kriminalitet.

Når politiet gir faglige råd, er det blant annet basert på kriminalitetsbildet som rammer innbyggerne våre. Politikere, innbyggere og politiet bør ha samme situasjonsforståelse av kriminalitetsbildet. Kriminelle blir stadig mer raffinerte. Utfordringen er at utviklingen innen kriminalitet skjer hurtig.

Arbeidslivskriminalitet skjer på tvers av kontinenter, og kriminelle aktører tapper fellesskapet for store verdier. Organiserte kriminelle opererer skjult innen svindel, tyverier, cyberkriminalitet, narkotikakriminalitet og utnyttelse av mennesker. Metodene for å skjule spor, blir stadig mer sofistikert.

• LES OGSÅ: Synspunkt | Alf Christian Aarseth Grøtteland: Tillitsreform - har vi ikke nok reformer?

Seksuelle overgrep skjer både fysisk og i den digitale verden. Digital bevisinnhenting blir stadig vanskeligere. Vi står i fare for økt bruk av kunstig intelligens i kriminalitet. Få vet hvordan kriminaliteten vil bli seende ut på sikt, og det gjør kriminalitetsbildet uoversiktlig.

I Møre og Romsdal benytter kriminelle seg av krypterte tjenester for å skjule spor. Blockchain-teknologi benyttes for å skjule pengestrømmer. Kriminelle «trikser og mikser» med selskapsstrukturer for mest mulig profitt. Enkelte profesjonelle aktører i samfunnet hjelper kriminelle med å skjule lysskye aktiviteter. Innbyggerne i fylket forventer at politiet er i stand til å gjøre noe med dette.

Tidvis står politiet maktesløs overfor kriminalitetsbildet.

Politiet vil både bekjempe kriminalitet effektivt, og ivareta trygghet lokalt og digitalt. Dette er selve kjernen i samfunnsoppdraget vårt. Politikerne har ansvaret for at politiet gis nødvendige forutsetninger til å håndtere samfunnsoppdraget. Spørsmålet er om politikerne klarer å innfri innbyggernes forventninger til politiet, og skape de forutsetningene som kreves for at politiet løser samfunnsoppdraget effektivt?

Tillitsreform på hæla

Tillit mellom innbyggerne, politiet og politikerne er helt avgjørende. Innbyggerne har tillit til at politiet forvalter polititjenesten på en god måte.

I det siste har vi sett flere eksempler på at politiske beslutninger blir gjennomført mot faglige råd fra politidirektøren og politimestre.

På Politisk kvarter hos NRK i forrige uke uttrykte Justisminister Emilie Mehl (Sp) hvor viktig det er at politiet gir faglige råd, mens Høyres stortingsrepresentant Sveinung Stensland mener at regjeringen ikke lytter til rådene. For noen dager siden kom nyheten om å åpne en ny tjenesteenhet i Sørumsand.

Beslutningen om å opprette Geiranger og åtte andre tjenestesteder ble fattet mot faglig råd blant annet fra Norges Politilederlag. Politimester Nils Moe i Trøndelag mener at tjenesteenhet i Meråker ikke er gjennomførbart. Ambisjonsnivået er fysisk tilstedeværelse i bygg. Norges Politilederlag mener at det er mer effektivt å bruke penger på å styrke eksisterende tjenester i politiet.

Politiet har mer behov for patruljer, etterforskere og påtalejurister, enn kontorer med begrenset åpningstid. Dette mener vi er detaljstyrende og lite tillitsvekkende. Dette går på bekostning av god styring av politiet, og representerer ikke tillitsreformen.

Det ble etablert et nytt bedragerisenter på Gjøvik av distriktshensyn, på bekostning av faglige råd fra Økokrim. Økokrim la til grunn effektiv kriminalitetsbekjempelse med de begrensede midler politiet har til rådighet.

Lite tillitsvekkende styring

I et tillitsperspektiv ville man som beslutningstaker i større grad lyttet til faginstansene, vært tilbakeholdne med egne ideer, og inntatt rollen som tilretteleggere, iverksetter og gjennomfører av effektiv politikk.

Da regjeringen ønsket å etablere politiutdanning i Alta, ble fagforeningene gjort kjent med dette gjennom en pressemelding på regjeringens nettsider. Dette skjedde kun dager før sentrale politikere lanserte nyheten i Alta.

Tillitsreformen i Norge forutsetter godt samarbeid med fagforeningene. En slik styring av politiet, hvor kommunikasjon uteblir, er lite tillitsvekkende. Kommunikasjon er helt avgjørende for en forvaltning basert på tillit.

Krever ansvarlige ledere på alle nivåer

Politiet og politikere bør spille hverandre gode, og som leder må man ta ansvaret og handlingsrommet som er gitt i lys av tillitsreformen.

Det ligger et ansvar fra toppledere og sentrale politikere å lytte nedover i forvaltningen, og gjennomføre nødvendige tiltak, endringer eller målsettinger som kreves. Dette er en sentral del av tillitsreformen.

Norges Politilederlags forslag om en langtidsplan for politiet, basert på politidirektørens faglige råd er et konkret forslag som møter sentrale intensjoner i en tillitsreform. Politikere som tar opp forslaget, og omsetter dette i handling, vil være på rett vei.

Hvem tar steget fra symbolsk tillitsreform til en reform med handling og innhold?

• LES OGSÅ:Synspunkt | Øystein Blymke: Et nærpoliti er ikke det samme som en nærbutikk