Synspunkt | Hans Morten Skivik: Moralsk stress – med døden til følge

­Hans Morten Skivik er direktør for Solstrandprogrammet i AFF, Norges Handelshøyskole.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Han beskriver hennes omsorg for de andre, på bekostning av seg selv. Han beskriver også skammen over å ha forlatt sine kollegaer i en krise for å begynne i det private.

Det handler ikke om egoisme, feighet, svak karakter eller det å rømme fra sine forpliktelser. Sannheten er at hun var alt for sterk alt for lenge, skriver han. Minnet om denne sterke historien vekkes når jeg leser om fenomenet «moralsk stress» i den nye boken til den danske forskeren og forfatteren Helle Hein, «En giftig stresscocktail, når stress skyldes mangel på mening».

Følelsen av svik

Hun peker på at når denne form for stress oppstår, er den moralske pliktfølelse erstattet med en personlig sviktfølelse. Du svikter ikke bare sluttbrukeren, faget ditt, eller dine egne profesjonelle vurderinger. Du svikter også deg selv.

Som regel er det dilemmaet mellom den faglige autonomien og virksomhetens ressurser som skaper den moralske utfordringen. Du vet hva som er riktig, men kan ikke følge ditt moralske kompass uten å bryte med virksomhetens regler, retningslinjer, budsjetter eller prosedyrer.

Moralsk stress har svært alvorlige konsekvenser, den rammer selvet. Konsekvensene ligner i svært stor grad på klassisk utbrenthet, inkludert dype depresjoner. Men moralsk stress kan også være mer subtil, utvikle seg over tid og sette seg i kroppen.

• LES OGSÅ: Synspunkt | Hans Morten Skivik: En giftig stresscocktail – når stress skyldes mangel på mening

Mens jeg leser boken, vandrer tankene mine fra Majken til min venn, lektoren. Han som har oppnådd Norges beste resultater på avgangseksamen selv om han underviser på en skole i Oslo Indre Øst, har nå bestemt seg for at nok er nok. Han er dypt respektert, og kanskje til og med elsket av enkelte av sine elever.

Han er en streng, grensesettende, omsorgsfull lærer med høye ambisjoner. Han snakker med den samme varmen om problemelevene som flinkisene. Han er læreren som henter elevene hjemme når de ikke kommer på skolen, og som i et helt yrkesliv har snakket varmt om sitt virke i klasserommet.

Jeg er ofte blitt fasinert av å lytte til hans innsiktsfulle løsninger på komplekse dilemmaer. Hver gang jeg har forsøkt å overtale han til å bli rektor, eller å forske og formidle sin kunnskap til den neste generasjon av lærere, har han på det sterkeste avvist dette. Han hører til i klasserommet.

Gnisten som slukner

I takt med endringer i norsk skole – med byråkratisering, kontortid, team-møter og mye mer – har liksom gnisten slukket, selv om han fortsatt bare er i 50-årene. Han har bestemt seg for å gå av som 62-åring. Til tider fornemmer jeg en «arbeidsrelatert depresjon» og oppgitthet over systemet.

Er også han rammet av «moralsk stress»?

Det er særlig arbeidstakere som er indre motivert i kombinasjon med et profesjonelt kall og høye ambisjoner, som rammes. De arbeider ofte med komplekse oppgaver, uten en klar problemdefinisjon og uten enkle og klare løsninger. De krevende utfordringene gir både mening og belastning – samtidig.

Paradokset er at dersom den krevende dimensjonen fjernes, forsvinner også den meningsbærende delen av arbeidet.

Moralsk dilemma

Siden symptomene på moralsk stress ligner på tradisjonell utbrenthet, er det enkelt å ty til de klassiske virkemidlene – som å skape bedre balanse mellom jobb og fritid, minne seg selv om at det bare er en jobb, forholde seg til det du kan kontrollere og la alt du ikke har kontroll over, å seile sin egen sjø, prøve mindfullness eller annen individuell oppfølging.

Ingen av løsningene løser det egentlige problemet, det moralske dilemmaet. I beste fall gir tiltakene symptombehandling, i verste fall gjør det vondt verre, mye verre.

Så hva er medisinen mot moralsk stress? Først det åpenbare: løsningen er å fjerne det moralske dilemmaet. Som vi vet, er det i mange sammenhenger helt umulig. Det vil derfor være klokt å bruke tid på å utforske, drøfte og sette de moralske dilemmaene på dagsorden.

Trenger modig ledere

Det krever imidlertid mot fra lederskapet, fordi det ofte kan minne om «kos med misnøye. Gjennom samtale og evnen til å akseptere opplevelsen av svik, kan det imidlertid innbys til felles læring.

Kan deler av dilemmaet løses uten at alt løses? Kan autonomien økes noe? Kan prosedyre-skjemaene være mindre absolutte i møte med unntakene?

Vi kan åpne et rom for de refleksive prosessene. Ved å minke noe av dilemmaet, kan også det moralske stress reduseres, og det innbyr til læring både hos fagpersonen, for lederskapet og for organisasjonen.

Moralsk stress kan forebygges

Moralsk stress kan også forebygges – det finnes vaksiner! Gjennom refleksjon og felles utforskning av potensielle krevende situasjoner før de oppstår.

I min verden kaller vi det veiledning. Noe som alle som har emosjonelt krevende arbeidsoppgaver burde, i det minste, ha tilbud om. Igjen ser vi at virksomheter velger dette bort i effektivitetens tjeneste. Tiden er overmoden for å revurdere dette.

Vi må sette moralsk stress på dagsorden og evne å skille denne formen for stress fra andre stressformer. Bare på den måten kan vi potensielt redusere moralsk stress i våre organisasjoner. Stress som i verste fall kan ha døden til følge både i metaforisk og faktisk forstand, både for sluttbruker og hjelper.

Tittelen til Helle Hein er derfor slående: En giftig stresscocktail, og jeg legger til: Med døden til følge?

Tenk at motgiften er så enkel.