Synspunkt

Balanse mellom tillit og kontroll er et tema som krever en dypere forståelse av menneskelig motivasjon, skriver Joel Wenæs Berge. Foto: marchmeena29 | iStock Photos

Synspunkt | Joel Berge: Hva skal vi gjøre med for mye tillit?

Norge har et av de høyeste nivåene av tillit i verden. Men i lys av DNBs avsløringer om utro ansatte i egne rekker og de mange politikerskandalene, kan det virke som om det er blitt for mye tillit i dette landet. Så, hva skal vi gjøre med det, spør Joel Wenæs Berge.

Publisert Sist oppdatert

­Joel W. Berge er postdoktor ved Institutt for regnskap, revisjon og rettslære ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. Portrettbilde av Berge på forsiden er tatt av Hallvard Lyssand.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: I kjølvannet av DNBs egne avsløringer om at deres ansatte stjeler og lekker interninformasjon, er det klart at DNB må ta grep. Sikkerhetsdirektør Anders Hardangen kommenterte funnene og sa at å ta innover seg risikoen for at betrodde ansatte utgjør en risiko, representerer «en ny måte å tenke på».

Ny måte å tenke på?

Typisk vil bedrifter som ønsker å redusere risikoen for opportunistisk adferd blant sine ansatte, ty til sterkere kontroll i form av intern overvåkning, incentivordninger, eller strengere straffer. Faktisk er denne formen for kontroll mer og mer utbredt ettersom ny teknologi gjør overvåking mer effektivt og billigere for arbeidsgivere.

Tankegodset bak denne tilnærmingen hentes fra klassisk økonomisk teori, der formålet er å gjøre opportunistisk adferd mindre attraktiv for selviske og egosentriske ansatte. Dette er en ren mekanisk tilnærming som bygger på antagelsen om at ansatte vil stjele så lenge det lønner seg for dem.

«Problemet med tillit er at det bærer med seg en sårbarhet for å bli utnyttet.»

Tillit er et begrep som ikke gir mye mening fra dette perspektivet. Essensen av tillit er jo at vi tror at de rundt oss er forutsigbart ærlige og uselviske. At selviske individer da skal forvente at andre er uselviske fremstår nærmest som et paradoks.

Til tross for dette, er det ikke vanskelig å se at tillit er et gode både samfunnet og bedrifter nyter godt av. Problemet med tillit er at det bærer med seg en sårbarhet for å bli utnyttet.

Kaste ut barnet med badevannet

Tillit er et skjørt gode. Det tar lang tid å bygge opp, men kan rives ned på et øyeblikk.

Dermed er det viktig at man ikke kaster barnet ut sammen med badevannet når man skal redusere risikoen for at tillit kan utnyttes. Balanse mellom tillit og kontroll er et tema som krever en dypere forståelse av menneskelig motivasjon.

Adferdsforskning peker på en skjult kostnad ved innføring av kontrollmekanismer i bedrifter. Økt kontroll kan få ansatte til å føle seg mistrodd, noe som igjen kan gjøre dem mer kyniske og selviske overfor sin arbeidsgiver. Med andre ord, tilliten brytes.

«Forskningen viser at ansatte som føler seg mistrodd, blir mer tilbøyelige til å opptre opportunistisk i oppgaver som ikke dekkes av interne kontroller.»

Den skjulte kostnaden ved å innføre kontrollmekanismer kan bli særlig stor dersom disse kun adresserer et utvalg av de ansattes arbeidsoppgaver.

I kunnskapsbedrifter, for eksempel, vil visse deler av ansattes arbeid være lett målbare, som antall utfakturerte timer, mens andre deler, som hvordan de forholder seg til interne etiske retningslinjer, er mindre målbare.

Forskningen viser at ansatte som føler seg mistrodd, blir mer tilbøyelige til å opptre opportunistisk i oppgaver som ikke dekkes av interne kontroller. Dette påvirker ikke bare de ansattes opplevelse av tillit; det kan også skade organisasjonskulturen ved at ansatte begynner å tolke ledelsens beslutning om kontroll som et tegn på at kollegaer ikke er til å stole på.

Hva er alternativet?

Problemet er ikke kontroll i seg selv, men budskapet det sender.

Forestill deg at din arbeidsgiver innfører programvare som overvåker ditt arbeid på datamaskinen for å sikre at du jobber hardt. Ville du følt deg mistrodd?

Kanskje ville du også tenkt at grunnen til innføringen var at dine kollegaer ikke jobbet hardt nok. Begge disse budskapene vil sannsynligvis redusere din motivasjon for å jobbe hardt.

«Problemet er ikke kontroll i seg selv, men budskapet det sender.»

Et alternativ kunne være å styre narrativet rundt hvorfor kontrollmekanismen innføres. Er fortellingen troverdig og bidrar til å styrke tilliten i bedriften, kan man unngå de skjulte kostnadene ved kontroll.

Dersom tillit er viktig, og det ikke er mulig å formidle et troverdig tillitsbyggende budskap bak kontrollbeslutningen, kan mer tillit – paradoksalt nok – være et alternativ til kontroll.

Ledelsen kan velge å spille med åpne kort overfor sine ansatte og erkjenne at til tross for muligheten for å utnytte systemet, stoler ledelsen på at de ansatte vil opptre ærlig og uselvisk.

Powered by Labrador CMS