Jarle Utne-Reitan: Hvem skal vi stemme på ved valget?

Jarle Utne-Reitan er nestleder Norges Politilederlag i Parat.

SYNSPUNKT. Nyhetssendinger og debattprogrammer er skremmende nå. Den nye administrasjonen i USA har endret sin utenriks- og sikkerhetspolitikk. Stadig nye utspill fra USA gjør at NATO-medlemskapet føles mindre trygt. Vil USA stå ved sine NATO-forpliktelser?

Landsmøtene må vedta stortingsvalgprogram tilpasset til den nye sikkerhetssituasjonen. En rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) peker på at Norges avhengighet av USA er mer usikker. Forsvarssjefen stoler på at USA vil oppfylle sine forpliktelser, men han uttaler at vi må «være bekymret, men ikke redde». Dette er bakteppet foran årets stortingsvalg.

Partiene startet arbeidet med sine valgprogram før presidentskiftet og før verdenssituasjonen ble mer urolig. Landsmøtene må tilpasse programmene til den nye sikkerhetssituasjonen. Sikkerhet og beredskap må prioriteres opp og da må noe annet få lavere prioritet.

Foran valget bør partiprogrammene gi tydelige svar på følgende spørsmål:

1. Styrking av totalberedskapen og politiet – hvor mye, hvordan og hvor raskt?

Totalberedskapskommisjonen fremhever politiets sentrale rolle i totalberedskapen. Politiet er ansvarlig for å opprettholde lov og orden, beskytte kritisk infrastruktur og sikre befolkningens trygghet, spesielt under kriser og krig. Kommisjonen understreker behovet for å styrke politiets kapasitet.

NPL har lenge tatt til orde for at politiet trenger en solid styrking av kapasiteten og en langtidsplan som sikrer effektiv, god og langsiktig styring av politiet. Det er ekstra viktig i den nye sikkerhetssituasjonen. Politiet må kunne forebygge og etterforske bruken av hybride virkemidler mot vår kritiske infrastruktur. Vi ønsker oss forpliktende formuleringer som følges opp med handlekraft etter valget. En sterkere prioritering av politiet, og totalberedskapen, er viktigere nå enn for bare få måneder siden.

2. Styrking av Forsvaret – hvor mye, hvordan og hvor raskt?

Det er bred enighet om at Norge må styrke Forsvaret og ta større ansvar for egen sikkerhet. Partiprogrammene er uklare om hvor raskt dette kan skje. Danmark har opprettet et forsvarsfond på 50 milliarder danske kroner for rask styrking av forsvaret. Norge bør gjøre noe tilsvarende. Det hjelper ikke å ønske seg en styrking av Forsvaret dersom styrkingen kommer for sent.

3. Norges forhold til EU i en endret verdenssituasjon.

Debatten om tettere samarbeid med EU om sikkerhetspolitikk er viktig. Fremskrittspartiet, KrF, SV, Rødt og Sp er i programforslagene mot norsk EU-medlemskap. Høyre, Venstre og MDG foreslår fullverdig medlemskap i EU for å få fulle rettigheter og plikter. Arbeiderpartiet foreslår et «vente og se»-standpunkt.

Partiprogrammene bør tydeligere si hvordan Norge skal forholde seg til EU i den nye sikkerhetssituasjonen. Skal vi søke medlemskap eller stole på EØS-avtalen og ulike samarbeidsavtaler? Når det gjelder EU-spørsmålet er det viktig at partier som ikke ønsker en tettere tilknytning kan tydeliggjøre hvordan sikkerhet og beredskap skal ivaretas internasjonalt i et nytt trusselbilde.

Landsmøtene

NPL er en partipolitisk uavhengig og nøytral fagforening for politiledere. Våre medlemmer er særlig interessert i forsvars- og beredskapspolitikk, men dette bør interessere alle foran årets valg. Medlemmene våre er delt i spørsmålet om EU-medlemskap og vi har rom for begge syn.

For å kunne ta informerte valg må partiprogrammene være tidsrelevante og ikke basere seg på en internasjonal, politisk situasjon som er vesentlig endret og som endres ytterligere dag for dag. Landsmøtene må vedta relevante stortingsvalgprogram som svarer tydelig opp disse spørsmålene.

Lykke til, landsmøtedelegater!