Cathrine Løchstøer: EUs nye forsvarsdebatt

Cathrine Løchstøer er forfatter og skribent og tidligere utenriksredaktør og Brussel-korrespondent i NRK. Hun har også vært ministerråd ved Norges EU-delegasjon.

SYNSPUNKT. Uten at han gikk i detalj, forsto franske TV-seere alvoret. Ikke som eksperter, men som franskmenn. Emmanuel Macron gjorde et retorisk grep som sendte dem rett tilbake til grunnleggeren av det moderne Frankrike, General Charles de Gaulle.

 – Jeg har en viss forestilling om hva sannhet er, begynte Macron.

Det var en parafrase over innledningen i de Gaulles krigs-memoarer, som begynner slik: «I hele mitt liv har jeg hatt en viss forestilling om Frankrike. Den er basert på både følelse og fornuft». De Gaulles memoarer har fortsatt status som bibel i Frankrike. Mange TV-seere forsto alvoret.

Sannhet er en verdi som må forsvares. Med dette utgangspunktet la Macron fram sitt syn på Trumps adferd, situasjonen Europa står i og sine forslag til hva som bør gjøres. Også dette med henvisning til en grunntanke hos de Gaulle slik han formulerte den i 1959: De to atommaktene kunne komme til å dele verden mellom seg.

Strategisk ensomhet

For de Gaulle handlet det om Europas strategiske ensomhet. Og det handler om det samme i dag, ifølge Macron. Med Trump som USAs president har den franske presidenten fått et utvidet politisk handlingsrom. Argumentasjonen for at europeerne må ruste opp og beskytte seg med sin egen kjernefysiske kapasitet er styrket bare på noen dager, etter at EUs stats- og regjeringssjefer sammen med Kommisjonen er blitt enige om å endre forutsetningene for budsjettregler og pengebruk i medlemslandene og i EU sentralt.

Den franske presidentens utspill er mottatt med interesse av de fleste europeiske alliansepartnerne. Ingen avviser at Trumps gjeninntreden i Det hvite hus endrer noe grunnleggende i forholdet mellom USA og Europa.

Macron vil at europeerne skal si farvel til verden av i går. På dette punktet – større europeisk selvstendighet i forhold til USA – har han vært konsistent i hele sin presidenttid. Men de Gaulles blandede omdømme blant alliansepartnerne har bidratt til å opprettholde en Frankrike-skepsis som har redusert nedslagsfeltet for franske utspill, selv lenge etter generalens død i 1970.

Macrons første presidentperiode dekket delvis Donald Trumps første presidentperiode i USA. Trump kritiserte allerede den gang de europeiske Nato-medlemmene og stilte nye krav til dem. Han viste i det hele tatt liten interesse for alliansens europeiske dimensjon. Trump-administrasjonen var mer opptatt av Stillehavsområdet enn av Europa, slik også Obama-administrasjonen etter Frankrikes mening hadde vært.

«Hjernedød» allianse

– Den operasjonelle siden av Nato fungerer. Men på strategisk og politisk nivå har alliansen et problem. Trump oppfatter de europeiske medlemmene som junior-partnere. Alliansen er hjernedød.

Dette sa Macron i et stort intervju med det britiske tidsskriftet The Economist i november 2019. Uttalelsen vakte oppmerksomhet. Den kom i forbindelse med at Nato trakk sine styrker ut av Syria, der de hadde støttet kurdernes kamp mot IS. Men uttalelsen hadde et mye bredere siktemål: Macron mente at Nato ikke lenger fylte noen fornuftig rolle sett fra Europa. Han ville ha en europeisk forsvarsindustri og et strategisk europeisk forsvarssamarbeid.

Frankrike ble pådriver for utviklingen av nye diskusjonsarenaer og opprettelsen av nye forsvarspolitiske fora i EU. Men det gikk tregt. Alle EU-land var ikke like sikre på nytteverdien av de nye initiativene, og de fleste innså at det var svært langt fram til noe forsvarsindustrielt kvantesprang på europeisk nivå. Tyskland var fortsatt helt uten ambisjoner på området, og de østeuropeiske medlemslandene mente de var best tjent med å holde seg til Nato og USA i denne sammenheng.

– Alle tiltak for å skape avstand mellom Europa og Nord-Amerika vil svekke den transatlantiske alliansen, men de risikerer også skape splittelse innad i Europa selv, sa daværende generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg. – EU kan ikke forsvare Europa, konstaterte han.

Stoltenberg uttalte seg like etter at intervjuet med Macron hadde stått på trykk. På dette tidspunkt hadde ikke Macron sluttet å tro at han kunne komme på talefot med Vladimir Putin. Macrons entusiastiske syn på muligheten for å utvikle et europeisk forsvarssamarbeid led også under hans sviktende forståelse av de øvrige europeernes totale mangel på tiltro til Putin.

Tysk gjenklang

En stor politisk sorg i Frankrike har vært at «EUs motor», samarbeidet mellom de to opprinnelige initiativtagerne til Unionen, har gått i stå de siste årene. Frankrikes fokus på forsvarsområdet har ikke skapt noen gjenklang i Tyskland. Men nå ruser motoren igjen. Det politiske omslaget i Tyskland vil gi kraft til de kommende debattene om veivalg i Unionen.

Sett fra fransk side er det ikke stor forskjell på kristelig-demokrater og sosial-demokrater i tysk sammenheng. Men i Tysklands tilfelle vil det kanskje være vanskelig å forstå hvorfor Macron demonterte de franske gaullistpartiet, gitt hans intense forsvarspolitiske og forsvars-industrielle engasjement. For det er som om han igjen siterer de Gaulle. I 1962 måtte de Gaulle overtale sine landsmenn til å innse at slaget om Algerie var tapt. «Pappas Algerie er ikke mer», sa generalen til sine landsmenn. «Se fremover».

Interessen for et nytt og intensivert forsvarssamarbeid i Europa på nær sagt alle plan har foreløpig ikke noe tydelig motstykke i en tilsvarende intens diskusjon om hvordan noe slikt vil påvirke Nato. Her ligger en stor usikkerhet, ikke minst for de europeiske Nato-medlemmene som ikke er medlemmer av EU.