SYNSPUNKT

U.S. President Donald Trump President Donald Trump holder opp en signert presidentordre som forbyr transkjønnede jenter og kvinner fra å delta i kvinneidrett,

Synspunkt: Blir mangfoldet igjen satt på reservebenken, mens enfoldet er på banen og skårer mål?

Maktskiftet i USA har ført til at flere, store internasjonale amerikanske selskaper har reversert sitt tidligere fokus på mangfold, likestilling, og inkludering. Dette skjer i en tid hvor både Norge og resten av verden har vært opptatt av mangfold og inkludering over flere år.

Publisert Sist oppdatert

Christian Heiberg er partner og daglig leder i Visindi Oslo. Dyveke Hamza er HR direktør og styremedlem, Nordic Office of Architecture.

SYNSPUNKT. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at toppen i norsk næringsliv fremdeles er preget av ensartethet, spesielt når det gjelder de øverste lederposisjonene. Vi må ikke glemme at mangfold er mer enn bare kjønn og etnisitet. Det omfatter også funksjonsevne, alder, religion, seksuell legning og sosioøkonomisk bakgrunn. Derfor er det viktig å reflektere over de potensielt alvorlige konsekvensene manglende mangfold i toppledelsen kan ha for samfunnsøkonomien og innovasjonskraften i næringslivet.

Den internasjonale kvinnedagen gir oss en anledning til å reflektere rundt hva som faktisk skjer med mangfoldet i norsk næringsliv, og det at vi ennå ikke har oppnådd lik representasjon i våre topplederroller og styrer. I annerledeslandet Norge håper vi at vi fortsatt kan se på mangfold ikke bare som en etisk utfordring, men som en nødvendighet for å oppnå bærekraftig vekst og innovasjon.

For norske virksomheter er det essensielt å forstå at en mangfoldig toppledelse ikke bare er en «verdiøvelse» – det er et økonomisk imperativ

Tiltaket som ga resultater

Norge har vært en pioner på mange områder når det gjelder likestilling i arbeidslivet. I 2003 vedtok vi verdens første lovpålagte kvotering av kvinner i styrer i allmennaksjeselskaper - minst 40 prosent kvinner i styrene. Lovgivningen, iverksatt for å bøte på den skjeve kjønnsfordelingen, har hatt effekt. Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporterer at kvinnene i 2020 utgjorde 40 prosent av styremedlemmene i de største norske aksjeselskapene – en betydelig fremgang fra tidligere tiår.

Men til tross for lovgivningen som omhandler styrer, er det fortsatt et betydelig gap når det gjelder etnisk mangfold. Nettopp dette gapet må vi ikke undervurdere. Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har bare 2,2 prosent av lederne i norske virksomheter flerkulturell bakgrunn, til tross for at innvandrere og deres etterkommere utgjør en betydelig del av arbeidsstyrken. Dette er et signal om at lovpålagte tiltak for kjønnsmangfold ikke nødvendigvis har blitt fulgt opp med tilsvarende tiltak for etnisk mangfold i styrene.

Mangfold er nøkkelen til innovasjon

Det er lett å anta at et homogent topplederteam vil kunne fatte beslutninger raskt og effektivt, og at heterogene team er bedre på kreativitet og innovasjon. I McKinseys «Diversity Matters» (2015) konkluderes det med at selskaper som har mangfold på toppledernivå, både når det gjelder kjønn og etnisk bakgrunn, har 35 prosent større sannsynlighet for bedre finansielle resultater enn virksomheter som ikke har det. Det kan være mange årsaker som virker inn på en virksomhets finansielle resultater, men McKinseys konklusjon i rapporten er tydelig: mangfold fører ofte til bedre beslutningstaking fordi forskjellige perspektiver utfordrer etablerte tankesett og belyser løsninger som ellers kan ha blitt oversett.

Innovasjon og økonomisk vekst er direkte avhengig av evnen til å tenke utenfor boksen – noe mangfold, hvis det ledes riktig, fremmer. For norske virksomheter er det essensielt å forstå at en mangfoldig toppledelse ikke bare er en «verdiøvelse» – det er et økonomisk imperativ. Selskaper som ignorerer dette, risikerer å bli hengende etter i en verden som stadig blir mer globalisert og kompleks. Det å tilpasse seg og forstå ulike markeder og kulturer er avgjørende for konkurranseevnen. Norske selskaper, som står overfor en stadig mer mangfoldig kundebase, mister potensial hvis de ikke anerkjenner og utnytter verdien av mangfold.

Det er avgjørende at norsk næringsliv ikke lar seg påvirke av den økende «trenden» med å reversere satsninger på mangfold som vi ser i enkelte internasjonale selskaper

Det er på høy tid at både offentlige og private virksomheter tar ansvar for å øke representasjonen av mangfold i toppledergruppene og styrene. En kombinasjon av styrket lovgivning og et mer bevisst valg av mangfold som en strategisk prioritet kan absolutt bidra til å oppnå dette.

Mangfold må integreres i lederrekrutteringsstrategiene og styrerekrutteringen, og selskaper må også aktivt arbeide med å bygge inkluderende arbeidskulturer som gir alle ansatte muligheten til å utvikle seg og nå sine potensialer.

Veien videre

Det er avgjørende at norsk næringsliv ikke lar seg påvirke av den økende «trenden» med å reversere satsninger på mangfold som vi ser i enkelte internasjonale selskaper. I Norge har vi de beste forutsetninger for å lede an i jakten på et mer mangfoldig og inkluderende næringsliv. Dette er ikke bare en kamp om rettferdighet, men en mulighet til å styrke konkurranseevnen. De organisasjonene som klarer å tiltrekke, beholde og fremme talent fra alle samfunnslag, vil stå sterkest i fremtiden.

Det er på høy tid at vi tar et skritt videre i jakten på et mer mangfoldig og representativt toppledersjikt i næringslivet. Mangfold bør fortsatt være en strategisk prioritet for fremtidig vekst og innovasjon i Norge. Vi håper at de internasjonale trendene som nå utvikler seg over Atlanteren ikke får rotfeste i norsk næringsliv og setter mangfoldet på «reservebenken» når det gjelder toppleder posisjoner og styreverv. Hvis det skjer, kan det få store negative konsekvenser for verdiskapningen i samfunnet vårt, og for landets økonomi.

Hva mener du?

Lyst å sende oss et innlegg? Send til: synspunkt@dagensperspektiv.no 

Powered by Labrador CMS