Maiken Furre: Samfunnets behov forsvant ikke med julepynten

Maiken Furre er HR-direktør i Canon Norge. 

SYNSPUNKT. Julen er over, og høytidens varme, raushet og fellesskapsfølelse ligger bak oss. En undersøkelse fra GaveFabrikken som ble gjennomført i forbindelse med julen i fjor, gir innsikt som fortsatt er svært relevant – også nå som julelysene er slukket.

Undersøkelsen viste at kun 7 prosent av oss planla å øke de veldedige bidragene i 2024, mens hele 21 prosent ville redusere dem. Ytterligere 21 prosent hadde ingen planer om å bidra i det hele tatt.

Bak tallene skjuler det det seg sannsynligvis en hard økonomisk virkelighet preget av høye renter og stigende levekostnader. Men når privatpersoner sine muligheter for å hjelpe krymper, blir næringslivets rolle desto viktigere. Ikke bare i høytidene, men hele året.

Tall fra Statistisk sentralbyrå forteller en inspirerende historie om det norske fellesskapet. Over 60 prosent av befolkningen deltar i frivillig arbeid. Hele 78 prosent er medlemmer av minst én organisasjon. Tallene representerer mer enn statistikk. Det er et symbol på den norske dugnadsånden. Fra idrettsbaner til sanitetsforeninger skaper frivilligheten trygghet, tilhørighet og samhold. Den årlige verdien av dette anslås til hele 78 milliarder kroner.

Interessant nok viser Frivillighetsbarometeret at 60 prosent av dem som ikke er frivillige kan tenke seg å bidra. Her ligger det et enormt uforløst potensial som næringslivet kan utløse gjennom både aktiv tilrettelegging og støtte.

Er det en ting som er sikkert, så er det at samfunnsbehovet er dynamisk og skiftende. Vintermånedene krever kanskje varme klær og husly. Sommeren kan handle om ferieaktiviteter for barn fra lavinntektsfamilier og skolestart representerer for mange en økonomisk utfordring for familier med stramme budsjetter. For å bidra hele året er det viktig at næringslivet har en helhetlig og fleksibel tilnærming til det å hjelpe andre.

Men la oss være ærlige. Samfunnsansvar handler ikke bare om veldedighet. Det handler også om verdiskapning. Moderne forbrukere, særlig yngre generasjoner, søker selskaper som gjør mer enn å maksimere profitt. De ønsker arbeidsgivere og leverandører som tar et oppriktig samfunnsansvar. Ved å investere i for eksempel lokalsamfunnet eller gjøre aktiviteter rettet mot vanskeligstilte grupper generelt, øker kundelojaliteten og man blir mer attraktiv for de yngste talentene. Engasjerte medarbeidere som får muligheten til å bidra til noe større enn seg selv, blir mer motiverte og produktive.

Bedrifter har mange muligheter til å ta et samfunnsansvar som strekker seg utover høytidene. Et eksempel er å tilrettelegge for at ansatte kan bidra til frivillig arbeid. En tilnærming som kan fungere godt, er å gi ansatte muligheten til å dedikere en arbeidsdag i året til frivillig innsats. Noe som gir de ansatte frihet til å velge hvordan og hvor de ønsker å bidra, enten det er i nærmiljøet eller gjennom nasjonale organisasjoner.

I tillegg kan bedrifter støtte initiativer som styrker samfunnet på lang sikt, for eksempel ved å gi unge kreative muligheter eller støtte lokale prosjekter. Det trenger ikke være komplisert – små grep kan gjøre en stor forskjell for både lokalsamfunn og de som mottar hjelpen.

Næringslivet kan være katalysator for positiv forandring. Hver bedrift som tar et oppriktig samfunnsansvar, inspirerer andre til å følge etter. Resultatet – en kjedereaksjon av sosial bevissthet. Det handler med andre ord ikke om å gjøre noe ekstraordinært i desember eller i forbindelse med påsken. Det handler om hvem vi kan hjelpe hvilken som helst dag gjennom året.