Ola Hedstein: Vil de nye kostrådene bety kroken på døra for norsk landbruk?

Ola Hedstein er gründer og partner i Rethink Food.

SYNSPUNKT: For å sette hele debatten om de norske kostrådene i kontekst:

Nylig kom Perspektivmeldingen for 2060. Vi skal bli flere eldre og det kommer til å sette et vanvittig press på velferdssystemet vårt. Samtidig spiser vi på oss flere livsstilssykdommer.

Det er derfor superviktig at vi spiser sunnere, slik at vi kan holde oss unna helsetjenestene til vi virkelig trenger dem.

Det er det store bildet alle utenfor matbransjen har i bakhodet når de tenker på nye kostrådene som ble lansert for et par uker tilbake.

Derfor virker det så rart for folk utenfor næringen at landbruket bruker så mye tid på å så tvil og være så sinte rådene.

For det har virkelig kokt i kommentarfeltene i de sosiale mediene til landbruket den siste tiden.

Vi skjønner at det virker urettferdig at staten kommer og peker på norske kjøttprodusenter som årsak til økende helseproblemer.

Kjøtt er jo ikke nødvendigvis usunt i seg selv. Det handler om riktig type kjøtt og mengde. Kjøtt inneholder mange viktige næringsstoffer og proteiner er som kjent kroppens byggesteiner.

Matbransjen har også gjort mange grep for å få maten sunnere.

Norsvin har over tid avlet frem norsk svinekjøtt til å bli magert. Vi snakker om en reduksjon på mange cm fett per kotelett.

Det pågår også et bransjeinitiativ for å redusere salt, sukker og fett i maten.

Men, saken er at nordmenn ikke spiser nok fisk og grønnsaker. Vi spiser for mye dårlig mat vi ikke har behov for, som snacks, sjokolade, boller og brus.

Det er ikke noe problem å få folk til å spise mer kjøtt. Mennesker elsker kjøtt.

Vi får vann i munnen når vi lukter stekt kjøtt. Ingenting gjør oss mer ville i bartene enn lukta av grillmat. Nam, nam.

Derfor trenger vi tydelige kostråd som får oss til å velge sunt.

Vann i stedet for brus.

Grove kornprodukter i stedet for kanelboller og skolebrød.

Mer grønnsaker, frukt og bær.

Så, betyr de kostrådene kroken på døra for norsk landbruk?

Vi mener nei. Av tre hovedgrunner:

For det første, det tar tid å endre vaner. Folk kommer ikke til å redusere kjøttforbruket sitt over natta.

For det andre, folk følger jo ikke dagens kostråd en gang. Det vil ta lang, lang tid før folk – om noen gang – kommer ned i 350 gram i uka.

Likevel, i vår kartlegging av Det norske matsystemet i 2035 er trenden tydelig. Melk- og kjøttforbruket kommer til å gå ned fremover.

Det tar oss til det tredje punktet: Norsk landbruk må finne nye markeder for produktene sine.

Vi tror det finnes mer enn mange nok som er villige til å kjøpe norske kjøtt- og melkeprodukter. Men vi tror ikke nødvendigvis alle de folka bor i Norge.

Vi tror det er mulig å demme opp for et fallende norsk marked ved å lage produkter til et internasjonalt marked.

Vi tror det er mulig å selge norsk høykvalitetsmat produsert etter de beste standarder av rene råvarer, rent vann, i ren norsk natur. Vi tror noen kundegrupper vil betale mange penger for slike delikatesser.

Så vårt råd til våre venner i landbruksnæringa: Pust med magen, hold dere unna kommentarfeltene og tenk heller på nye markeder som vil være villige til å betale for verdens beste kjøtt.

Vi i Rethink Food har spilt inn hva vi mener om både Perspektivmeldingen og de nye kostrådene i en ny podcastepisode, og du kan lytte til den her.