Synspunkt: Norge har en unik posisjon til å løse konflikten på øya Kypros

Trond Solvang gründer og fundraiser, deltids-beboer på Nord-Kypros. 

SYNSPUNKT. 

Åpent brev til utenriksminister Espen Barth Eide:

Mandag 4. november besvarte du, kjære utenriksminister, et spørsmål fra stortingsrepresentant Erlend Larsen omkring hva Norge kan tenke å foreta seg i forhold til den fastlåste konflikten på øya Kypros.

Ditt svar understreker at Norge slutter opp om FNs linje, samt at det må søkes en løsning med en helhetlig øy organisert som en føderasjon.

Få internasjonale diplomater kjenner historien bak forholdene på Kypros bedre enn deg. Din innsats som spesialrådgiver for FNs generalsekretær i perioden 2015-2017 ga deg en helt unik innsikt i den fastlåste konflikten, og ikke minst høstet du stor respekt blant alle som er opptatt av konflikten på Kypros.

Helt siden øyas greske og tyrkiske befolkning skilte lag i 1964 og senere da den greske militærjuntaen i 1974 forsøkte å kaste ut den tyrkiske befolkningene, har øya vært delt. Helt konkret har FN, EU og resten av det internasjonale samfunn ved flere anledninger forsøkt å forsone øya som en føderal stat. Dette i tråd med den gresk-kypriotiske befolknings drøm om «enesos» – en øystat hvor gresk-kypriotene har dominerende innflytelse og makt. Alle disse mange forsøkene har av ulike grunner mislykkes.

I ditt svar til stortingsrepresentant Larsen skriver du også at «de politiske lederne på øya … har hovedansvaret for å løse konflikten». Denne holdningen er preget av respekt og anerkjennelse av de lokale politiske, folkevalgte myndigheter på øya. 

Hvordan kan FN, EU og verdenssamfunnet for øvrig, konsekvent med denne holdningen av respekt for de lokale, ignorere den valgte politiske ledelsen på Nord-Kypros som i mange år har tryglet og bedt om å bli anerkjent som en selvstendig stat? Helt siden Nord-Kypros erklærte seg som en selvstendig stat i 1983 har dette vært deres hovedagenda. Riktig nok har de forsøkt å være positive til alternative løsninger, men disse har stort sett hver gang strandet på grunn manglende vilje fra gresk-kypriotene.

Kan du som norsk utenriksminister og som en høyt respektert diplomat i FN og på Kypros tenke deg å gjenoppta forhandlingene om en løsning av øyas 60-årige konflikt, men denne gang med en to-statsløsning, hvor Nord-Kypros kan bli anerkjent som en selvstendig stat?