Frode Solberg: Styredatabaser og styrelister er ikke det vi trenger!

Frode Solberg er høyskolelektor innen forretningsutvikling ved Institutt for rettsvitenskap og styring på BI i Trondheim. 

SYNSPUNKT. Vi har en rik og mangfoldig tilgang på dyktige kvinner og menn som kan gå inn i styreverv i våre private og offentlige virksomheters styrer. Mange av disse er lett tilgjengelig gjennom blant annet databaser og styrelister som vi nå har mange av. Dessverre er det er vel grunn til å anta at mage av disse kandidatene blir skuffet over ikke å bli bedt om å tre inn i et styre.

Det uomtvistelige faktum er at det er eierne som velger styret og det skaper noen utfordringer som nå må adresseres og diskuteres opp imot eiere og godt eierskap. Dette definert som god eierstyring og selskapsledelse.

Våre styrer trenger i langt sterkere grad å bli fornyet samt å bli «reelle styrer».

Vi har ca. 600.000 virksomheter og organisasjoner som trenger å ha kompetente styrer i Norge. Multipliser dette med 3 til 5 medlemmer så ser vi et bilde av et rimelig behov for styremedlemmer slik det er i dag.

Fornyelse av våre styrer i takt med tidens krav og behov er også sterkt nødvendig. I dag er snittalderen i våre styrer høy. Den er på rundt 54 år. Det er også anslått at det er flere styremedlemmer over 80 år enn under 30 år. I tillegg så er det jo vel kjent at det er menn (godt voksne sådan) som dominerer styrene.

Utfordringen fremover løses ikke alene gjennom bestemmelsen om kjønnsrepresentasjon, selv om det hjelper og er veldig bra. Nå i innledende fase av denne lovbestemmelsens ikrafttredelse er det vel ting som tyder på at mange eiere heller endrer vedtektene slik at de kommer under grensen for å måtte ta inn kvinner (2 eller færre i styret så slipper man det). Dette vil nok gå seg til over tid er det grunn til å håpe og anta, men det gjør seg ikke selv.

Noen momenter å ta med seg blir derfor: 

1) Hovedutfordringen i våre aksjeselskaper innenfor SMB segmentet er at vi har en eller få eiere som man kan anta i en viss grad er lite opptatt av, og har lav forståelse for, betydningen av et godt og aktivt styre. Det er nok slik at mange kanskje tenker om styret at det er noe man må ha sånn formelt sett hvis man skal ha et aksjeselskap (papirstyre), selv om vi egentlig ikke trenger noe slikt. Muligens finner vi nok majoriteten av våre styrer i aksjeselskap her. Det er her det må det jobbes med å få disse eierne til å se nytten av å etablere et godt styre til det beste for seg selv og virksomheten. Klarer man det da kan det være at noen vil gå til en database eller styreliste.

2) «Forgubbing» som ofte dekkes under begrepet erfaring. «Vi ønsker en erfaren styreleder», hva med heller å søke etter en kompetent styreleder? Erfaring kan være x antall års erfaring, men det kan også være 1 års erfaring gjentatt x antall år. Samtidig er det nok en viss utfordring i at eierne søker å holde fast i det som kan synes å være litt «trygt og godt». Dette fremfor å tenke fornyelse og kompetansetilførsel / utvikling. Her kan også manglende nettverk være en av flere forklaringer. Også her må vi tilskrive eiernes forståelse - nettverk - kompetanse som årsak til at man ikke tar kontakt med databaser og styrelister.

3) Våre offentlig eide virksomheter som i stor grad synes å rekruttere i en noe smal nisje av kandidater er en mulig faktor i manglende fornyelse. Dette burde med fordel blitt bedre belyst. Da med resultat at man fikk utviklet bedre rekrutteringsprosesser til våre offentlige eide selskap sine styrer. Om man i de tusenvis av offentlige selskaper som man har anvender databaser og styrelister utenfor sitt eget avgrensede «nettverk» er jeg usikker på og tvilende til.

4) Valgkomite er det en del virksomheter som har (ikke så mye i forhold til aksjeselskaper) gjerne i sameier - borettslag - samvirkeforetak - frivillige organisasjoner. Der foreligger der, etter min oppfatning, behov for en betydelig oppgradering og utforming av gode standarder for valgkomiteens sammensetning og arbeid. Å ha valgkomiteer som velges på tampen av et årsmøte, og gjerne med avgående styremedlemmer som medlemmer er en betenkelig og lite heldig løsning. Dette da også uten et klart definert mandat med en arbeidsprosess hjemlet i vedtekter og en god valgkomite - instruks skaper ikke fornyelse i nødvendig grad. Her brukes vel heller ikke databaser og styrelister i særlig grad.

5) Og sist, men ikke minst så handler det om deg som vil inn i et styre. Stå gjerne i en database og på en styreliste, men gjør noe mere. Vær offensiv og søk direkte kontakt med eier(e) der du vil inn i styret og hvor du mener du kan gi et godt bidrag. Vær deg selv bevisst på hva du med dine kunnskaper og ressurser kan tilføre denne virksomheten. Hva med ditt nettverk? Er du bevisst på det og trenger du å utvikle det videre? Vær heller ikke naiv og tro at du kan starte en styrekarriere i de «fancy» virksomhetene du har definert. Begynn litt i det små og bygg deg opp gjennom gode prestasjoner. Styreverv er et lederverv på øverste nivå og det krever en bevisst og aktiv rolle fra deg som person.

Det finnes sikker flere momenter som kan trekkes frem, men det som her er nevnt skulle vel gi en viss illustrasjon.

Ikke noe galt med databaser og styrelister, men det er nok et begrenset antall brukere av disse i forhold til hva det burde vært.

Det må fokuseres mye mer på eierne og styrenes forståelse av kravene til et godt styre og en god styrefunksjon nå på vei inn i 2025. Her må vi klare å få i gang en «dugnad» for styrefornyelse i våre styrer. Da vil vi etter hvert få skikkelig fart på og bruk av databaser og styrelister.

Lykke til!