Tor W. Andreassen: Ja til turistskatt – reiselivet må ta regningen

Tor W. Andreassen er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole. 

SYNSPUNKT. Reiselivsnæringen protesterer mot regjeringens forslag om turistskatt, men sannheten er at vi ikke har noe valg. Dersom Norge skal fortsette å være et attraktivt reisemål, må vi ta grep for å håndtere utfordringene knyttet til overturisme og belastning på natur og infrastruktur. 

En turistskatt på inntil 5 prosent, øremerket reiselivsrelaterte tiltak, er et nødvendig og rettferdig virkemiddel.

Populære destinasjoner som Lofoten og Geiranger merker allerede konsekvensene av en uregulert reiselivsbølge. Veier, ferger, turstier og avfallshåndtering er sprengt, og naturen lider under masseturismens vekst. Likevel er det kommunene og lokalbefolkningen som sitter igjen med regningen. Turister bidrar i dag i liten grad til å dekke kostnadene de påfører disse områdene, mens næringen nyter godt av økte inntekter. Dette er ikke bærekraftig, verken for økonomien, naturen eller lokalsamfunnene.

Reiselivsnæringen hevder at turistskatt vil ramme distriktene, men det er nettopp distriktene som trenger skatten mest. Kommunene kan bruke inntektene på reiselivsrelaterte tiltak som søppelhåndtering, offentlige toaletter og vedlikehold av natur og kulturminner. Dette vil styrke både kapasiteten og attraktiviteten til distriktene. 

Eksempler fra land som Italia og Spania viser at turistskatt fungerer. Venezia har i flere år brukt en besøksavgift for å takle overturisme og finansiere bevaring av kulturarv og natur. Norge bør lære av disse modellene.

Næringen frykter også at kommunene vil bruke midlene på andre formål, men dette kan løses gjennom en nasjonal administrasjon. For å sikre likebehandling, bør staten, ikke kommunene, stå for innkrevingen gjennom eksisterende skattesystemer, mens midlene øremerkes reiselivsprosjekter. Kommunene kan søke om støtte til spesifikke tiltak, noe som sikrer både transparens og rettferdig fordeling. Dette vil dempe bekymringen for kommunal misbruk og gi næringen større forutsigbarhet.

Argumentet om at turistskatt vil skremme bort turister, holder heller ikke. Norge er allerede et av verdens dyreste reisemål, men de som kommer hit, gjør det for å oppleve natur, kultur og kvalitet – ikke lave priser. En økning på 5 prosent vil neppe stoppe dem.

Reiselivsnæringen bør se på turistskatten som en investering, ikke en trussel. Dette er en gyllen mulighet til å sikre bærekraftig vekst og legge grunnlaget for en robust turistøkonomi som gagner både næringen og lokalsamfunnene. Å avvise denne løsningen er kortsiktig og uansvarlig. 

Norge er blant verdens vakreste reisemål, men denne statusen er ingen selvfølge. Naturen tåler ikke ubegrenset slitasje, og reiselivets langsiktige fremtid avhenger av at vi forvalter ressursene våre på en klok måte. Det er på tide at reiselivet selv tar ansvar – for naturens skyld, for lokalsamfunnenes skyld og for sin egen fremtid.