Direktøren og arbeidssøkeren: Motiverer og lærer av hverandre

­Hvis man har levd og jobbet noen år, så er det i alle fall én ting man lærer: Folk er forskjellige.

Det er i alle fall de to som kom sammen for å fortelle om vennskap og utfordringer under Dagens Perspektivs Arbeids- og velferdskonferanse nylig.

Lars Erik Lund er konserndirektør i Veidekke. Han kommer fra et møblert, norsk hjem, har god utdanning og en godt lønnet og vel ansett lederjobb.

Hani Alsosi, derimot, har en noe annen bakgrunn. Han flyktet fra Syria i 2016 og ble skutt og nesten drept da han krysset grensen til Tyrkia. Han kom seg på beina igjen, og videre til Hellas, før han kom til Norge i 2018.

Fra Syria er Hani utdannet elektroingeniør. Den utdanningen er ikke mye verdt i Norge. Så da tok han like godt en bachelor-utdanning i bygg-ingeniørfag. Men heller ikke det hjalp ham inn i det norske arbeidslivet. Hani har søkt over 400 jobber i Norge – og har ikke fått napp på noen av dem. De fleste søknadene har han ikke en gang fått svar på.

Var ærlig, ble ‘kjendis’

«Omforladelse. Unnskyld. Sorry. Beklager. Ordene triller ut av meg. Jeg tenker ikke lenger over hva ordene betyr. Om jeg mener det eller om ordene bare er en bekreftelse på det jeg selv føler; at jeg er i veien, et problem og en belastning».

Dette skrev Lars Erik Lund, Veidekkes konserndirektør for strategi og bærekraft, på LinkedIn på Verdensdagen for psykisk helse tidligere i høst.

Det var da gått drøye to år siden han første gang skrev om sin egen psykiske helse og depresjon på sosiale medier, og åpenheten hans blir lagt merke til. Han blir invitert til å snakke om psykisk helse på arrangementer, i aviser, magasiner, podkaster, på radio og TV. Han er en stemme som blir lyttet til.

Det få ledere på så høyt nivå i så store selskaper som snakker offentlig om egne psykiske lidelser. Etter det første innlegget i 2021, ble da også Lars Erik Lund kjendis nærmest over natten. Det samme året fikk han Åpenhetsprisen til Mental Helse.

• LES MER | Les Dagens Perspektivs lederportrett av Lars Erik Lund her.

Et «odd par»

Lars Erik Lund møtte Hani Alsosi gjennom et såkalt omvendt mentorprogram. Og etter hvert ble de «ekte venner». Og det er ingen overdrivelse å si at de to er et litt «odd» par på flere måter.

For mens Lars Erik tidvis sliter psykisk – med depresjoner og mørke tanker, noe han har vært åpen om i offentligheten, så er Hani «alltid blid og positiv». I alle fall ifølge Lars Erik. Hani er fotballdommer og spiller trompet på fritiden. Og nå er han i gang med å ta mastergrad i konstruksjonsteknikk.

Lars Erik er imponert over Hani, og mener det er en skam at norsk arbeidsliv ikke ser ut til å ha bruk for ham.

– Selv med det pågangsmotet og den livserfaringen Hani har, så velger altså norske virksomheter å ansette en ungdom fra Smestad, der en «litt hard russetid» er det tøffeste hen har opplevd …

– Vi rekrutterer i alt for stor grad etter formelle krav og referanser, og alt for sjelden etter potensial, mener Lars Erik Lund.

– I 2016 var jeg utrygg hjemme i Syria. Myndighetene ville tvinge meg til å gå inn i militæret. Så jeg flyktet til Tyrkia. Og etter på gikk jeg til Hellas, og kom meg videre til Norge, forteller Hani.

Turen var mer dramatisk enn som så. Han ble skutt på grensen mellom Syria og Tyrika. Men han kom seg over grensen, og kom seg etter hvert fra skuddskadene. I et år var han i Istabul og hadde ulike jobber. Så gikk han fra Istabul til Hellas.

Hanis historie forteller om en enorm motivasjon og pågangsmot, mener Lars Erik Lund.

– Mitt perspektiv på verden ble skapt på 70-tallet i Norge, sier han. – Hani er noe annet enn det man tror han er.

Starter i feil ende

Hani Alsosi forteller nøkternt om møtet med norsk arbeidsliv.

– Jeg fikk ikke godkjent papirene mine her i Norge. Så da tok jeg en bachelor innen byggfag. Jeg har søkt mer enn 400 jobber og vært i rundt 10 intervjuer. Men fikk bare avslag.

– Han har søkt jobber hos oss også …, skyter Lars Erik fra Veidekke inn.

– Vi er så opptatt av mangfold i norsk arbeidsliv, men likevel blir Hani oppfattet som å være annenrangs.

Lund mener man starter i feil ende.

– I Veidekke har vi 900 søkere til sommerjobber hvert år. Og det er to stykker som skal behandle disse søknadene. Så da blir det naturlig nok siling av kandidatene. Og den silingen går først og fremst på språk og karakterer.

– Hani kunne ikke norsk når han kom til Norge. Og han fikk en C på bacheloren sin, og blir dermed silt ut.

– Men det er jo en større prestasjon av ham å få en C enn det er for en norskfødt og få B? – Vi glemmer å se potensialet som ligger i folk, mener Lars Erik Lund.

– Vi må utfordre oss selv mer. Og være mer nysgjerrige. Og så må arbeidsgivere som mener at mangfold og inkludering er viktig, faktisk legge ressurser i rekrutteringsarbeidet.

Gir seg selv motivasjon

Veldig mange av oss hadde gitt opp, dersom vi hadde søkt 400 jobber uten å få napp. Det er ikke et alternativ for Hani Alsosi.

– Jeg gir aldri opp. Ok, jeg har fått 400 avslag. Hva kan jeg gjøre med det? Jeg må bare prøve videre. Kanskje får jeg neste jobben jeg søker. I alle fall den etter der igjen. Jeg gir meg selv motivasjon ved ikke å gi opp, sier han.

Han forteller at han kjenner mange i lignende situasjon – venner som har master som har gitt opp. Som sier at «vi vil aldri få jobb i Norge».

– Men jeg vil ikke høre på dem. Jeg vil ikke gi opp.

Hani Alsosi på Kringsjå i Oslo. Han er forballdommer på fritiden og jobber også mye frivillig. For eksempel under world cup i skiskyting i Holmenkollen, der han ordnet billetter til Lars Erik.

– Jeg tror Hani har en unik evne og en helt egen ambisjon, sier Lars Erik.

De to vennene kan midlertid røpe at Hanis stayerevne har gitt resultater. Nylig har han fått sommerjobb hos et entreprenørfirma. Og de som ansatte ham «er allerede overbegeistret», ifølge Lars Erik Lund. – De sier til meg at det er akkurat folk som Hani de trenger, forteller han.

Normaliteten blir smalere

– Jeg har jo opplevd at det har vanskelig med arbeidslivet i 30 år, sier Lars Erik, og viser til egne psykisk problemer. – Arbeidslivet kan være en vitaminpille. Men det kan også være noe som gjør folk syke.

Lars Erik Lund mener vi jobber feil med mangfold i dag.

– Vi må starte med å jobbe mer med inkludering. Bare se på Veidekke og byggeplassene. Fram til 2020 var alt tilpasset menn. Det var ikke skiftemuligheter for kvinner. Vi tenker at hindringer ikke betyr noe, men det gjør det selvsagt.

– Vi har laget oss en situasjon der normaliteten blir smalere og smalere. Det starter jo allerede i skolen. Folk skal helst kunne plasseres innenfor en eller annen boks. Hvis ikke opplever vi det som en risiko.

– Når Ole Erik Almlid sier at 9 av 10 trives i arbeidslivet, så har han jo ikke spurt de som ikke trives eller de som ikke er med i arbeidslivet.

Ikke lett å få snakke norsk

Det vanskeligste med å etablere seg i Norge er språket, mener Hani Alsosi. En ting er at det er vanskelig å lære for en syrer – like utfordrende er det å få muligheten til å snakke norsk.

– Det er ikke lett å snakke med andre her i Norge. Og uten å kunne snakke språket er det veldig vanskelig å lære det. I Tyrkia var det mye lettere å lære språket. Det var mange å snakke tyrkisk med hele tiden. Slik er det ikke i Norge, sier Hani – på mer enn godt nok norsk.

– Men jeg trives veldig godt i Norge, legger han lynraskt til. Han vil ikke være negativ.

– Jeg er veldig, veldig takknemlig. Dette samfunnet ga meg en sjanse.

Hani Alsosi og Lars Erik Lund holder jevnlig kontakt.

De møtes titt og ofte for en prat og en kopp kaffe. (Hani: – Jeg spør jo deg veldig mye om alt mulig).

Og de feirer 17. mai sammen (Lars Erik:– Da må han spise Kvæfjordkake).

Må tas grep

Lars Erik Lund mener det må tas noen grep – både fra myndighetene og arbeidsgiverne – dersom all praten om «mangfold og inkludering» skal bli noe mer enn, nettopp prat.

– For det første trengs det mer samarbeid på tvers, mellom arbeidslivet, myndighetene og de frivillige organisasjonene. Vi trenger et enda tettere samarbeid mellom Nav, arbeidsgivere og med frivillige organisasjoner som holder på med å hjelpe folk inn i arbeidslivet.

– Virksomheter har ansvar for å tjene penger. Men vi bør kunne se at ansvaret til en virksomhet strekker seg lenger enn bare å tjene penger. Vi klager over at vi ikke har nok folk. Vel, det finnes folk, framhever Lund.

Dessuten: Mentorprogrammer som inkluderer både ledere og folk som står utenfor arbeidslivet. – Det må alle ledere igjennom. Hvis ikke kan du stryke det punktet om at du er «veldig opptatt av mangfold», mener Lars Erik Lund.