Frykter ikke digitalisering – trenger kompetanse

ARENDALSUKA 2017:

YS Arbeidslivsbarometer for 2017 tar hvert år pulsen på norsk arbeidsliv. Mandag var det dags for ny pulsmåling i Arendal.

Forsker Marit Owren Nygaard fra Høgskolen i Oslo og Akershus la frem noen av funnene i Arbeidslivsbarometeret på et seminar på Arendalsuka tirsdag.

– Tilstanden i norsk arbeidsliv jevnt over viser at det har vært en god og stabil utvikling over tid, og ulike bransjer har lik opplevelse av mestring, men det er ikke en lik oppfatning når det gjelder kompetanseutvikling og trygghet, sier hun.

Les mer:

• Bemerkelsesverdig sunt og stabilt arbeidsliv

Undersøkelsen omfatter over 3000 respondenter og har blitt utført årlig siden 2009. Hensikten er å vise tilstanden og utviklingen i ulike bransjer.

Tallene viser at for alle de åtte bransjene som undersøkelsen ser på, er snittet for mestring rundt 7, av en skala fra 1 til 10.

Arbeidslivsundersøkelsen vil bli presentert i sin helhet på YS-konferansen 18.oktober. YS og AFI, Høgskolen i Oslo og Akershus står bak Arbeidslivsundersøkelsen.

Store sprik på kompetanse

Når det gjelder kompetanseutvikling er det imidlertid et mye større sprik i tallene. Her skårer bank, forsikring og finans 6,6 av 10, mens servicebransjen – definert som hotell, butikk og servering kommer helt nederst og skårer 5,5 av 10.

Kompetanseutvikling blir særlig relevant i lys av at mye tyder på at vi står overfor en omstilling i det norske arbeidslivet. Den teknologiske utviklingen skjer raskt. Nye digitale løsninger vil endre arbeidshverdagen til mange og i takt med dette må vi trolig tilpasse kompetansen. Undersøkelsen viser samtidig at mange foreløpig ikke føler seg berørt av digitaliseringen. De tror ikke at deres nåværende arbeidsoppgaver uten videre kan erstattes av en maskin. Et unntak er de som jobber med bank, forsikring og finans. Disse arbeidstakere tror i mye større grad at deres arbeidsoppgaver kan gjøres av en maskin eller digitalt.

YS-leder Jorunn Berland mener på sin side at selv om Arbeidslivsbarometeret viser at det stort sett står bra til på norske arbeidsplasser, må vi ikke la det bli en sovepute. Hun påpeker at barometeret forteller at de fleste ønsker en vanlig jobb med fast arbeidstid, og forutsigbare betingelser. I takt med at delingsøkonomien vokser og at en ny arbeidsmiljølov åpner for flere midlertidige ansettelser, mener YS at det haster å få avklart arbeidsgiver- og arbeidstagerbegrepet i norsk arbeidsliv.

– Det opplever jeg som det mest presserende å få avklart nå, sier hun og viser til at YS rettet en henvendelse til departementet der de ønsket en avklaring om dette begrepet allerede i februar i år, men har fått beskjed om at et svar på problemstillingen først kan ventes i november, altså etter regjeringskiftet.

Når det gjelder kompetanseutviklingen på norske arbeidsplasser sier Berland følgende:

– Den viktigste arenaen for kompetanseutvikling er på arbeidsplassene.Veldig mange opplever robotisering som en mulighet og ikke bare en trussel, da automatisering kan ta seg av rutineoppgaver og spesialistoppgaver, og dermed frigjøre tid for de ansatte.

Politikere uenig

Også politikerne som deltok på seminaret vektla kompetanseutvikling, men kanskje ikke uventet var de uenig om hvordan det sto til i norsk arbeidsliv.

Høyres Steffen Heggelund syns undersøkelsen i hovedsak viser at vi har et godt og trygt arbeidsliv, mens Arbeiderpartiets Jette F. Christensen, mener at tallene viser at det er større usikkerhet blant norske arbeidstakere. Begge er enige om viktigheten av arbeidstakers kompetanse.

– Vi vil gjøre det lettere å satse på kompetanse og har derfor satset på en «kompetansefunnordning» sier Steffen Heggelund, stortingsrepresentant for Høyre. Den såkalte kompetansefunnordningen dreier seg om økt skattefradrag for bedriftenes FoU-tiltak. Dette ble først ble lansert i 2001, men utvidet i 2014 og 2015, og har medført en utvidelse av grensen for maksimal støtte til 15 millioner.

Motdebattant Jette F. Christensen mener at mange som står i arbeid trenger faglig påfyll.

– Vi ønsker en storstilt kompetansereform i norsk arbeidsliv og den bør omfatte både de som trenger omstilling, og de som trenger grunnleggende hjelp til å forbedre lese og skriveferdigheter, sier hun.