Er det plass for seniorene i arbeidslivet?

Den eldste aldersgruppen er mest utsatt når virksomheter skal rekruttere nye og når de skal nedbemanne. For eksempel ser vi at flere virksomheter tilbyr sluttpakker som er særlig tilpasset de eldste medarbeiderne, ifølge Senter for seniorpolitikk.

Hvorfor er det slik? Hva vektlegger arbeidsgivere når de skal rekruttere nye medarbeidere? Hva tenker de om søkere over 55 år? Hvilke vurderinger gjøres, og er det forskjeller mellom ulike bransjer og yrker? Vil digitalisering og nye kompetansekrav kunne bidra til økt frafall fra arbeidslivet?

Dette skal det nå forskes nærmere på.

– Vi ønsker å gjennomføre et forskningsprosjekt som kan gi oss mer informasjon om, og økt forståelse for arbeidsgiveres håndtering av aldersgruppen 55+ i et arbeidsmarked som preges av omstilling, endring og digitalisering, sier fagsjef Roger Moen ved Senter for seniorpolitikk.

Seniorer bytter jobb sjeldnere

Tidligere er det avdekket at arbeidstakere over 50 år har lavere mobilitet i det norske arbeidsmarkedet – både i en landrapport om Norge fra OECD i 2013 og i en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse i 2016.

– Hvorvidt dette skyldes at eldre arbeidstakere ønsker å bli værende i eksisterende jobb, eller det er frykten for å bli avvist i jakten på en ny, ja det har vi ikke fullgode svar på. Men vi vet at norske ledere nøler med å innkalle søkere over 58 år til intervju, og at de foretrekker yngre arbeidstakere når ny teknologi eller nye arbeidsmåter skal innføres, sier Roger Moen ved Senter for seniorpolitikk.

Dette kommer tydelig fram i Norsk seniorpolitisk barometer 2019, og det finnes også undersøkelser fra Sverige som har avdekket diskriminering allerede fra 40- årsalderen når det gjelder rekruttering, forteller han.

– Det hevdes at aldersdiskriminering også forekommer ved ansettelser i Norge, sier Moen.

IA-avtalen

Målet med dette FoU-prosjektet er ifølge fagsjef Moen å få økt kunnskap om hvordan arbeidsgivere håndterer ulike omstillinger.

– Resultatene skal bidra til at vi kan utvikle nye strategier og tiltak som bygger opp under de politiske intensjonene om at flere skal fortsette lenger i arbeid. Dette er senest konkretisert i IA-avtalen for 2019-2022, der målet er å redusere frafall og «å legge til rette for at så mange som mulig skal jobbe så mye som mulig, så lenge som mulig».

Nå skal OsloMet ved Arbeidsforskningsinstituttet og NOVA «ta saken». Oppdraget har en økonomisk ramme på drøyt 1,3 millioner kroner og prosjektperioden varer fram til september 2021.

– Resultatene vil bli presentert på vår forskningskonferanse i oktober 2021, sier Roger Moen.