Mange tror de selv kan bestemme om de kan jobbe hjemmefra eller ikke
Det viser en ny undersøkelse om viser ny fleksibilitet og hjemmekontor fra HR Norge. – Det kan virke som om det enkelte steder har sneket seg inn en misforståelse rundt fri flyt av hjemmekontor, sier Even Bolstad, daglig leder i HR Norge.
Fire av fem arbeidsgivere opplever at arbeidstakere forventer mer fleksibilitet i arbeidshverdagen sammenlignet med før pandemien, viser undersøkelsen HR Norge har gjort blant over 340 av sine medlemsbedrifter.
55 prosent ønsker i stor grad mer fleksibilitet mens 31 prosent ønsker i svær stor grad, ifølge virksomhetene.
– «Hjemmekontor» er et begrep som egentlig har gått ut på dato, og fleksibilitet er den nye normalen, i hvert fall for de av oss som tilhører «laptopklassen», sier Even Bolstad, daglig leder i HR Norge, i en pressemelding.
– I praksis er arbeid en tilstand man befinner seg i, uavhengig av sted og tid, men det er viktig at fleksibiliteten ikke bare skal dekke egne behov. Når man er en del av et jobbfellesskap må fleksibiliteten være forenelig med alle, det kan være en vanskelig balanse, legger han til.
Forventer muligheter for hjemmekontor
Hjemmekontor er den vanligste formen for fleksibilitet, og har blitt stadig mer utbredt etter pandemien, da mange jobbet hjemmefra i lang tid.
I tillegg til undersøkelsen blant egne medlemmer har HR Norge gjennomført en arbeidslivsundersøkelse i samarbeid med Kantar med over 1000 respondenter. Begge undersøkelsene sier noe om hvordan arbeidstakere og arbeidsgivere ser på situasjonen med hybrid arbeidshverdag og hjemmekontorbruk.
HR Norges undersøkelse viser at normen for hjemmekontor er en til to dager i uka i de fleste virksomheter.
62 prosent av virksomhetene svarer at dette er alternativet som passer best for hvordan de praktiserer hjemmekontor.
– Det som viser seg å fungere godt for mange, er å ha maks tre dager per uke med hjemmekontor. Har du mer enn dette gjør det ofte at tilknytningen til arbeidsplassen og kollegaene dine blir dårligere. Man mister sosial kontakt, og det kan faktisk også påvirke kreativiteten i jobben, sier Bolstad.
Tror de kan bestemme mer selv
Et paradoks er at en del arbeidstakere tror de har langt større frihet til å bestemme selv.
16 prosent mener at arbeidsgiver ikke har noen regler for hvor mye man kan jobbe fra hjemmekontoret, og at man kan jobbe hjemmefra så mye man vil. Men bare tre prosent av virksomhetene svarer at de faktisk har en så fri ordning.
– Det kan faktisk virke som om det enkelte steder har sneket seg inn en misforståelse rundt fri flyt av hjemmekontor. Men det er altså til syvende og sist arbeidsgiver som bestemmer ut fra de behovene som virksomhetene har, sier Bolstad, og legger til:
– Ansattes forventinger er viktig å ta hensyn til, men det er også viktig at virksomhetene og de enkelte lederne ikke abdiserer fra den delen av ledelse som går på styring, det å gi forventinger og fastsette rammer.
Viktig for de ansatte å være i jobbfellesskapet
Bolstad viser til at det er viktig for de ansatte å være til stede i jobbfelleskapet, og minner om at noe av det som lider mest når ansatte forsvinner ut av jobbfelleskapet, er kunnskapsoverføring og kunnskapsdeling.
Konflikter får pågå altfor lenge, og det blir vanskeligere å bygge det limet som oftest er en del av en sterk kultur, viser tidligere undersøkelser fra HR Norge og Kantar.
– Det å ha en arbeidsplass og kollegaer å være sosial med og kjenne tilhørighet med er viktig. I tillegg er det vanskelig med god ledelse når de ansatte trekker seg unna for mye på hjemmekontor. Skal man være en god leder bør man være tett på, og det er veldig utfordrende når man bare møtes på skjerm uke inn og uke ut, sier Bolstad.
Det er stort sprik mellom hvor individuelt tilpasset hjemmekontorløsningen er utfra den enkeltes behov fra arbeidsgivers side og hva arbeidstakerne opplever. Hele 73 prosent av arbeidstakerne svarer at det er en felles policy som gjelder for hele virksomheten, mens bare 36 prosent av virksomhetene har en felles policy.
Få opplever at ordningen misbrukes
Ifølge undersøkelsen er det få som opplever at ordningen med hjemmekontor misbrukes. Både blant arbeidsgivere (59 prosent) og arbeidstakere (61 prosent) sier de fleste at ordningen blir praktisert innenfor de rammene som er gitt.
9 prosent av arbeidsgiverne oppgir imidlertid at arbeidstakerne tar seg til rette og har mer hjemmekontor enn de strengt tatt bør og har lov til.
Halvparten av virksomhetene i undersøkelsen sier de ikke har faste dager hvor de ansatte i sin enhet må møte fysisk på jobb. 21 prosent har én fast dag i uka, og 17 prosent to-tre dager i uka.
De fleste arbeidstakere (63 prosent) og de fleste arbeidsgivere (72 prosent) er fornøyd med dagens hybride arbeidsmodell.
Men alle er ikke fornøyde. 1 av 5 arbeidstakere synes likevel det er en svært dårlig eller ikke optimal løsning (11 prosent). 9 prosent av både arbeidstakere og arbeidsgivere sier at det er en dårlig løsning.
Hvis man praktiserer høy grad av fleksibilitet, mener Even Bolstad det kan være viktig med én fast dag på kontoret hvor de ansatte møtes. Utfordringen er at noen vegrer seg for å ha for mange regler ettersom behovene er individuelle, samtidig som andre opplever det som utfordrende at kollegaene er for mye på hjemmekontor. De trenger og ønsker å treffe kollegaene.
Generasjon Z: What´s in it for me
Ifølge undersøkelsen fra HR Norge har gjort, mener 76 prosent av arbeidsgiverne at generasjon Z – det vil si arbeidstagere som er født fra rundt 1990 til rundt 2010 – krever mer fleksibilitet og mer tilrettelegging for individuelle behov enn andre generasjoner.
65 prosent mener også at denne aldergruppen er opptatt av balanse mellom jobb og fritid, og 64 prosent mener den nye generasjonen arbeidstakere er opptatt av læring og muligheten til å utvikle seg.
Bare 7 prosent av virksomhetene mener denne generasjonen ikke skiller seg ut når det kommer til nye og andre forventninger til arbeidslivet.
I de individuelle svarene sier virksomhetene blant annet at generasjon Z er mer opptatt av rettigheter enn plikter, mer opptatt av hva arbeidsgiver kan gi de enn hva de kan tilby arbeidsgiver og har høye forventninger til lønn og at arbeidsgiver er til for dem.
– Det er interessant å merke seg at det virker som kravene om fleksibilitet og en tankegang om what’s in it for me er blitt mer utbredt. Det er imilertid et paradoks at skal fleksibilitet fungere, må man ha mer oppfølging og leveringskrav. Det er ikke sikkert at de yngre generasjonene har tatt inn over seg at økte forventninger til leveranser går hånd i hånd med økt fleksibilitet, sier Even Bolstad.